lørdag 7. juli 2018

Gavepakke til oss bibliofile :-)

Bokbloggere på litteraTUR er alltid kjekke å følge. Det drypper nemlig litt på oss andre lesere etter hver en slik tur. Denne gang er det Bokstavelig Talt som har vært på dypdykk hos bokhandlere i Hay-on-Wye, en liten by på grensen mellom Wales og England. Ei av bøkene derfra falt jeg fullstendig for og måtte bare ha. Sjelden har ei sakprosabok vært så treffende :-)

Boktittelen er Ex Libris, men har den besnærende undertittelen Confessions of a common reader, forfatteren er Anne Fadiman. Og la meg si det først som sist, flere av disse innrømmelsene kunne ha vært skrevet av meg. De ER meg, på godt og vondt. Boka er en essaysamling på 18 essays, og de aller fleste av dem ringte en veldig gjenkjennelig bjelle. Det forfatteren gjør er nemlig å avsløre de sære sidene av sitt eget bibliografiske liv og den delte lidenskapen for skriving og lesing som hun har, ikke bare med sin nærmeste familie, men også etterhvert sin ektemann og småbarn.


Kort om noen av dem.

Marrying libraries
Om hvordan Anne og hennes mann lot det gå 10 år før de slo sine to biblioteker sammen til ett. Utrolig morsomme refleksjoner rundt tiden før, under og ikke minst etter også bibliotekene deres "giftet seg". Fun facts - min samboer og jeg hadde ca 1000 bøker hver da vi traff hverandre for 18 år siden. Vi har ennå ikke slått bibliotekene våre sammen... (årsak: sorteringsinkompatibilitet, noe bibliofile vet alt om ;-)

Never do that to a book
Og her må jeg ta med et sitat: "During the next thirty years I came to realize that just as there is more than one way to love a person, so is there more than one way to love a book. The chambermaid we had, believed in courtly love. A books's physical self was sacrosanct to her, its form inseparable from its content; her duty as a lover was Platonic adoration, a noble but doomed attempt to conserve forever the state of perfect chastity in which it had left the bookseller. The Fadiman family believed in Carnal love. To us, a book's words were holy, but the paper, cloth, cardboard, glue, thread, and ink that contained them were a mere vessel, and it was no sacrilege to treat them as wantonly as desire and pragmatism dictated. Hard use was a sign not of disrespekt but of intimacy." Hvor jeg ligger på skalaen? Definitivt Carnal love. Med ører, notater, understrekinger og med kraftige bretter på innbinding inkludert. Jepp - heldigvis er sambo lik der... For: "Just think what courtly lovers miss by believing that the only thing they are permitted to do with books is read them! What do they use for shims, doorstops, glueing weights and rug-flatteners?" :-))
Anne Fadiman
Bildekilde: harvard.com

You are there
Refleksjoner rundt det å lese om stedet du faktisk befinner deg på. Som å lese Øya av Victoria Hislop når man befinner seg på Kreta.

Insert a carrot
Morsomste essayet for min del. Du verden så jeg flirte. Essayet om skrivefeil. HAHA. Familien Fadiman på restaurant, og det første de gjør er å lese menyen. For å finne skrivefeil. "They serve P-E-A-K-I-N-G duck". Yayhh - der er jeg :-)) Eller: "Our mother confided that for several years she had been filling a large envelope with mistakes she had clipped from her local paper, the Fort Myers News-Press, with the intention of mailing them to the editor when they achieved a critical mass." Jeg gjorde det samme med et innlegg i Rogalands Avis, en kort tre-kolonners, hvor jeg fant 15 skrivefeil. Jeg sendte dem til avisa...haha.. men hørte ingenting etterpå. Bombe...

Secondhand prose
Om gaven Anne's ektemann forærte henne på hennes 42-års geburtsdag. Jeg sier ikke hva, det må du lese selv. Men det er eternal love, det.

