tirsdag 20. mars 2018

Bookerkandidaten "The Dinner Guest" av Gabriela Ybarra

The Dinner Guest er Gabriela Ybarras litterære debut, og med denne sklir hun rett inn på langlisten til den internasjonale Man Booker prisen. Det må sies å være en brakdebut av dimensjoner. Forfatteren ble født i Bilbao i 1983, men bor nå i Madrid hvor hun skriver og jobber med analyser av sosiale media.
Tittelen til boka forklares med forfatterens start på historien:

"The story goes that in my family there's an extra dinner guest at every meal. He's invisible, but always there. He has a plate, glass, knife and fork. Every so often he appears, casts his shadow over the table and erases one of those present. The first to vanish was my grandfather."

Middagsgjesten er Gabriela Ybarras bestefar. Han var tidligere borgermester i Bilbao før han ble kidnappet og drept av baskiske separatister våren 1977. Romanen er forfatterens egen frie rekonstruksjon av historien som fant sted seks år før hun selv ble født. Ybarra sier selv at førstedelen av boka er basert på innsamling av avisutklipp, samtaler, google-søk og familiens egne notater. Historien er selvbiografisk og knytter sammen kidnappingen og mordet på bestefaren med resten av familiens private smerte og ikke minst den offentlige utbrettingen av tragedien. Det eksisterer nemlig flere versjoner av sannheten i media, og selv blant slektningene er oppfattelsene forskjellige. (Kanskje ikke så rart at forfatteren jobber med analyser av sosiale media idag?)

Gabriela Ybarra
Bildekilde: irishtimes.com
I tillegg til å fortelle historien rundt bestefaren med Basker-konflikten som bakteppe så følger vi også Gabriela selv gjennom prosessen fra moren diagnostiseres med kreft i 2011 til hun dør seks måneder senere. Denne delen av boka er mye mer nærværende og intens. Gabriela Ybarra har et tett, godt og nært forhold til sin mor, og for meg som leser som også mistet min mor til kreften i altfor ung alder så griper denne delen av historien meg mer. Men... langt fra nok.

Forfatteren har har to historier hun vil fortelle, men ingen av dem kommer under huden på meg. Bestefarens skjebne er vond, men den refereres likevel med såpass avstand at den ikke blir noe mer for meg enn et referat. En innsamling av informasjon satt i system, og med for lite informasjon for meg til å føle noe sterkere. Jeg kjenner litt til Basker-konflikten fra tidligere, men ikke nok til at jeg helt forstår tyngden bak bestefar Ybarra's skjebne. Jeg tror jeg ville likt boka bedre om denne historien var bokas eneste historie, og med mye tyngre bakgrunnstoff rundt konflikten. Jeg føler ikke noe for bestefar Ybarra verken før eller etter kidnappingen og mordet.

Samtidig så syns jeg refleksjonene rundt morens sykdomsutvikling, familierelasjoner og forfatterens egne følelser rundt det å miste en mor er gode, men henger dårlig sammen med starten på boka. Ybarra skriver godt, men har langt fra langliste-kvalitet over språket, ei heller syns jeg at boka hang like godt sammen. Med kun 160 sider å knytte to så epokegjørende hendelser i livet sammen på så syns jeg det ble noe ... magert? Jeg manglet dybde, og derfor ble jeg heller ikke så engasjert i historiene. Dessverre. Derfor ble ikke The Dinner Guest noen høydare for meg.


Kilde: egen ebok - Utgitt: spansk 2016 - Sider: 160 - Forlag: Vintage Digital - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Andre land, Kaosutfordringen


Våren er her :-)



lørdag 17. mars 2018

Bookerkandidaten "The White Book" av Han Kang

Sør-koreanske Han Kang er nok en gang på langlisten til den internasjonale Man Booker prisen, en pris hun faktisk vant så sent som i 2016 med romanen The Vegetarian. Denne gang deltar forfatteren med The White Book, en novellesamling med et helt klart og tydelig tema - nemlig fargen hvit. Det er Deborah Smith som har gjort en svært god oversettelse av teksten fra sør-koreansk til engelsk, noe hun også gjorde med The Vegetarian. Novellesamlingen Han Kang har skrevet denne gang er en nydelig meditasjon over fargen hvit og hvordan den opptrer gjennom et menneskes liv.  Fra det hvite svøpet til et nyfødt barn til de hvite rosene på en gravkiste.

