tirsdag 13. november 2012

Bokomtale - "Blodets Bånd" av Robert Wilson

Sulteforet på spionaction? Prøv "Blodets Bånd" og få overdosen din :o)

To biler kolliderer utenfor Sevilla, I den ene finner politiet liket av Vasilij Lukjanov, medlem av den russiske mafiaen på Costa del Sol. I bagasjen har han nesten åtte millioner euro i kontanter og en samling CD'er. En samling som etterhvert viser seg å være dynamitt i forhold til pengene som følger med.. Lukjanov var i ferd med å gå over til en konkurrerende mafiagruppe da ulykken skjedde, og Javier Falcón etterforsker saken som drap. Parallelt med drapssaken fortsetter han det møysommelige arbeidet med å finne ut hvem som sto bak en bombe som ødela en hel boligblokk i Sevilla tidligere. Har mafiaen hatt en finger med i spillet her også? Og hvilken rolle har Falcón's marokkanske venn Yacoub i saken? Han er nemlig spion for den spanske etterretningstjenesten...

På privatsfæren hender det også saker og ting for Falcón. Sønnen til hans kjæreste Consuelo blir kidnappet, og det skjøre forholdet mellom Falcón og Consuelo får seg nok en knekk. Hvem har tatt Darío? Er det Falcón's feil? Kan russerne være involvert? Dersom ja, hvem av dem egentlig? Er Calderón skyldig eller uskyldig i å ha tatt livet av sin egen kone, som i tillegg er Falcón's ekskone? Her er det mange navn og grupperinger å forholde seg til. Narkotika, horevirksomhet, eiendomsutvikling og hvitvasking av penger. Russerne er involvert i det meste som skjer på Solkysten, og de går ikke fram med silkehansker. Motorsagdrap, avklipte barnetær, grusomme voldtekter, overdoser og avlivninger kommer på løpende bånd. Til slutt holder jeg knapt rede på hvem som gjør hva, hvilke spioner som rapporterer til hvem, årsaken til at kongefamilien i Saudi Arabia blir involvert med både homoseksualitet og morderiske kvinner på menyen - og hvorfor ser ikke Consuelo's sønn Darío ut for å ha tatt skade av å bli kidnappet, bortført, neddopet og ivaretatt av en sinnssyk gammel kone i Saudi?

Det føles her som om Wilson har øst på med alt han kan komme opp med av galskap i denne fjerde og siste thrilleren i serien om inspector Jefe Javier Falcón. Starten lover bra, og man blir introdusert til et knippe karakterer i to av de russiske leirene. En god oppbygning av to forskjellige, russiske mafiagrupperinger setter scenen tidlig i boka. Bombingen i Sevilla er også en kurant sak, men så starter utfordringen for min del. Nå er jeg vant til spionthrillere, men antallet mennesker som blir introdusert på løpende bånd her tar nesten pusten fra meg. Jeg blar tilbake og sjekker opp. Jeg leser videre og finner nye navn. "Har ikke jeg sett deg før?"-kommentaren til Doris i filmen "Finn Nemo" dukker opp med jevne mellomrom, og jeg føler meg minst like glemsk som henne... Mister tråden gjør jeg også et par ganger, men klarer å ta meg inn igjen på ren trass. Wilson bygger nemlig en komplisert sak her, og det er nok sikkert meningen. Det er en fantastisk samling av løse tråder ute og henger, men de blir nøstet opp en etter en. Noen tråder blir vel lettvindt behandlet, men boka kommer i mål til slutt. Og der sitter man da, med bakoversveis, avtygde negler og plirende øyne mens man forsøker å få igjen pusten.

Jeg har ikke lest noen av de foregående tre bøkene om Javier Falcón, jeg tok avslutningsboka først. (Ikke helt uvanlig, jeg er forferdelig dårlig til å følge serier..) Om jeg kommer til å lese de andre? Jeg er noe usikker. Robert Wilson har fått masse skryt, både av bokbloggere og media generelt, men jeg kjenner jeg er ikke heeeeelt overbevist ennå. Jeg gir ikke opp, til det liker jeg spionthrillere for godt, men nå tar jeg en pause før neste Wilson-bok skal forsøkes. Det står nemlig ei til i hylla og venter :o)




Kilde: Bok fått av Karete
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2009
Språk: Bokmål
Antall sider: 413
ISBN: 9788205387843


Fake fossefall utenfor et shoppingsenter i Las Vegas :o)


.

4 kommentarer:

  1. Hm... Denne boken har jeg liggende på vent hjemme, jeg ble brått litt usikker på hvorvidt jeg egentlig har hastverk med å kaste meg over den ;-)

    Selv liker jeg Wilson sine bøker mer enn gjennomsnittlig godt, og jeg vil nødig lese en bok som ødelegger mitt elskelige forhold til ham. Nu vel. Reduserte forventninger er en bra greie!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm.. Nok en Wilson-fan! Hva er det jeg ikke ser? Jeg har nå lest to stk Wilson bøker, denne og "I selskap med fremmede". Begge er sånn der midt på treet, selv om denne var hakket bedre enn den forrige, det skal den ha. Hvilken er etter din mening den beste Wilson-boka ever? Jeg har nemlig lyst å like Wilson, for han har egentlig kontroll på alle elementene som bør være med i en spionthriller. Han har bare ikke grepet meg. Ennå! Jeg gir imidlertid ikke opp, for jeg elsker spionthrillere i utgangspunktet :o)

      Slett
  2. Jeg kan ikke skryte av meg å ha lest altfor mange av hans bøker (4-5), men særlig Et lite drap i Lisboa og Den blinde mannen i Sevilla gjorde meg begeistret. Det er noen år siden den gang, og uten at jeg skal begi meg ut på diskusjons-glattisen må jeg si jeg har sansen for hans hovedpersoner, plott, fortellerstil og geografiske beliggenhet. Når det er sagt, tror jeg det er smart å porsjonere ut hans bøker. Det kan lett bli litt overkill.

    SvarSlett
    Svar
    1. Thanks! Det er disse to bøkene flere andre har referert til også, så da vet jeg hva jeg skal prøve neste gang! Tror også det er lurt å vente. Jeg har omsider lært ulempen med overdoser :o)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...