Bokomtale - "The Concrete Blonde" av Michael Connelly

Denne tredje boken om detektiven Harry Bosch befinner seg mer eller mindre i rettssalen. Bosch selv er stilt for retten fordi han drepte en påstått morder. En morder som ble kalt "Dukkemakeren" fordi han pleide å sminke blondinene sine som dukker etter at han hadde tatt livet av dem.

En ny blondine blir funnet, begravd i betongen. Problemet er, at denne blondinen ble drept etter at Dukkemorderen døde, men bærer likevel preg av å ha blitt tatt livet av av samme person.

Med alle bevis mot seg må detektiv Bosch stilles for retten. Dette blir et puslespill av en rettssak, der selv Bosch begynner å tvile på om han har drept feil mann. Samtidig som han stilles for retten blir han også involvert i å løse mysteriet med betong-blondinen.

Dette er en sak med mange løse biter som på en fantastisk måte blir sydd sammen mot slutten av historien. Det er som man befinner seg inni hodet til Bosch og kan følge ham hvert steg på veien. Her gjør Connolly en glimrende jobb!! Ca. midtveis i boka var jeg sikker på at jeg hadde løsningen, men etterhvert ble jeg dradd i flere retninger. Slutten kommer som en stor overraskelse!

The Concrete Blonde er en skikkelig "pageturner" som jeg leste i ett, på flyturen fra Stavanger til Bangkok. Da går 14 timer fort, gitt :-) Kan absolutt anbefales for krim-elskere. Jeg gir boka en solid Krim-5'er!!

Første dagen i Bangkok besøkte vi det kjente tempelet Wat Arun - Morgengryets Tempel - som ligger ved elven.

Buddha

Nydelig dekorerte vinduer

Fargerike detaljer

.

Nå går turen "uttaskjærs"

Nærmere bestemt Bangkok by for en uke. Kindle'n er ladet og klar med 9 nye ebøker på lur, kofferten blir pakket med det aller nødvendigste og handlelisten begynner å bli en smule... krevende..., for å si det pent.

Sambo'en skal jobbe, og jeg får meg en hel uke alene i storbyen. Deler av dagen blir å nyte medbragt lesestoff rundt bassenget, resten blir nok på markeder, sightseeing og litt fotografering innimellom Starbuck's besøk (sukk hjerte - frappuchino caramel...) og "sjikkeligge" Thai mat. O lykke! Ungene blir passet av diverse vennlige familiemedlemmer, og hunden havner på "hotell". Win-win-win i alle retninger!

I ebokhylla mi ligger litt forskjellig. Botswansk detektivserie, Vidar Sundstøl's krim-trilogi, action thriller fra Michael Reilly, et par Sci-Fi bøker fra ukjente indie-forfattere samt Jane Eyre og Pride & Prejudice.

Mange av ebøkene skal nytes til en kald sak fra favoritt-coffee shop'en min. Jeg er SÅ GLAD for at vi ikke har Starbucks i Norge!!! Nok en ting å glede seg over :-)

Laptop'en blir medbrakt, så det blir nok litt oppdatering på bloggen også. Gleder meg!

En eldre thai dame selger mat på det flytende markedet...

.

Bokelskere.no

Flere med meg har oppdaget dette fantastiske forumet, men for dere andre - et tips jeg gjerne vil dele!

På Bokelskere kan du få full oversikt over bøkene dine. Hvilke du har, har lest, kategorisere dem osv. I tillegg finnes det et fantastisk bra diskusjonsforum, du kan følge personer og personer kan følge deg. Du ser hvilke bøker dine venner leser, du kan opprette leseringer, se hva andre har skrevet om boka du leser eller ønsker å lese osv. 

Denne websiden er en norsk variant av GoodReads - som jeg også er en bruker av. Det er imidlertid alltid kjekkest å kunne kommunisere på eget språk, i det minste av og til :-)

Brukernavnet mitt er - ebokhyllami - ser deg kanskje der!!

Igår var fint vær ute til å leke inne i...

.

Alexander McCall Smith - En nytelse mellom bokpermer

Dette er sommer-forfatteren min over alle andre. Afrikansk-fødte McCall Smith har skrevet over 50 bøker, fra barnebøker via skolebøker til min favoritt-sommerserie om Mma (Precious) Ramotswe, Botswana's eneste kvinnelige privatdetektiv.