Han Kang starter boka med å fortelle litt om hvordan bok-idéen tok form og listen over hvite ting som hun begynte å skrive ned for seg selv - en brainstorming over fargen hvit. Et nyfødt barns svøp, salt, snø, is, månen, riskorn, bølgetopper. Etterhvert som listen ble lenger føltes behovet for å skrive boka sterkere og sterkere, og til slutt ble det til en novellesamling som tvang seg fram, "like white ointment applied to a swelling, like a gauze laid over a wound. Something I needed ". Etter som tekstene skrider fram viser det seg at disse sannsynligvis er svært selvfremstillende og knyttet til Han Kang's eget liv.  Hovedpersonens egen søster ble født prematurt og hun levde kun noen få timer. Foreldrene bodde på et temmelig isolert sted, og nærmeste telefon var en 20 minutters spasertur borte. Vannet gikk da faren var på arbeid, og det var ingenting moren kunne gjøre. Tilbakeblikkene til søsterens brå fødsel og død kommer sterkt til uttrykk i flere av tekstene. Språket er nydelig, metaforene likeså.

Han Kang
Bildekilde: ft.com
Boka er delt inn i tre deler. Den første har forfatteren valgt å kalle I (jeg) og er skrevet ut fra en førstepersonsforteller. De forskjellige tekstene handler om jeg-personens opplevelser og tilbakeblikk, gamle minner og fragmenter fra samtidens Sør-Korea. Det er vanskelig å unngå å se Han Kang selv som jeg-personen i tekstene. En gjentakende strofe er morens ord til den premature søsteren: "Don't die. For God's sake don't die." Dette er de eneste ordene søsteren noen gang kom til å høre.  Bokas andre del har forfatteren valgt å kalle She. Tekstene er skrevet i tredjeperson, og det er en pike/kvinne som er gjennomgangsfiguren. I teksten Boundary røper forfatteren hvem denne piken og senere kvinnen er. "She grew up inside this story." Og det er så utrolig vakkert. Den premature søsteren har fått et liv, og forfatteren bruker tekstene for å jobbe seg gjennom traumen.Tredjedelen av boka har Kang kalt "All Whiteness". En andre tragedie rammer nemlig familien, et nytt prematurt barn som dør. En gutt denne gang. Jeg reflekterer her over sin egen posisjon i familien. Hva om disse to første barna hadde overlevd? Ville hun selv vært født da?

Denne samlingen av tekster var bare så utrolig stemningsfull, naken og ærlig at den satte meg helt ut. At Han Kang havner på kortlisten igjen med The White Book vil overhode ikke overraske meg. En sjelsutbrettende samling tekster med en nerve jeg svært svært sjelden kjenner på. Anbefales uten forbehold.

Kilde: egen ebok - Forlag: Granta Books - Sider: 128 - Språk: Engelsk 
Utfordring: GoodReads, Man Booker Int, Andre land


Hvite skyer, hvite bølger og en nesten hvit sandstrand...

.

fredag 16. mars 2018

Diktsirkelen - "Noo gode gnu" av Solveig Mette Tjeltveit

I diktsirkelen denne gang skulle vi lese en lyrikkdebutant. Det fine med alle forfattere er imidlertid at samtlige har debutert, en eller annen gang. Noo Gode Gnu er Tjeltveits lyrikkdebut, den ble første gang utgitt i 2015 og krever virkelig sin leser.

Så hvorfor valgte jeg denne diktsamlingen? Kanskje fordi jeg liker det sære og spesielle? Muligens fordi jeg kom over en Youtube-snutt der forfatteren leser fra samlingen sin og jeg oppfattet at hun er fra det lille tettstedet Jelsa i Suldal like inn i fjorden her? Nei - egentlig plukket jeg opp denne fordi jeg har opplevd gnuen og derfor overhode ikke kunne begripe tittelen på boka. Det viser seg at ordet noo er swahili for gnu, og en diktsamling der en gnu er den sentrale gjennomgangsfiguren måtte jo være sært. Gnuen er langt fra et elegant dyr og egentlig blant de minst interessante firbeinte jeg har sett på mine Afrika-turer. Gnuen er den som blir spist, men som er mangetallig. Gnuen minner meg om kua, som føde. Ikke er den pen, ikke er den sjarmerende, så hvorfor i all verden gnu? Se det vet kun Tjeltveit :-)

Solveig Mette Tjeltveit
Bildekilde: littkritikk.no
Det spesielle med denne diktsamlingen er at alt er lov. Språkets grunnleggende regler er opphevet, gnuen skifter ham og stemmene i diktene tar forskjellig form, både i flora og fauna. Det meste er ved første gangs gjennomlesning - om jeg skal si det selv - temmelig ubegripelig som tekst. Men så tar likevel denne teksten fatt i meg på et vis. En anmelder kalte diktsamlingen en krevende, galopperende og performativ poesidebut, og det kan jeg virkelig skrive under på. Alle diktene har sin egen (manglende?) rytme, den sære gnuen fra mine safariturer i Sør-Afrika, Namibia og Botswana er allestedsnærværende og fraværende på en gang. Men hvorfor gnuen i all naturen?