Essaysamlingen traff meg midt i mitt særeste bibliofile jeg. Jeg kan svært gjerne tro at andre som leser denne vil bare riste noe oppgitt på hodet. Faktum er likevel at jeg personlig finner disse essayene både vittige, særdeles velskrevne (selv om jeg fant en tydelig skrivefeil - hah) og med den tørre, britiske undertonen som jeg nesten ikke kunne tro en amerikansk forfatter kunne prestere. For å sitere London Observer: "One of the most delightful volumes to have come across my desk in a long while, a book of essays in celebration of bibliophilia that will appeal to anyone who's ever rootled about in a secondhand bookshop and who loves books."

Anbefales til alle bibliofile smånerder der ute ;-)

Kilde: Egen ebok - Språk: Engelsk - Sider: 178 - Utgiver: Amazon - Utfordring: GoodReads


En piiiitteliten del av mitt gamle bibliotek




22 kommentarer:

  1. Jeg får helt vondt når jeg leser at noen bretter og skriver i bøkene sine! Jeg noterer mye når jeg leser men ALDRI I bøkene,jeg er litt sånn om jeg har fått en liten brett så kan jeg finne på å kjøpe ny bok! Det har ikke skjedd ofte men det har hendt! Hehe....

    Blir litt "misunnelig" på det gamle biblioteket ditt, jeg skal lage mitt eget når Victoria flytter ut i løpet av juli. Godt mulig at eldstemann også flytter på seg, da får jeg plutselig 2 rom jeg kan boltre meg på!

    Boken du snakker om? Jepp, den er bestilt og snart på vei håper jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt bokvalg! Og når det gjelder holdning til bøker, hehe... Sambo og jeg hadde godt over 2000-2500 bøker da vi flyttet ifjor. Vi sitter igjen med ca 200... Gitt bort, lagt sofa av, donert til skole. Alle med bretter, notater, skakke og halte. Nå har jeg bare utvalgte forfattere igjen i hylla. Noen svært få, men de bøkene ser til gjengjeld pene ut. Utenpå ihvertfall. Inni har de eselører og notater. Klarer ikke la være, så forfatteren og jeg har mye til felles :D

      Slett
    2. Jeg klarer ikke å gi vekk bøker men jeg skal til pers når jeg skal ha rydding i boder o.l. på sensommeren, men kjenner jeg meg rett så er vel det bare de jeg har to av jeg klarer å kvitte meg med :-D Neida, jeg skal prøve å skjerpe meg, det hender jo at man får bøker i ulike nett på bokmøter som man strengt tatt aldri kommer til å lese og da er det jo bedre at de blir gitt vekk til noen som faktisk kommer til å lese de! Jeg har vel nesten 1800 bøker så ikke like mange som dere hadde.

      Slett
    3. 1800 bøker er en anseelig mengde! Tør ikke tenke på hva jeg har i ebok-formatet i tillegg... men de har jeg selvfølgelig "tatt med meg". Det fine er jo at de ikke tar plass. Det gjør heller ikke Storytel. Det satt langt inne å kvitte seg med barnebøkene mine og min mor sine, men jeg kjørte kort prosess. Nå HAR vi bare ikke plass, så enkelt er det. Ikke i boder engang.
      Har ikke hatt dobbelt opp av så mange bøker faktisk, selv om vi hadde to bibliotek i samme hus. Sambo leser utelukkende sci-fi og fantasy, med hovedvekt på skikkelig science. Jeg leser alt mulig. Vel, gjort er gjort, og jeg velger å ikke tenke på bøkene jeg ikke lenger har. NÅ er det ebøker som gjelder. Det er svært svært sjelden jeg leser papirbøker nå. Det må være ei av de få jeg ennå har ulest i den pittelille hylla :)

      Slett
    4. Jeg ga bort 1000 bøker da vi flyttet for fire år siden, og nå prøver jeg å kvitte meg med mer. Vi har ikke plass, og jeg vil egentlig ikke samle på bøker, har også en del ebøker nå, og de tar jo ikke plass, og de er jo like bra som papirbøkene. Men jeg må ta bøkene på en dag jeg er skikkelig i ryddemodus. Prøvde tidligere i dag, - målet var 100 bøker ut, men jeg klarte bare 5., men jeg gir ikke opp - jeg vil jo egentlig ikke ha masse bøker rundt meg - det holder med 200-300, eller noe sånt.