Jeg har blitt fullstendig fasinert av skrivestilen til McCall Smith. Den kan best beskrives med ett ord - fredfull.. Handlingen utspiller seg i Botswana, og Mma Ramotswe og hennes sekretær løser større og mindre trivielle saker som dukker opp.

Dette er langt fra en krim-bok. Den inneholder ingen kompliserte og teknisk krevende saker. Poenget med bøkene er ikke sakene som løses i seg selv. Det er Mma Ramotswe's kjærlighet til Afrika, og hennes visdom og varme humor som skinner gjennom hver side i boka.

Mma Ramotswe har kun en detektiv manual, noen bøker av Agatha Christie og egen intuisjon som leder henne. Du kan virkelig se for deg bilder av denne kvinnen i hodet, der hun kjører rundt i sin bittelille, hvite bil eller når hun deler en kopp med bush-te med venner eller klienter.

Dette er en juvel av en bok, og den første i en serie på nå 12 bøker om den kvinnelige privatdetektiven. Jeg selv har et nært forhold til Botswana etter å ha feriert der flerfoldige uker i telt, både i bushen og i mer bebygde strøk. Bøkene er så autentiske som de kan være.

TV serien basert på de første 8 bøkene likeså. Dette er et av de veldig få tilfellene der en TV-serie fullt og helt representerer bøkene den er basert på. Både TV-serien og bøkene kan anbefales på det sterkeste.

Jeg har lest de første 8, og har nå nedlastet ebok nr. 9 - "The Miracle at Speedy Motors". Sjekk gjerne ut Alexander McCall Smith's website HER for mer informasjon om forfatteren og bøkene.

Fra en bokanmelder på Amazon: ""One of the best, most charming, honest, hilarious and life-affirming books to appear in years.""

Nedenfor følger noen flere bilder jeg tok i Botswana forrige gang jeg var der. Et paradis på jord, og en drøm for en hobbyfotograf :-)

 

.

Leser du ikke noe skikkelig litteratur du da?

Spørsmålet ble stilt meg igår etter at en bekjent hadde funnet fram til ebokhylla mi fra Facebook-profilen min. Han hadde tydeligvis studert bokomtalene mine. Ja hva er så "skikkelig" litteratur? ...måtte jeg jo spørre. Og svaret? "Ihvertfall ikke Sci-Fi og Fantasy..."

Nuvel.. Smaken er som kjent som baken - rimelig delt, heldigvis. Jeg prøvde å fortelle min selvutnevnte litterære ekspert at Sci-Fi og Fantasy, på lik linje med Krim, Thrillere og andre sjangere faktisk var flere sider av samme sak - litteraturen. 

Det viste seg ikke å være fullt så enkelt å oppfatte som jeg trodde. I hans øyne var nemlig såkalt skikkelig litteratur tyngre, skjønnlitterære verk fra kjente forfattere! Skikkelig litteratur har til hensikt å formidle dikteriske eller poetiske verdier, må vite!

Har jeg da kanskje mistet noe på veien? Poenget er at jeg har pløyet meg gjennom såkalt skikkelig litteratur opp gjennom tidene. Perioder av livet har skjønnlitteraturen stått i høysetet, på samme måte som jeg har hatt lange perioder med fokus på alt fra Krigen i Norge via Slavearbeid i Afrika til Reiseskildringer fra utposter i den store vide verden. Interessefeltet mitt er og har vært, for å si det pent, rimelig bredt. Men aldri har jeg fått kommentarer på at jeg ikke leser skikkelig litteratur - før nå.

Kan det være at jeg blir sett på som "for seriøs" til å lese Sci-Fi og Fantasy? Er det ikke passende for mitt image? Burde jeg gå tilbake til skjønnlitteraturen for ikke å "besudle meg selv"? Eller skal jeg bare vente til mitt skjønnlitterære behov dukker opp igjen, som det har gjort med jevne mellomrom de siste 30 årene? Kanskje jeg innimellom burde legge inn bokomtaler fra mer dyptpløyende og samfunnsenga-sjerende forfattere bare for å vise at - jo, jeg LESER jo seriøs litteratur?