Forfatteren sier selv i et intervju at det er skogen bak barndomshjemmet på Jelsa som har vært den store inspirasjonskilden til den fiktive skogen diktsamlingen beveger seg gjennom. Selv har hun aldri sett en gnu i levende live, kun på TV. Likevel går Tjeltveit all-in med gnuen i skrivestilen sin. Hun viker ikke en tomme, og det liker jeg. Noen dikt er mer forståelige, og derfor mer likende enn andre. Noen stille og tankefulle, andre fulle i temperament. Etter andre gangs gjennomlesning må jeg innrømme at jeg forstår mer av tekstene, de vokser og bygger på seg, men de blir sjeldent tydelige. Alle diktene er delt inn i det som jeg bare kan kalle Bibel-vers og Gud er nærværende flere steder, som her:
hysj det er fylt av sorg

61 høyr Gud sitt egg
rumlande lengtar
mellom dei levande inderleg bu
ut or reiret falla under mangrove ligga
der opna seg mot berget snart i vatnet duppa
bli seg sjølv
ei gul plomme svivande
62 slik vi høyrer at egget er stilt
slik det ligg i din natur
eit egg fylt av sorg
i din natur
Likte jeg samlingen? Den var spesiell og sær nok til at formen holdt på interessen min gjennom to lesninger, en form jeg har valgt å kalle en konsekvent stream-of-unconsciousness. Solveig Mette Tjeltveit har definitivt sin egen stemme og den holder hun fullstendig fast i gjennom hele boka. Jeg har aldri vært borte i en lyrikksamling som dette. Er likevel noe usikker på om dette er en form som jeg kommer til å prøve meg på flere ganger. Til det ble den for forvirrende. Jeg trenger tydeligere mål og mening med ei bok, uansett om det er en roman, lyrikk eller noveller. Teksten må ikke bli så utfordrende at det er utfordringen som blir poenget, da faller jeg av. Jeg holdt meg med nød og neppe ombord her. Såvidt.

Beathe har også skrevet om Tjeltveit's diktsamling HER.

Forfatteren leser utdrag fra egen samling:

 

Kilde: egen ebok - Forlag: Samlaget - Utgitt: 2015 - Språk: Nynorsk
Utfordring: GoodReads, Diktsirkelen



Min egen gnu
Kwai-river, Botswana


.

torsdag 15. mars 2018

Hvordan fjerne DRM fra Amazon sine ebøker - eller konvertere Amazon til EPUB

Jeg har nå igjen googlet og testet meg fram til en ny måte å fjerne DRM fra Amazon sine ebøker på. Hackerne løser problemet, Amazon skapere nye problemer. Nå har jeg ikke funnet en løsning på utfordringen på en stund, men VOILA - den som googler finner. Nå kan du igjen bli "forbryter" for å kunne lese Amazon sine bøker på andre lesebrett enn Kindle. I 2018 burde dette vært unødvendig, men Amazon har bestemt seg for å være den sære eleven i klassen.

Slik fjerner du DRM fra Amazon sine ebøker:

Først må du installere det som trengs på PC'en din. Dette gjøres kun én gang. Følg de seks punktene under her.

1. Installere programvaren Calibre ebook management for Windows
  • Klikk HER for å komme til rett web-side
  • Klikk Download Calibre
  • Velg Save file og kjør installasjonen av Calibre
2. Installere programvaren Kindle for PC - her er det VIKTIG at du installerer korrekt versjon
  • Korrekt versjon er KindleForPC-installer-1.17.44170.exe - linken finner du HER 
    • Velger du nyere versjon så vil ikke dette fungere
  •  Klikk den grønne Free download knappen oppe til høyre
  • Etter installasjonen er ferdig, starte Kindle for PC
    • Velg Tools, Options, General - og ta bort krysset for Automatically install updates og langre endringen
3. Installere programvaren DeDRM Tools fra linken HER og pakk ut .zip filen versjon 6.5.5

