mandag 7. oktober 2013

"Anne" av Paal-Helge Haugen

Anne er min aller første punktroman, og det var virkelig en spesiell og utfordrende sjanger. Dette er sannsynligvis den mest kompliserte norske teksten jeg har lest noen gang. Den var både krevende, gripende og usammenhengende, men for en tekst likevel! Historien handler om Anne, en pike som i overgangen mellom ung pike og voksen kvinne blir angrepet og brytes ned av tuberkulose. Handlingen er lagt til begynnelsen av 1900-tallet, perioden hvor sykdommen var mest utbredt her i Norge. Tuberkulose smitter via luften og er en dråpesmitte. Tidlig på 1900-tallet trodde imidlertid flere at sykdommen ble forårsaket av onani(!) Det er nå godt den medisinske forskningen har kommet noe lenger... Ifølge Folkehelseinstituttet blir det imidlertid fremdeles registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge, så helt utryddet er ikke sykdommen. Digresjon tilside.

Denne boka har det vært uvanlig vanskelig å skrive om, for sjangeren er virkelig utfordrende. Med kun brokker fra et liv, hvor historien ikke nødvendigvis henger sammen, er det ikke enkelt å angripe denne teksten. Boka starter med at vi møter en person innomhus, det er ettermiddag og vedkommende lever med alle sansene åpne - observerer lyset, kjenner lukten og føler ulla i teppet. En skjønnlitterær start, og vi antar vi har møtt hovedpersonen Anne. Vi beveger oss videre i romanen og får uventet på de neste par sidene utskrift av ei kirkebok hvor døde menneskers navn og dødsårsak/-tidspunkt er notert. Et tydelig sceneskifte der en ny tekstblokk har brakt oss direkte fra de levende til de døde. Livet i bygda blir deretter beskrevet i kort-korte avsnitt, fortalt av den vi igjen forstår må være Anne. Observatøren. Hun som knytter livet til naturen, årstidenes gang og været utenfor.
"I mai står kvelden lys og urørleg. Ein blank kjerne av frost ligg i den stille lufta under granene og nede i steinkjellarane i tomme hus. Ein kan gå over blakke myrer, over våt mose der fotspora står att som søkk fylte av brunt vatn. Ein kan gå lenge før mørkret kjem, gå heim med trøytte føter og sovne tungt."
 Vi følger hovedpersonen vår gjennom små vindu i livet hennes fra hun er barn til voksen alder, og for å beskrive hvor man er i Anne's liv så kan slike utklipp fra skolebøker være et punkt til tidsfesting.
"FØRSTE SKOLETRIN. FORBEREDELSE TIL RENLÆSNING. ANDEN RÆKKE. TOSTAVELSESORD. Ved Læsebogens Udgiver. II. NOGET OM MIG SELV. Jeg er endnu kun et Barn; men med Tiden kan jeg nok blive voxen. Jeg har baade Legem og Sjel."
Etterhvert havner hun på sykehus/sanatorium, og ved hjelp av utklipp fra medisineringen i pasientjournalen bringer forfatteren oss videre i Annes liv.
"Ved høi feber Antipyrin 0.50
Ved sterk natlig svedning Kamfersyredraaber 1.0" 
Ikke uventet følger vi Anne gjennom hennes korte liv til hun dør. Bit for bit, vindu for vindu. En trist skjebne for en ung kvinne, en melankolsk slutt på et altfor kort liv hvor religionen og troen er eneste trøsten.
"KOM MENNESKE AT SKUE MIG
DU ER, JEG VAR I LIVE
PAA JORDEN HAR JEG LIGNET DIG
HVAD JEG ER, SKAL DU BLIVE"

Anne utfordrer virkelig romanformen, og den likner igrunnen mer på en diktsamling rent stilistisk sett. Boksidene er bygget opp som en miks av både prosatekst, sitater fra kirkebøker, legebøker, lesebøker, bønner og Bibelen. Den har også flere lyriske innslag. Hver tekst er en byggestein. Det finnes mye "tomrom" i romanen, både fysisk og tidsmessig. Man finner ingen helhetlig fortelling, og strukturen er åpen. Det er mye opp til leseren å sette boka sammen, selv om det likevel finnes føringer til hvordan boka skal/bør/må leses.

Angsten for tuberkulosesmitte er tydelig i historien, men likevel romantiseres tuberkulosen. Den påpeker klasseforskjellene knyttet til sykdommen, og for snobber og dem som ønsket å klatre oppover på den sosiale rangstigen så var faktisk tuberkulosen et tegn på at man var fornem, sart og fintfølende (!) I deler av boka finner jeg imidlertid flere tegn på at sykdommen også sees på som straff fra Gud, og i Bibelen refereres det til tuberkulosen i 5. Mosebok så her: -
"Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, feber og verk". 
Man får inntrykk av at tuberkulosen betyr forskjellige ting i de forskjellige sosiale lagene, og boka representerer derfor en realistisk framstilling av sykdommen. Mytedannelsen i de forskjellige sosiale lagene sier derfor også noe om samfunnssyn, økonomi (hvem har råd til å sende syke på sanatorium?) og de forskjellige sosiale realitetene som eksisterte.