Nope! Vil jeg lese flyplass-thrillere, Sci-Fi, Fantasy eller Krim så skal jeg jammen gjøre det med hevet hode! Jeg har hatt mine dypdykk i skjønnlitteraturen, og dykkerutstyret kommer nok på igjen en gang i overskuelig fremtid. Enn sålenge vil jeg kose meg med "smusslittera- turen" og nyte livet på en solseng i Thailand - om kun 6 dager!

Happy read, folkens - whatever you prefer :-))

 

Min kjære på en sandstrand på Bahamas, uten Kindle ;-)

Måtte le litt her isted... fant denne linken på Dagbladet etter jeg hadde skrevet og postet dette innlegget mitt. Jeg nærmer meg visst... :-)  "Er det grunn til å ta krimlitteraturen på alvor?"

.

En ulempe med min kjære Kindle

...er at jeg må være forsiktig nå til sommeren! Lesebrettet tåler ikke saltvann og sand like godt som en paperback, nei...

Mitt nydelige cover i skinn fra Oberon er en fantastisk god beskyttelse til normalt, daglig bruk. Men til sand og vann må det nok litt annen beskyttelse til.

Jeg har lett etter et vanntett cover for Kindle 3 som det er mulig å lese gjennom uten å ta dette av. Jeg har sett flere, men landet etterhvert på et cover fra M-Edge. Mitt foretrukne cover, som virkelig er vanntett, ble ikke solgt til Norge...

M-Edge coveret (over) holder imidlertid Kindle'n min fri for vannsprut og sand. Det sitter tett inntil lesebrettet og vinylen er utrolig nok veldig god å lese gjennom. Det er enkelt nok å trykke på front-tastene, og dersom man holder glidelåsene på toppen av coveret så er det også rimelig greit å bruke on/sleep mode knappen på bunn også.

Designet kan ikke måle seg med mitt røde hummingbird cover (nedenfor), men det sikrer ihvertfall Kindle'n min mot fuktige uhell og knasende sand. Jeg kommer til å ta med meg M-Edge coveret til strandbruk, ellers vil nok lesebrettet i all hovedsak fremdeles bo i sitt røde hjem :-)

 

.

Bokomtale - "Implant" av Michael Wallace

Jeg har nettopp ferdiglest Sci-Fi eboka "Implant" av den for meg totalt ukjente forfatteren Michael Wallace. Interessant hva man tilfeldigvis kommer over, må jeg virkelig si! Jeg tror jammen jeg må føye boka inn i listen over det Bokelskerinnen kaller "Flyplass-thrillere" :-)

Litt om boka

Nevro-kirurgen Julia Nolan jobber for CIA og installerer databrikker i hjernen til feltoperatører for å kunne registrere data både fra det de ser og det de hører når de jobber "under cover". En av hennes pasienter, agenten Ian Westhelle, får et psykisk sammenbrudd, tar livet av kompanjongen sin og blir tatt til fange av dem han spionerer på.

Julia klarer å finne ham igjen på et asyl hvor CIA har plassert sinnsyke tidligere soldater, vitenskapsmenn og andre som krever mye høyere grad av sikkerhet enn vanlige psykiske anstalter. Hun vil finne årsaken til at Ian fikk sammenbrudd, og aner en mistanke om at implantatet som hun installerte også inneholder andre funksjoner enn hva hun i utgangspunktet var ledet til å tro. Har noen kontrollert Ian via implantatet? Er det noe mer enn lyd- og bildeopptaksmuligheter installert på brikken?

Wallace holder virkelig på spenningen i denne boka, og den er grundig og gjennomført god. Han har også med seg forfatteren Jeffrey Anderson som har både MD og PhD grad fra Northwestern University i nevrobiologi, og som har drevet utstrakt research på hjerner... Dette gir boka et utrolig solid fundament. Kan dette virkelig være mulig?

Historien utspiller seg i all hovedsak i Namibia, og jeg kjenner igjen flere av de mindre stedene Julia og Ian er innom. Dette gir meg en spesiell knytning til boka siden jeg faktisk har vært på flere av disse "utpostene" selv. De politiske utfordringene som også spiller en større rolle henimot slutten av boka er også troverdige, så her har det vært gjort grundig forarbeide.