4. Åpne Calibre ebook management
  • Gå til Innstillinger, velg Programtillegg nedover til venstre i skjermbildet (grønn puslespillbit under Avansert)
  • Klikk på Filtype programtillegg
  • Klikk på Load plugin from file
  • Gå til Downloads/DeDRM_tools_6.5.5/DeDRM_calibre_plugin
  • Klikk på DeDRM_plugin og velg Open
  • Svar Yes på sikkerhetsspørsmålet som kommer opp
  • Klikk så Ok og restarte Calibre 
5. Åpne Kindle'n din og finn serienummeret til denne. 
  • Gå til hovedsiden
  • Trykk på de tre prikkene øverst til høyre
  • Velg Settings og velg så Device options og klikk på Device Info
  • Noter ned Serial number
6. Åpne Calibre ebook management
  • Velg Instillinger, Programtillegg, Filtype programtillegg
  • Dobbelklikk på programtillegget med navn DeDRM6.5.5 og det kommer nå en liten boks opp med flere valg
  • Klikk på første valget - EInk Kindle Ebooks
  • Klikk på +tegnet og skriv inn serienummeret til Kindle'n din
  • Lagre, velg OK
  • Klikk Apply i skjermen for Programtillegg

Du har nå lagt alt klar på PC'en din for å kunne skrelle av DRM-låsen Amazon setter på ebøkene sine.

1. Hvordan fjerne DRM
  • Kjøp ønsket ebok som vanlig på Amazon
  • Åpne Kindle for PC
  • Klikk på Sync Library knappen som ser slik ut
  • Nå skal den nyinnkjøpte boka vises i Kindle for PC
  • Høyreklikk på denne og velg Download
  • Boka legger seg nå i Downloads-mappen lokalt på din PC
  • Lukk Kindle for PC

2. Åpne Calibre
  • Klikk på Legg til bøker
  • Gå til /Documents/My Kindle Content på PCen din
  • Her ligger det nå en fil med et kryptisk navn som likner på B.....EBOK
  • Velg denne og klikk på Open
  • Boka legger seg nå pent inn i listen i Calibre
  • Klikk på ett-tallet til venstre for boktittelen for å markere denne boka
  • Klikk på Konverter bøker
  • Øverst til høyre i hjørnet på vinduet som dukker opp velger du om du vil konvertere boka til EPUB-format eller til MOBI format. MOBI er Kindle format, EPUB-formatet kan også brukes på andre lesebrett enn Kindle
  • Klikk OK, Calibre jobber noen sekunder og så er boka ferdig
  • Du finner boka UTEN DRM på disken din under: Documents/Calibre library
    • Bøkene sorteres etter forfatter, og kan nå benyttes som du vil. Lånes til en venn som vil lese boka, legges over på et lesebrett som kun leser EPUB filer etc.
Personlig gjør jeg dette med alle mine ebøker fra Amazon. Da har jeg alltid en backup av dem på PC'en min til en regnværsdag :-)

Lykke til - ved spørsmål, send disse til meg på ebokhyllami@gmail.com så skal jeg prøve å hjelpe så godt jeg kan.







onsdag 14. mars 2018

Bookerkandidaten "Die, My love" av Ariana Harwicz

Langlisten til The Man Booker International Prize ble sluppet igår, og der må jeg si det var svært mange interessante forfattere samlet. Ei bok hadde jeg lest tidligere - Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck og Han Kang's The White Book har jeg hatt liggende. Av de tretten nominerte lastet jeg ned fire fra Amazon igår. Det blir en spennende måned!

Die, my love er skrevet av argentinske Ariana Harwicz og tar opp et emne som kanskje ikke er tabu, men som det ikke snakkes så altfor høyt om. Nemlig en nybakt mors manglende kjærlighet og binding til sin nyfødte sønn, et barn som hun egentlig ikke hadde lyst på selv. Guttens far, og etterhvert hennes ektemann, har hun heller ikke et kjærlig forhold til. De har flyttet på landet, for mannens del, hun kjeder seg som husmor og drives nesten til vannvidd  av ensomhet og det for henne lite inspirerende livet utenfor all allfarvei.
"I'm fed up with the fact that it's not okay to bad-mouth your own baby or walk around firing a gun."
Kvinnens moralske kompass er med andre ord temmelig ute å kjøre der hun søker etter en måte å overleve dette traurige livet på. Hun forsøker å oppføre seg slik som venner og familie forventer, men ender istedenfor ofte opp med å skjemme ut både seg selv og sin mann. De lever under samme tak, men har ikke en felles forståelse av hvordan forholdet skal og bør være. Det føles mer som ekteparet lever rundt hverandre, ikke sammen, og stemningen mellom dem er en underlig mekanisk disharmoni som kun av og til møtes i samklang. Disharmonien er det kun kvinnen som eskalerer. Hennes mann forblir nemlig svært lenge forbausende forståelsesfull.
"It's been months since we've hugged. We don't hold hands either, we're always pushing the buggy or carrying the baby instead. Do you see the Great Bear and the Little Bear? Yep, I say, and hug him, but my eyes linger in the starless space, in the absence of light. We face the threat of the dark sky above us, every night..."

