Bookerkandidaten "The White Book" av Han Kang

Sør-koreanske Han Kang er nok en gang på langlisten til den internasjonale Man Booker prisen, en pris hun faktisk vant så sent som i 2016 med romanen The Vegetarian. Denne gang deltar forfatteren med The White Book, en novellesamling med et helt klart og tydelig tema - nemlig fargen hvit. Det er Deborah Smith som har gjort en svært god oversettelse av teksten fra sør-koreansk til engelsk, noe hun også gjorde med The Vegetarian. Novellesamlingen Han Kang har skrevet denne gang er en nydelig meditasjon over fargen hvit og hvordan den opptrer gjennom et menneskes liv.  Fra det hvite svøpet til et nyfødt barn til de hvite rosene på en gravkiste.

Han Kang starter boka med å fortelle litt om hvordan bok-idéen tok form og listen over hvite ting som hun begynte å skrive ned for seg selv - en brainstorming over fargen hvit. Et nyfødt barns svøp, salt, snø, is, månen, riskorn, bølgetopper. Etterhvert som listen ble lenger føltes behovet for å skrive boka sterkere og sterkere, og til slutt ble det til en novellesamling som tvang seg fram, "like white ointment applied to a swelling, like a gauze laid over a wound. Something I needed ". Etter som tekstene skrider fram viser det seg at disse sannsynligvis er svært selvfremstillende og knyttet til Han Kang's eget liv.  Hovedpersonens egen søster ble født prematurt og hun levde kun noen få timer. Foreldrene bodde på et temmelig isolert sted, og nærmeste telefon var en 20 minutters spasertur borte. Vannet gikk da faren var på arbeid, og det var ingenting moren kunne gjøre. Tilbakeblikkene til søsterens brå fødsel og død kommer sterkt til uttrykk i flere av tekstene. Språket er nydelig, metaforene likeså.

Han Kang
Bildekilde: ft.com

Boka er delt inn i tre deler. Den første har forfatteren valgt å kalle I (jeg) og er skrevet ut fra en førstepersonsforteller. De forskjellige tekstene handler om jeg-personens opplevelser og tilbakeblikk, gamle minner og fragmenter fra samtidens Sør-Korea. Det er vanskelig å unngå å se Han Kang selv som jeg-personen i tekstene. En gjentakende strofe er morens ord til den premature søsteren: "Don't die. For God's sake don't die." Dette er de eneste ordene søsteren noen gang kom til å høre.  Bokas andre del har forfatteren valgt å kalle She. Tekstene er skrevet i tredjeperson, og det er en pike/kvinne som er gjennomgangsfiguren. I teksten Boundary røper forfatteren hvem denne piken og senere kvinnen er. "She grew up inside this story." Og det er så utrolig vakkert. Den premature søsteren har fått et liv, og forfatteren bruker tekstene for å jobbe seg gjennom traumen.Tredjedelen av boka har Kang kalt "All Whiteness". En andre tragedie rammer nemlig familien, et nytt prematurt barn som dør. En gutt denne gang. Jeg reflekterer her over sin egen posisjon i familien. Hva om disse to første barna hadde overlevd? Ville hun selv vært født da?

Denne samlingen av tekster var bare så utrolig stemningsfull, naken og ærlig at den satte meg helt ut. At Han Kang havner på kortlisten igjen med The White Book vil overhode ikke overraske meg. En sjelsutbrettende samling tekster med en nerve jeg svært svært sjelden kjenner på. Anbefales uten forbehold.

Kilde: egen ebok - Forlag: Granta Books - Sider: 128 - Språk: Engelsk 

Utfordring: GoodReads, Man Booker Int, Andre land

Hvite skyer, hvite bølger og en nesten hvit sandstrand...

.