      Slett
    5. Takk og lov for ebøker. Istedenfor å ha fine, fulle (les:overproppa) bokhyller så forsøker jeg å ha et system og orden på ebøkene mine. Det syns jo ikke i det daglige, en Kindle er en Kindle, en Pc er en Pc. Men jeg VET at jeg har orden og system, og det holder faktisk for meg nå. Men veien hit var lang...

      Slett
  2. Måtte rett inn på Storytel for å sjekke om den lå der, men der ble jeg skuffet gitt. Virker som en bok som bare må leses, mye å kjenne seg igjen i ser jeg av eksemplene dine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke på Storytel nei, men du finner den raskt nedlastbar på Amazon :) Det gjorde godt å lese at det er flere som meg (og Elisabeth) Morsomme og gjenkjennbare eksempler der ja. Ikke er de oppkonstruert heller. Det merker man av språket og engasjementet. En aldri så liten must-bok til hylla (eller Kindle'n).

      Slett
  3. En bok for meg også dette, som jeg skrev inne hos Elisabeth-, så mye gjenkjenbart, men så er et den engelsken da. Kanskje likevel grei å lese.. (skal ikke spørre deg om det)
    Jeg angrer stadig for bøker jeg har gitt bort. Jeg er glad jeg har mange i kjelleren, selv om jeg ikke vet om jeg noensinne får større leilighet og plass til dem igjen...
    Nå har vi nettopp flyttet på jobben også og mange av de bøkene jeg hadde der, er igjen- og det er litt trist, men jeg vet jeg kan dra dit og hente dem hvis det kniper, siden det kontoret vi forlot fortsatt er våre samarbeidspartnere..
    Jeg har alltid skrevet i bøkene mine. Det er tekster og kommentarer i bøkene mine fra 70-tallet- artig å lese igjen når jeg åpner dem en sjelden gang..
    Bretter, også ja, selv om jeg ikke liker å brette i hardback-bøker, men det kan skje..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har spart på første boka jeg leste uten bilder. Utenpå den står det med sprittusj (!) : Denne boka leser Marianne 6 1/2 år. Med N'ene i navnet mitt skrevet feil vei. Den kommer til å bli med meg i graven :-) Må jo si jeg savner biblioteket i det gamle huset vårt. Det var stort, både hus og bibliotek. Men merker det mye deiligere med et lite hus (som i tillegg er mye mer fornuftig inndelt) selv om jeg ikke får plass til stort med bøker. (Jeg jobber med tanken om å lage hylleplass helt opp under taket på kontoret, der er det ei stripe, så du ser - jeg har ikke gitt helt opp...hehe...)

      Slett
  4. Prøver å være upåvirkelig, men var allrede solgt etter Elisabeth. Spørsmålet er bare når, hvor fort og klarer jeg være disiplinert nok til å fullføre (ihvertfall et par) av påbegynte bøker.. sukk..

    Hverken skriver (vel noen ganger), bretter, eller klusser med bøkene, sikkert fordi jeg alltid har lånt mye. Er mer forsiktig med andres (bibliotekets) bøker enn egne. Hamstring, går litt opp og ned, er flink til å kvitte meg med leste bøker (bookcrossing blant annet) men det blir uansett stadig fullere..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har sluttet å låne...for jeg glemmer meg ut... Låne e-bøker derimot :D Noterer også flittig i ebøkene, DET er praktisk det. Ser ikke håndskriften selvfølgelig, men tankene ligger nå der. Eller, utbruddene ...

      Slett
  5. Svar
    1. Takk... ja det savner jeg, må jeg innrømme. Veggene bakom vises ikke, det ville vel ikke eiendomsmekler ha med på salgsbildene. Det var litt... ehhh... overveldende, kan du trygt si - hehe... Litt rart å se biblioteket etter vi tømte huset, uten bøker, piano og den deilige lesesoffen med "utbrettsskammel". Nei må ikke tenke på det. Solg er solgt!

      Slett
  6. Jeg henger meg på og forteller litt om mine bokregler. Skriver aldri og bretter aldri, men kan ha en papirlapp ved siden for å notere. Klarer ikke å kvitte meg med bøker, så hyllene sprenges. Låner mer og mer på biblioteket, da jeg ikke har klart å tilpasse meg lydbøker. Må ha dem i hånda. Har ca 12-1300 bøker på stua, men har bokhyller på kontor/arbeidsrom og soverom også. Har heldgvis ikke planer om å flytte til mindre hus. Koselig med eget bibliotek da!