Ariana Harwicz
Bildekilde: neverimitate.com
Forfatteren har valgt å ikke navngi karakterene i boka, noe som gjør at jeg får et merkelig distansert forhold til det hele. Sporadisk gjennom historien har Harwicz også valgt å endre fortellerperspektiv. Dette vipper meg flere ganger ut av leseflyten. Hva er det jeg leser, og hvem forteller egentlig nå? Boka har ingen tydelige kapittel, ingen kapitteloverskrifter eller innholdsfortegnelse. Jeg oppfatter heller ikke at den har noen konkrete tidsanvisninger. Historien fortelles over knappe 147 sider, men boka føles likevel tjukkere. Teksten er komprimert, bildene er mange og langt fra konsekvent tydlige. Det er likevel aldri noen tvil om hvordan historien vil ende, spørsmålet ligger heller i hvilken voldelig form den sterke lidenskapen i møtet med mangelen på det samme vil ta.

Die, my love var svært forstyrrende for her pirkes det nemlig borti litt vel kjente problemstillinger og utfordringer som kanskje flere nybakte mødre kan ha. Følelser det ikke egentlig er greit å snakke ut om, fordi de føles feil å ha overfor et nyfødt barn og også dets nybakte far. Heldigvis, får jeg nesten si, så drar forfatteren historien temmelig langt, så den blir ikke så nær at den blir navlebeskuende for leseren. Dette er ei god bok, noe spesiell i oppbygning og ikke minst i intensitet. Historien er brutal, og jeg jeg likte den svært godt. Anbefales!

Beathe og Elida har også lest boka.

Kilde: egen ebok - Forlag: Charco Press - Utgitt: 2017 - Sider: 147
Utfordring: GoodReads, Man Booker International Longlist 2018, Andre land, Kaosutfordringen


En annen stjernehimmel

søndag 11. mars 2018

Skikkelig festlig påskekrimparodi "Døde menn går på ski" av Knut Nærum

Hvorfor klikker det fullstendig for Sverre Hartkorn når han trekker Monopol-kortet «Rykk frem til Slemdal»? Er lensmann Slogum virkelig lensmann, og hvorfor snakker han slik en underlig fjelldialekt? Hvor lenge klarer Hartkorn-kretsen å holde seg gående ved hjelp av gin tonic, Rohypnol og påskequiz? Hvor mange mennesker må dø før morderen kan avsløres? Og kan døde menn virkelig gå på ski?

Jeg ler meg skakk!! Ok, jeg skal innrømme, jeg var noe skeptisk til krim fra Nærum. Han har hatt en tendens til å være "over the top", så hvordan ville han være i ei "skikkelig" bok? En krim? Det har jeg lurt på en stund. Og lurer no more. Denne var ihvertfall igjen MIDT i min gate, både humor- og oppskriftsmessig. Resten av omtalen er ingen spoiler, så du kan trygt lese videre.

Kanskje jeg syns boka var så vannvittig kul fordi jeg alltid har vært svært så glad i André Bjerke? Forfatteren jeg skrev særoppgave om på videregående fordi krimmen hans og Freud gikk som hånd i hanske. Døde menn går på ski er nemlig en humorvariant av nettopp André Bjerke's Døde menn går i land. Ei bok jeg faktisk har lest et par ganger tidligere og lyttet til hørespillversjonen av PÅ påsketur! Men Nærum har ikke kopiert Bjerke, han har bare lånt nok til at dette blir skikkelig morsomt.

Om de døde på ski...

Sverre Hartkorn er milliardær, playboy og svært så opphengt i mord. Denne påsken har han derfor invitert med seg til fjells den nærmeste vennekretsen sin samt en psykoanalytiker. Turen går til den ødeliggende Blåkamhytta langt inni fjellheimen nord for Oslo, og der skal de leke det de kaller Mordleken gjennom påskeuka. Oppgaven Hartkorn har gitt dem er å finne ut hvem som dreper - nemlig - Sverre Hartkorn selv. Den som løser den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag får 5 millioner kroner. Himmelen er blå og sola skinner når de reiser avgårde, men slik fortsetter det selvfølgelig ikke.

