mandag 16. april 2012

Bokanmeldelse - "Historien om Vakre Jente"

Denne boka vant jeg hos Beathesbokhylle, og det er jeg glad for. Den viste seg å være en liten perle. Litt utenfor mine vante sjangere, men desto mer overraskende hyggelig!


Først litt om boka

Året er 1968. Lynnie, en ung hvit og noe tilbakestående kvinne - og Homan, en døv afro amerikaner, er plassert på institusjon. Institusjonen kaller seg Skolen for de uhelbredelig syke og mentalt tilbakestående. Lynnie og Homan er forlatt for å vansmekte, glemt av resten av verden. Dypt forelsket klarer de å rømme og finner ly på gården hos Martha, en pensjonert lærerinne og enke.

Paret er imidlertid ikke alene. Lynnie har nettopp født en liten pike. Når autoritetene innhenter dem samme natt klarer Homan å rømme, men Lynnie blir tatt. Før hun blir tvunget tilbake til institusjonen klarer hun å hviske to ord til Martha: "Gjem henne". Og slik begynner den 40 år lange episke reisen til Lynnie, Homan, Martha og babyen Julia hvis liv er skilt med tilsynelatende uoverstigelige hindringer, men likevel holdt sammen som av en hellig pakt og sterk kjærlighet.


Min evaluering

Rachel Simon
Dette er en nydelig historie som begynner noe sakte. Dette er en historie som kunne  gjort seg utrolig bra som film! Jeg var redd boka ville bli noe klisjeaktig etterhvert, men den balanserer veldig fint innenfor rammene. Språket er veldig godt og bærer boka, selv i de mer saktegående partiene.

Historien er som en skjør porselenskopp, og man blir genuint opptatt av personene i boka. Tilbakestående Lynnie, som likevel har lange, gode perioder i livet sitt. Og Homan, som mørk og misforstått afro amerikaner der døvheten får menneskene rundt ham til å tro at han er dum istedenfor bare .. døv. Martha som endelig har fått et barn å ta vare på etter hennes eget døde like etter fødselen, og skjønne Julia - et resultat av en fryktelig opplevelse Lynnie hadde på institusjonen.

Det er en ting jeg savner med boka, og det er en grundigere oppbygning av hvordan livet på slike mentalinstitusjoner var på 60- og 70-tallet. Dette er ikke et pent kapittel i menneskenes historie, og det kommer litt lite frem her. Jeg har selv lest en del rundt emnet og savner at leseren virkelig får et innblikk i hvor grufullt det egentlig er for Lynnie og Homan å være sperret inne. Hvor vanskelig det kan være, på toppen av funksjonshemmingen, å bli plassert bort, og glemt av sine egne foreldre, slekt og venner. Likevel gjør Rachel Simon en veldig god jobb. Boka er troverdig, selv i disse partiene, og alt i alt var dette en bok jeg virkelig nøt å lese. Jeg er ikke nødvendigvis veldig glad i Hollywood-endings, hadde denne det?


Min rating

(+) av 5



Forlag: Silke forlag
Originaltittel: The story of a beautiful girl
Sideantall: 354
Utgitt: 2012



Har båt, mangler varme...





.

10 kommentarer:

  1. Tusen takk for en strålende anmeldelse, Marianne. Jeg syntes dette høres ut som en flott og aldeles hjerteskjærende fortelling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Mari. Det var en nydelig fortelling med et flott språk, vel verdt å lese!

      Slett
  2. Heisann og tusen takk for titten hos meg :) Ja, her er vi absolutt enige, var litt spent på om noen andre syntes det samme som jeg. Skulle helst gitt boken toppkarakter pga temaet, men det var jo en par ting som trakk det hele litt ned. Ønsker deg en super dag, klem fra Anette :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er det som er så kjekt med flere som leser og skriver om samme boka. Av og til påpeker dere andre bokbloggere ting jeg både har oversett og kanskje tolket litt feil. Det gjør straks lesingen mye kjekkere når det blir dialoger rundt bøker :) Ha en fortsatt fiin kveld, Anette! :)

      Slett
  3. Veldig fin omtale:-) Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Beathe! Og igjen takk for boka. Jeg tror kanskje ikke jeg ville lest denne om det ikke var for deg, og det hadde vært et tap for meg :)

      Slett
  4. Veldig morsomt å lese en så god omtale om en bok jeg selv ikke likte så godt. Jeg syntes boken var litt overfladisk og ufyllstendig, i tillegg så fant jeg noen skrivefeil som irriterte meg også.

    Men veldig fin omtale av deg også, og som jeg skrev til Anette så er det dette jeg liker ved bokblogging. Det at det er lov å ha forskjellige meninger :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker også at vi kan ha flere synspunkt på ei og samme bok. Som jeg nevnte for Anette over her så syns jeg det er helt supert at vi har forskjellige preferanser. Jeg har både lært mye av det og lest bøker jeg kanskje ikke ville ha kjøpt selv nettopp av den grunn. Er likevel enig i at boka var noe ufullstendig, og derfor trakk jeg den pittelitt ned. Men bare litt :) Ha en fortsatt fiin kveld!

      Slett
  5. Høres ut som en spesiell bok:) Kjempefin anmeldelse:) Skal lese den, men synd de ikke tok med mer om mentalinstitusjoner på 60- og 70-tallet. Det hadde vært interessant å lese mer om:) Boken er alt på MÅ lese listen min:) Ha en flott kveld:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja den var spesiell selv om jeg syns det manglet littegranne. Jeg likte språket godt. Annerledes en Murakami, mer skjør og sart. Gripende historie i bunn. Humm... Nå begynner det å bli mange interessante forfattere etterhvert, men det blir dessverre ikke flere timer i døgnet! En fortsatt flott kveld til deg også! Har handlet nye møbler til kjellerstua idag og har båret meg helt skakk, så NUH skal jeg sige ned i senga og .. lese ;) Har vært gressenke en ukes tid, så jeg har hatt masse tid til en forandring...

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...