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ut som et deilig hus du har :) :) Tenker det kanskje kommer til å snike seg inn "fiffige bokløsninger" etterhvert i dette huset også, men etter ett år så har vi ennå klart å unngå det. Nå har vi ikke bøker til å putte inn i hyller og arbeidsrom, men så snart noen av oss (les:jeg) kommer på og skulle samle på bøker...så skjer det vel litt på papirfronten, er jeg redd. Føles rart å bo i et hus "uten" bøker (bare to doble billy-hyller, men det teller ikke, hehe)

      Slett
  7. Definitivt en må-ha. Fantastisk! :)

    SvarSlett
  8. Denne må jeg også lese. Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av Carnal love, selv om jeg bærer med meg litt "bibliotek" syn på bøker (Prøv bare å skrive i dem!!) :-) Vi skal flytte til høsten og biblioteket mitt har vokst ganske mye de siste tre årene (Ja, delvis din feil, Marianne!). Så jeg har lovet å kutte ned på mengden før flyttingen. Hm. Jeg vet at all fantasy og noen favorittforfattere må bli der. Så gjelder det å klare å kvitte seg med det jeg egentlig ikke elsker og bare liker godt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Valgets kvaler. Misunner deg ikke den jobben. Been there osv, og føler meg fremdeles amputert... :-/

      Slett
  9. For det første: Jeg er veldig glad du likte denne boka like godt som jeg gjorde. Jeg blir alltid ulogisk nervøs når noen sier de kjøper noe på min anbefaling. Tror jeg må begynne med en disclaimer i bunnen av alle innlegg - "alle bokkjøp gjøres på eget ansvar".

    For det andre: Jeg tror jeg er i en gradvis prosess fra courtly til carnal bokelsker. Jeg har aldri tidligere skrevet i bøkene mine, annet enn pensumbøker. På et eller annet tidspunkt begynte jeg med eselører for å markere passasjer jeg ville finne igjen, så ganske nylig med understreking og enkle kommentarer i margen. Jeg merker jeg liker tanken om å gå tilbake og lese bøkene på nytt og være i en samtale med en tidligere utgave av meg selv og skulle egentlig ønske jeg hadde gjort dette lenge. Samtidig merker jeg det sitter mye lenger inne å skrive i hardbackbøker enn i paperbacks, og greier ikke skrive i Lanterne-bøkene mine, som er en del av en samling. Men brutte bokrygger, krøller, flekker og tegn på at bøkene faktisk er lest har jeg alltid bare satt pris på.

    For det tredje: Jeg aner ikke hvor mange bøker jeg har i mitt private bibliotek. Startet et prosjekt i år om å registrere alle de uleste bøkene. Ikke fullført, men antar jeg kommer til å ende opp rundt 700. Og kanskje litt mer enn det i leste bøker så et sted mellom 1500 og 2000 totalt? Jeg kan fint gi bort bøker jeg har lest og ikke likt, så det forsvinner stadig bøker ut av biblioteket mitt. Men jeg har større problemer med å kvitte meg med uleste bøker jeg har mistet lysten til å lese. Fordi kanskje en gang? Jeg klarer ikke helt å se for meg å skulle begrense meg til 200 bøker, men sånn som det er nå trenger jeg heller ikke. Jeg kjøpte leilighet med forutsetning om at det skulle være eget rom til bøkene mine, så så lenge jeg bor her, går det fint.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har jo flotte rommet til bøker! Ingen grunn å begrense seg da :) Jeg har jo sikkert et par tre hundre ebøker i tillegg, så det er ikke fullstendig boktørke. Og det morsomme? Jeg dro også med meg noen uleste jeg mistet lysten på. En vakker dag og sånn...?

      Men lite papir, det har jeg. Og nå skriver jeg jo ebøkene mine også da, men det synes ikke på samme måte. Jeg liker å notere, spesielt om jeg skal skrive om boka etterpå. Bøker skal ha levd et liv, ikke ha stive, struntne permer uten brett i arkene. Det er nå carnal meg da. Disclaimer? *LOL*

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)