Bokanmeldelse - "Slipp håndtaket når du vrir" av Tor Åge Bringsværd

En særdeles selsom og absurd opplevelse! Denne boka likner ikke noe som helst, og bør derfor nytes - helst i schizofrent selskap...

Fortelleren i "Slipp håndtaket når du vrir" heter Jeremias, og han er i utgangspunktet et menneske.. men opptrer like ofte som katt, isbjørn eller eventuelt ku... Notatene hans skal etter sigende være funnet i Amazonas og er redigert for utgivelse av forlaget. Hvor forfatteren befinner seg, er det ingen som vet...

Det man imidlertid vet, sånn rimelig i starten av boka, er - at bokhyller kan være skumle! Bokhyller kan rett og slett romme sorte hull, og dem skal man ikke kimse av! Og bak et sort hull er det ingen som vet hva som venter! Det lærte vennene til Hugo, eieren av bokhylla, da de helt uforvarende kom for nære - og endte opp i et parallelt univers, som kyr!

"Multiverset er fullt av hull. Slik er det bare. Alle alternativer har flere utganger. Det gjelder bare å finne dem. Eller enda bedre: Vite hvor de er.

Det første jeg oppdaget var at jeg hadde hale - og at jeg var i ferd med å klatre ned fra et høyt tre med hodet først... Kroppen var min gamle, fete. Men dekket av pels istedenfor hud... Og nesen var byttet ut med en snute."

Jeremias, Hildur og Jensen (en hund, i all hovedsak) er utvalgte individer til å bidra i kampen mellom Den Navnløse (som er god) og Fienden (som er Mørket, Ondskapen). Jeremias og hans to venner er de eneste som kan redde verden. Men hvordan de skal oppnå det, og hvilke regler som gjelder, får de aldri greie på. Dermed blir fortellingen en eventyrreise som beveger seg i alle retninger og hvor ingen assosiasjon eller omvei blir for lang. Og ikke noe parallelt univers - eller multivers - blir for underlig eller rart med tanke på hva de skal utrette. Ved hjelp av sorte hull drar de tre vennene mellom parallelle virkeligheter og med skiftende kroppsformer for å konfrontere Mørket - eller fienden.

Boka er en underlig fabel-fantasi, og temmelig absurd. Jeg klarer ikke helt fri meg fra at dette er Douglas Adams' gjennkjennelige flåsete språk og banale, men virkningsfulle morsomheter. Hva med Gud representert som en eksentrisk gammel dame i rød poplinsfrakk, som også tar alternative skikkelser som brennende ripsbusk, indisk elefant eller moskusku? 

Ingenting er for sært for Bringsværd, men det fungerer! Faktisk utrolig godt! Muligens fordi absurditetene inneholder reelle problemstillinger som vi står overfor i dagens samfunn - som rasisme, intoleranse, dyremishandling, sjåvinisme, forsøpling, artsutryddelse, krig og elendighet. Det er en naiv fortelling. Det er en hysterisk sprø bok. Er du klar for noe helt annet, og har tid til å bli revet med - ja da syns jeg jammen du skal gi denne et forsøk. Velkommen inn i en gal verden :-)

"Du er den eneste som ser oss slik", snøfter samtaleterapeuten min og vifter irritert med halen. "Men hvordan ser du på deg selv? Hva tror du at du selv er?" Han begynner å bure. Han dunker hodet mot den klumpete maskinen sin og burer så han nesten stanger horna fast i skrivebordet. Så samler han seg igjen, sveiver i gang datamaskinen og rynker pannen, fester en skrivestang til klovnen og ber meg fortelle.

Jeg velger å tie bom stille. Noe min terapeutiske okse merkelig nok hadde forståelse for, og i stedet for å gå fullstendig berserk, ga han meg ny time i neste uke."

.