Knut Nærum
Bildekilde: forfatterforeningen.no
Jeg vil ikke røpe hva som skjer og hvordan noe skjer, vær bare helt overbevist om at dette blir Nærum-humor. Persongalleriet er stereotypier så det holder, og dyktige innleser Lasse Lindtner (ja jeg lytter fra Storytel igjen) gjør en fantastisk portrettering av de forskjellige karakterene. Overklasse-Hartkorn, den blonde og yppige Ursula, fortelleren av historien som er kriminalforfatter Nilsen, avholdsmannen, ikke-grisespiseren og muslimen Omar etc - og ja, ikke minst psykoanalytikeren Stang (inn?) som er med på turen. Priceless!!! Og avslutningen? Aldeles ikke som forventet!

I tillegg til at Nærum-humoren traff blink hos meg så likte jeg svært godt selve påskekrim-idéen, eller nostalgien om du vil. Stemningen som beskrives er akkurat som "før i verden" da vi pakket med oss mat, spill, klær, drikke og ikke minst den obligatoriske haugen med påskekrimbøker og dro langt til fjells uten strøm og vann. Sola skinner, gnistrende føre, pølser på bål og kos. Men istedenfor bøker og hørespill på kvelden som jeg var vant med så har vi her en mordgåte å forholde oss til. Og leseren av boka - ja du selv - blir også engasjert - av forfatter Nærum, midt i teksten - flere ganger. Hehe... denne må bare oppleves.

Og en liten sammenlikning med André Bjerke's Døde menn går i land

Begge historiene tar utgangspunkt i en rikmann som har kjøpt seg et nytt landsted. Hos Bjerke er det på Sørlandet. I begge tilfellene er det en gruppe mennesker fra Oslo som reiser til landstedet for å tilbringe tid der. Mystiske ting skjer, og mord blir begått. Begge bøkene har innslag både av det overnaturlige (på Blåfjellkammen en morder som etter sigende går igjen - på Sørlandet en tidligere eier, en kaperkaptein, som har truet med å gå igjen om noen ommøblerer hytta) og den psykologiske, vitenskapelige løsningen på mysteriet. Nærum har mer eller mindre stjålet tittelen til Bjerke og laget en komisk versjon av denne, han har også kalt en av sine karakterer Bernhard - en tydelig peker til André Bjerkes psevdonym Bernhard Borge. Døde menn går i land ble opprinnelig sendt som serie i fem deler i NRK Radioteatret 1988. Den gikk i reprise i 1996 og har vært blant de mest etterspurte repriseønskene i Radioteatret. Og dette er det altså Knut Nærum har laget en krimparodi av.

Liker du Nærum? Les boka! Vil du ha en skikkelig påskekrim, "det lukkede roms mysterium" a la Agatha Christie med deg i sekken på påsketur. Velg denne! Liker du Nærums humor innlest av en fantastisk godt parodierende Lasse Lindtner? Velg lydboka (som også ligger på Storytel). Dette er påskehumor, påskenostalgi og "gammalkrim" som før-i-verden med parodivri. Oh yes.

Anbefales :-)

Kilde: lydbok Storytel - Utgitt: 2003 - Sider: 217/Tid: 5t19min - Forlag: CappelenDamm
Utfordring: GoodReads, Kaosutfordringen


Døde menn går på ski
Gamle blondiner står på snowboard :-)


lørdag 10. mars 2018

Yesss! "Don't turn out the lights" av Bernard Minier

Nei, jeg kunne jo selvfølgelig ikke vente. Når har jeg hatt tålmodighet til det? Ferdig med Bernard Miniers første og andre bok var jeg svært klar for denne, som ennå ikke er oversatt til norsk - selv om boka kom ut på engelsk i 2016(?!) Kjappa på, Aschehoug! :-)

Dette er tredjeboka med Martin Servaz i hovedrollen. Kommandanten i Toulouse-politiet som har en dunkel massemorder surrende bak i kulissene, og Minier lar ham ikke slippe lett unna denne gang heller. Etter tragedien i forrige bok, En sang for druknede sjeler, så befinner Servaz seg nå på et rekonvalesenthjem. Utslitt, nedbrutt og fritatt fra stillingen sin en stund for å få sitt mentalt skakkjørte jeg tilbake på rett kjøl. Servaz er like dødelig som alle oss andre, og det er et gjennomgående positivt trekk med Miniers karakterer i boka. Han skaper mennesker av kjøtt og blod og med feil og mangler som alle oss andre.

