Da har jeg omsider fått lese en hel bok av Murakami, som "alle" har lest noe av - utenom jeg (har jeg følt). Jeg sitter imidlertid igjen med noe blandete følelser..
Først litt om boka
K er forelsket i sin beste venn Sumire, en potensielt kommende forfatter som ser på K som en god venn, men ikke noe mer. Sumire, derimot, faller fullstendig for Miu, en kvinnelig, gift vinimportør som ikke lenger klarer å elske noen pga en traumatisk hendelse da hun var student. Sumire setter forfatter-karrieren på vent og begynner istedenfor å jobbe for Miu som hennes personlige assistent.
Sumire og Miu reiser på en utvidet forretningsreise til Europa ifm vinimporten og avslutter turen med en ferieuke på en gresk øy like utenfor Rhodos. Her forsvinner Sumire som ut av løse lufta, og Miu kontakter K for hjelp. Miu vet at Sumire og K er veldig nære venner og setter sin lit til at han kan finne ut hvor hun har hatt veien.
Min evaluering
 |
| Haruki Murakami |
Boka er en trekanthistorie, og er sannsynligvis tragisk. Men den føles ikke tragisk! Det brukes masse ord om følelser, stemninger og ikke-returnert kjærlighet, men jeg kjenner aldri på noen smerte.
Jeg lider aldri med K, som i all hovedsak er "jeg" personen i boka. Jeg synes aldri synd i i Miu, selv om hun hadde en traumatisk hendelse i studietiden som gjorde alt håret hennes hvitt. Og Sumire? Vel, Sumire er interessant. Den mest interessante i persongalleriet, og også hovedpersonen i boka selv om det ikke er ut fra hennes ståsted boka er skrevet. Sumire skifter totalt fokus når hun begynner å jobbe for Miu. Hun setter hele det gamle livet sitt på vent. Hun klarer ikke lenger å skrive, hun slutter å røyke og hun begynner definitivt å kle seg bedre og sminker seg til og med iblant. Og så forsvinner hun. Sporløst...
"Elskede Sputnik" handler om tilstedeværelsen og fraværet av mennesker og hvordan fraværet kan være tilstede i hver nyanse av livet. Den er nok både trist, deprimerende og poetisk - og slutten er intet mindre enn ganske så surrealistisk, men den griper meg ikke. Det er litt rart, for Murakami skriver igrunnen veldig godt, men han evner likevel ikke helt å virkelig avslutte boka. Den henger liksom der... og gir meg en "jahaja, ok - var det alt"-følelse. Kanskje jeg bør gi Murakami nok en sjanse? Jeg skal tygge litt på den.
Min rating
Forlag: Pax
Språk: Bokmål
ISBN: 9788253033945
Utgitt: 2011
Sider: 248
Format: Innbundet
 |
| Loves me ... NOT? |
.
Hei! Jeg hadde litt samme opplevelse som deg. Litt kjedelig og dryg, men ikke helt uinteressant heller. Jeg har skrevet om den her:
SvarSletthttp://knirk.no/2010/03/elskede-sputnik/
Ha en fin helg!
Heisan, ja ikke sant! Leste anmeldelsen din nå, jeg er veldig enig. Murakami skriver veldig godt - og det er nok en veldig god oversettelse - men det er ikke noe der som virkelig griper meg. Som får meg til å sette pris på poesien i det hele. Egentlig ganske merkelig, for alt ligger til rette for at dette skal bli bra. Det var jammen en annerledes erfaring! ...som jo er interessant i seg selv :) Jeg tror det skal gå litt tid, så skal jeg prøve Murakami igjen. Kanskje ;)
SlettEr enig med deg i dine leseopplevelser av denne boken. Den grep heller ikke tak i meg. Herlig å se at du mener det samme. Leste den i 2010 og den fikk terningkast 3 også hos meg.
SvarSlett