Paal-Helge Haugen
Bildekilde: litteraturhuset.no
Anne er på ett vis kronologisk oppbygget, dersom man ser kronologien bak tekstbolkene. Noen steder er årstidene nevnt og vi ser en syklisk utvikling - "Mars, snøen er våt. Det lyser om dei grå novene". Andre steder finner man referanser til tid i utklipp fra kirkebøker - "Dødsdatum 25.1 - Naar jordfæstet 30.5", altså en lineær utvikling med fødsel, oppvekst og død. Noen steder er kronologien løs og det er vanskelig å plassere tekstbolkene tidsmessig. Boka starter ihvertfall med en levende, frisk og sansende ung Anne - "Det er mørkt her inne... Lukt av lær og brukte klede i det eg går over golvet. Menneskeklede. Inn mot veggen står ei lite brunmåla kiste." Slutten er også tydelig, og hjerteskjærende trist.
"Dei brenner klede bak uthuset. ein raudrutete kjole, ein blå stakk, lange gulna strømper av ull, ei grå vadmålsjakke med sølvborder, skjorter, eit rosete tørkle. Det er vanskelig å få det til å brenne...". 
Anne av Paal-Helge Haugen er nesten forstått som den boka som definerte punktroman sjangeren, og den er virkelig spesiell. Forfatteren knytter språket sitt til rester av eldre religiøs språkbruk, noe som gjør teksten noe tung å lese, men også høytidelig og stemningsskapende. Dette er virkelig et stykke oppsiktsvekkende litteratur! Forfatteren skriver i en selvmelding bakerst i boka bla. følgende...

I denne boka er det meininga at lesaren skal spele ei rolle som eigentleg er like viktig som den forfattaren spelar: Dei fragmenta som boka er samansett av, ligg der som byggesteinar, og dei kan setjast saman på mange forskjellige måtar. Det ferdige "byggverket", det resultatet lesaren sit att med når han er ferdig med boka, er då resultatet av eit samarbeid mellom lesar og forfattar. Vil ein setje det på spissen, kan ein seie at det er ei bok som med vilje er "uferdig" (i den tradisjonelle tydinga), det er eit stoff som søker ein lesar.

Vil du lese noe helt annerledes, liker lyrikk og frittstående tekstutdrag og ikke trenger en fast ramme rundt en historie, ja da kan Anne absolutt anbefales. Jeg likte den veldig godt fordi den var så usedvanlig utradisjonell, og enkelte av tekstene var bare nydelig gripende!


Format: Egen sammenbundet kopi.
Originalen utgitt: 1968
Forlag: Det norske samlaget
ISBN: Finnes kun i bruktformat såvidt jeg vet
Antall sider: 78
Utfordring: Norske forfattere, GoodReads



Vakre høsttrær i Ryfylke



13 kommentarer:

  1. Fantastisk, Marianne, du klarte virkelig å sette ord på hvordan denne romanen er og hvordan du opplevde den. Jeg sitter her med gåsehud og klump i halsen fordi jeg kommer på hvordan min egen opplevelse av boka var. Håper mange får øynene opp for denne lille, men store perlen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper også mange får med seg denne. Jeg forventet ikke så mye da jeg startet å lese boka, men jammen var det en bok som fort begynte å vokse på meg. Det var virkelig en liten, stor perle!

      Slett
  2. Enig med Silje, det var en god omtale, eh, jeg mener anmeldelse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Solgunn! Omtale + Anmeldelse = Omtakelse? ;o)

      Slett
    2. Jeg er så barnslig. Når noen sier at alle MÅ bruke et spesielt ord, eller handle på den og den måten for å "lykkes" - får jeg lyst til å gjøre det motsatte mens jeg roper æda bæda.

      Slett
    3. Hehe... da er vi ihvertfall to barnslige her :-)

      Slett
  3. Interessant og grundig anmeldelse av en bok jeg aldri har hørt om. Er den en del av studiet ditt? Skal merke meg denne..:) Ha en fin dag.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja den er en del av studiet, Anita. Jeg får jammen brynet meg på masse forskjellig! Var ikke klar over denne undersjangeren engang. Kjekt :o)

      Og takk for at du deler så mange bilder !!!

      Slett
  4. Svar
    1. Tusen takk, det var hyggelig å høre! Det var en vanskelig tekst å få noe fornuftig skriftlig ut av, og alltid når jeg leser ei bok / novelle som jeg syns er veldig godt skrevet så er jeg redd for ikke å klare å gi den den heder og ære som den fortjener.

      Slett
  5. Sannelig har du vært produktiv - mens jeg sov (før jeg sovner er forøvrig en av to bøker jeg har fullført i oktober.) Høres ut som en svært vanskelig roman, som du anmelder mesterlig. Hadde i utgangspunktet ikke trua, orket ikke begi meg inn i det, for lyrikkaktig osv, men nå er jeg av gjerdet og noterer i sanda.
    Liker at du studerer - blir så mye lesestoff ut av det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Definitivt vanskelig roman, og utfordrende. Men den er kort, noe som likevel gjorde den håndterlig. Jeg vet ikke om jeg kommer til å omfavne sjangeren, til det er den altfor spesiell. Denne boka var imidlertid som Silje sier en overraskende liten perle, og dette studiet mitt - uansett hvordan det går på eksamener og videre mere - gir meg ihvertfall innblikk i mye lesestoff indeed! Ibsen, Grimsrud og denne i skjønn forening. Herlig -)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...