Hovedplottet denne gang dreier seg rundt Christine, en kjent, munnrapp, intelligent og svært dyktig radioreporter. Julaften, like før hun skal møte foreldrene til sin kjæreste for første gang, finner hun et brev i postkassen hvor det står: Du gjorde ingenting! Du lot henne dø! Dette er bare starten på et særdeles sært, skremmende og ikke minst dødelig avsnitt i Christines liv. Alt rakner, manipulasjonen blir etterhvert total, hvem er det som er ute etter å ødelegge hele livet hennes? Og hvorfor? Samtidig får Servaz en hotellnøkkel anonymt tilsendt i posten til rekonvalesenthjemmet. Hvilket hotell? Hvorfor ham? Hva ligger bak dette noe snodige utspillet? Og hvor vil eventuelt Servaz krysse Christine's sti, og det hun blir utsatt for?

Skræmt no, ja!
Igjen blir jeg sittende helt ytterst på stolkanten etterhvert. Igjen har Minier laget en litt ny vri på historien og unngår å kopiere seg selv og sin egen oppbygning. Dette er bare så genialt bra - ja: igjen! Boka starter med en innledning, men DU VERDEN for en innledning!! Jeg kan ikke nevne noe av dette, bare vær helt sikker på - at her blir du kastet direkte inn i dramatikken. Operamusikk er også denne gang en sentral nøkkel i historien, og kapitlene reflekterer musikkreferansene i boka. Don't turn out the lights starter med en Overture, innledningen med et brak som jeg nevnte. Deretter får vi en tre-akters opera perfekt oppdelt i separate, men sammenhengende musikalske deler - som Chorus, Baritone, Concertato, Soloist, Vibrato etc. - før boka i tredje akt avsluttes med en Finale i musikkavsnitt 39. Epilogen avrunder det hele. Og det er så gjennomført, så gjennomført. Så elegant, så komplett og så spennende!!! Starten, høyt tempo og nerve, rolige mellomspill som bygger opp om de musikalske toppene etterhvert, avslutningen som nærmer seg et fryktelig crescendo før epilogen avrunder det hele, med håp. Og garantert ei ny bok i serien! Her er vi ikke ferdige, verken med Servaz, teamet hans som er lite synlig i denne boka - Servaz tilbringer jo selv mesteparten av tiden på et rekonvalesenthjem - eller massemorderen Hartmann. Ja for hvor kommer han inn i bildet denne gang? Er han med? Blir han funnet? Lurer han i kulissene? Se det vil jeg ikke røpe noenting av.

Så nå har du valget: Enten å vente på oversettelsen av bok 3 - ELLER lese den på engelsk, hhv fransk. Jeg regner med den kom ut på fransk først... Jeg sier ihvertfall ikke mer enn:

LES BOKA! ANBEFALES :-)  ...sånn i tilfelle du var i tvil...


Jeg har skrevet om de to første bøkene i serien her:
  1. Hvis helvete var av is
  2. En sang for druknede sjeler

Kilde: egen ebok - Kjøpt: Amazon - Sider: 400 - Språk: Engelsk - Utgitt: 2016
Utfordring: GoodReads


Bernard MinierBildekilde: twitter.com


.

torsdag 8. mars 2018

"English Lit 101" av Brian Boone

Jeg kjører en Espelid og har jukset litt, og mer skal det bli. Siden jeg nå har meldt meg opp på universitetet igjen - denne gang Engelsk språk og litteratur årsstudium - så er jeg utålmodig etter å komme igang. Selvfølgelig. Tålmodighet er en dyd jeg aldri var så heldig å bli født med. På godt og vond i og for seg, men det er nå en annen sak. Da jeg surret rundt på Barnes & Noble forrige uke så stod faktisk studiebøker fremst i pannen, men siden pensum ikke blir informert om før studiestart (hvilken logikk er det i det?) så safet jeg kraftig. English Lit 101 var virkelig det den gav seg ut for å være.

Boka er nemlig "a crash course in English literature". Fysisk liten bok, kun 247 sider, men oppbygningen var både god - og ikke minst lur! Den inneholder nemlig 7 hovedkapitler hvor hvert av dem representerer en æra i engelsk litteraturhistorie.
  • Old English
  • The Elizabethan era
  • The restoration and beyond
  • The romantic era
  • The Victorian era and the revolution
  • The modernist movement
  • Contemporary English literature

I hvert av kapitlene trekkes frem de viktigste forfatterne innenfor hver æra hvor hver av dem får en kort historisk intro og hvilke bøker de er mest kjent for samt en kort literary lesson, som denne til John Milton:


John Milton

Hver av forfatterne får også med en kjent sitat - kjenner du igjen disse?