Dette er en Sci-Fi bok som overrasket meg veldig positivt, til tross for at jeg følte jeg ble kastet inn i historien litt vel brått i starten. Jeg kommer til å lese mer av Michael Wallace. Kanskje også en bok av co-forfatteren Jeffrey Anderson, som har skrevet et par Sci-Fi bøker på egenhånd. Jeg liker bøker som bærer preg av grundig og solid forarbeide. Boka får 4 av 5 stjerner av meg.

Litt vel mange av disse i hagen nå... Søndagsjobb?

.

London blir aldri som før

Fra en av mine mange London-turer

En av de mange gledene med å reise til London var å besøke bokhandlerkjeden Waterstones. Jeg har tilbragt mange timer i en krok der istedenfor å gå berserk og shoppe klær i Soho og langs Oxford Street.

Stor var derfor sorgen da jeg leste nyheten om at HMV selger Waterstones. Mye pga meg... og alle andre... Salg av digitale bøker overgår nå salget av papirbøker.

Og økonomien? Her sakset fra PC magasinet PC Pro "Waterstone's is being bought by a Russian investor for £53 million, after posting an 8% decline in sales over the past four months and £2.8 million profit over the past year."

News Business kan fortelle "Only last month it (Waterstones) said it expected annual profits to be about 25% lower than it had hoped. The retailer has been struggling to cope with declining sales in the face of increasingly fierce competition from supermarkets and online retailers such as Amazon and iTunes."

Den gamle bokhandelen går mot å bli en utdøende rase i den form som vi er vant til. Waterstones var for meg en av de store, men likevel veldig trivelige, bokhandlerne å besøke i London. Ikke noe kan erstatte følelsen av den gamle, gode boka - men, verden må gå videre. Ikke nødvendigvis til det bedre?!?

.

Gratis bøker er ingen menneskerett...?!?

Dagbladet idag har et innlegg som jeg sporenstreks reagerte på, nemlig FpU's holdning til privatisering av bibliotekene! Her er klippet rett fra Dagbladet:

"Fremskrittspartiets Ungdom ønsker å privatisere bibliotekene i Norge. Som en liberalistisk ungdomsorganisasjon mener vi at folk selv skal betale for bøkene man leser.  

En løsning vi ser for oss er slik DVD-utleie fungerer i dag. Dette er jo et kroneksempel på at kulturen lever godt privat. Man kan betale en sum for å leie en bok i en gitt tidsperiode. En annen løsning er at man betaler en månedlig kontingent slik at man kan låne så mange bøker man vil. Litt på samme måte som man betaler for å bruke treningssentre. 

Mange handler i dag rimelig bøker på mammutsalg og liknende. Det bør ikke være slik at alle må betale for et bibliotek de ikke bruker. I dag har barn og ungdom ofte et godt utvalg bøker på skolene sine, det bør de fortsatt ha. Her har bibliotekarene relevant kunnskap om bøker til barn og ungdom. 

FpU ser det også som en mulighet at andre enn studenter i større grad får tilgang til bibliotekene på Universiteter og Høyskoler. Her kan man betale en sum per måned og få tilgang til et stort utvalg litteratur. Det bør også være mulig for bedrifter å drive bibliotek dersom de ønsker det. Tenk deg å gå Chess-biblioteket, hvor spennende er ikke det? Å privatisere bibliotekdriften er liberalisme, enkelt og greit.

Gratis bøker er ingen menneskerett."

Hva syns du...?!?

.

Fantastisk funn i skapet mitt !!

Idag morges fant jeg helt tilfeldig min aller, aller første bok som jeg leste som 6 åring! Den første boka UTEN bilder, må vite :-) Jeg husker jeg var kjempestolt og følte meg utrolig "voksen". Jøsses og bevares. Det er altså...(kremt) 40 år siden!! Inni boka har jeg skrevet med omvendte bokstaver hist og her: "Denne boka leser jeg - 6 år". Snakker meg om klenodium! Jeg er sååå happy! :-))) Boka ble utgitt i 1961, så den må allerede ha vært 10 år gammel på det tidspunktet jeg leste den, men dengang var ikke utgivelsesdato særlig viktig :-)

Boka skal på æresplass og utstilling i bokhylla i stua! Synd at ungene nå er for store til å interessere seg for boka, men det kommer kanskje barnebarn engang? Og selv om dette ikke er en ebok, så tror jeg jammen jeg må lese den - en gang til, selv om jeg kan den "by heart"...

.