Jepp, Shakespeare himself



Og her kjente jeg sitatet, men hadde ikke lest noe av forfatteren - John Donne

Boka var lettlest, men bør ikke leses i en jafs. Her er det mange forfattere og mye informasjon, og vil man huske noe (...) så ta ett og ett kapittel. Jeg ble såpass inspirert at jeg gikk på Amazon.com og lastet ned flere gratis ebøker (finnes også gratis papirbøker) fra flere av disse klassiske forfatterne.


Konklusjon

"English Lit 101" gav meg akkurat det den lovet: nemlig A guide to the greats in British Literature. Velbekomme :-)


Kilde: egen bok - Forlag: Adams Media - Utgitt: 2017 - Sider: 247 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Litteraturfagbok, Kaosutfordringen


Vår i Texas


onsdag 7. mars 2018

I mål :-) "The Midnight Line" av Lee Child

Hva gjør man når man (endelig) har tatt igjen en masseproduserende action/thriller forfatters bibliografi? Puster ut, senker skuldrene for så å bli lettere nervøs: hvilken bankers forfatter skal jeg nå velge å ha på øret når jeg ikke ønsker noe krevende?

Jeg begynte på Lee Child sine bøker om Jack Reacher mars 2014, og siden dengang har jeg lyttet jevnt og trutt til jeg idag avsluttet bok nr 22 i serien - The Midnight Line. De første ti bøkene fløy avgårde på øret. Dette er nemlig veldig lettlyttende stoff. Jack Reacher er en selvvalgt arbeidsledig eks-major i det amerikanske militærpolitiet, han drifter på kryss og tvers av USA med buss(!) og tar alltid første buss videre når en sak er avsluttet, uansett hvilken retning den går i og hvilket stoppested som er endeholdeplass. Sakene han ramler over er som et resultat av å være på rett/eller feil sted på rett/evt feil tidspunkt. Språket i bøkene er svært muntlig, Lee Child har vært svært konsekvent i karakterutviklingen, man trenger ikke lese bøkene i noen bestemt rekkefølge - her er lite som overføres, selv om hovedpersonen selvfølgelig utvikler seg (noe) underveis og innleserne - et par, tre stykker - er  utrolig dyktige og behagelige på øret.

Lee Child
Bildekilde: no.wikipedia.org
I denne boka finner Reacher en ring hos en pantelåner fra det samme militærakademiet som han selv ble uteksaminert fra. Han ser fort pga størrelsen at det er en ring fra en kvinnelig kadett, den er svært liten. Hva har fått denne kvinnen til å selge en ring hun har slitt og svettet over i 5 lange år? Det er noe som ikke stemmer. Reacher begynner å nøste i trådene og avdekker etterhvert en litt mindre lystig historie. Mer vil jeg ikke si om boka, men konkluderer med - at Lee Child har gjort et kunststykke, nemlig å holde på interessen min i nesten fire år med protagonisten sin. Ikke fordi språket er himmelsk godt og plottene er intrikate. Ei heller fordi historiene er groteske, med cliffhangere som gjør at man halser og peser videre i desperasjon. Men fordi forfatteren har vært konsekvent. Ja de ti første spant jeg gjennom, deretter har jeg hatt noen pauser innimellom. Ikke fordi bøkene har vært dårligere, men fordi jeg har strukket ut forfatterskapet så jeg rett og slett ikke går lei.

Anbefaler jeg serien? Ja! Er dette terningkast-6-bøker fra nr 1-22, nei! Men det er jevnt gode bøker å ha på øret, med gode innlesere, null gru, grøss og gørre, og please - hovedpersonen Reacher er noe HELT annet enn Tom Cruise i de filmatiserte to bøkene. Djeeezes for en dårlig casting til rollen. Her er det navnet som har solgt, ikke at skuespilleren skal likne karakteren i boka...

Ser jeg fram til neste bok ut i serien som kommer i november? Ja. Men springer ikke mann av huse. Jeg vet hva jeg kommer til å få, og velger boka når jeg trenger noe enkelt, men godt på øret :-) For oversikt over hele serien, som også ligger på Storytel, sjekk linken HER.

Kilde: Storytel - Utgitt: 2017 - Sider: 384 - Forlag: Delacorte - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Kaosutfordringen





Gleder meg nå til nytt snowboard! :D



LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...