Først av alt - jeg er alvorlig skuffet!!! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli skuffet av en Wilbur Smith bok, men det er jeg altså blitt denne gang. Og jeg har vært en livslang og trofast beundrer av denne forfatteren, gjennom hans mange bøker om Courtney og Ballantynes familiene i Sør-Afrika, den egyptiske serien og alle hans andre frittstående bøker.
Tilbake til boka "Those in Peril"...
Cayla, datteren til en oljebaronesse, blir kidnappet fra et skip i India-havet og torturert av afrikanske, muslimske pirater. Cayla's mor Hazel og sjefen for sikkerhetsavdelingen i oljeselskapet Bannock Oil Corporation, Hector Cross, bestemmer seg for å ta loven i egne hender for å befri datteren. En av de ansatte i sikkerhetsavdelingen skifter side og slår seg sammen med piratene, dette skaper selvfølgelig problemer for Cross og Hazel. Det blir en jakt til lands og til vanns og boka får en forventet slutt. En slutt man aner konturene av allerede etter 1/3 gått løp...
Jeg kan ikke fri meg fra følelsen av at denne boka ikke er skrevet av Smith'en selv... Skrivestilen er annerledes, personkarakteristikkene er i beste fall grunne, storyen er aktuell - men skremmende tynn, og der Smith tidligere var en kunstner med ord og maleriske uttrykk er han nå i bestefall en gjennomsnittlig amatør.
Den brutale volden mot kvinnene i denne boka er unødvendig overdrevet, men faktumet at disse kvinnelige karakterene kan bli så brutalt behandlet, for så å smile, knise og le som uskyldige skolepiker et par kapittel senere, gjør denne boka virkelig klanderverdig!!
For å sitere deler av en veldig dekkende bokanmeldelse av denne boka fra Amazon.. "I can not believe that Wilbur's support team of publishers, editors and managers would allow such damage to be done to his brand by releasing this amateurish & vacuous drivel...
If Wilbur Smith has come to the end of his writing life, fine, and thanks for all the great reads over the years; well done, you were a true wordsmith! But to plod on in this fashion? Please, someone who knows him, throw a bucket of icy cold water over him. Did he and his support team really think that no-one would notice?"
La oss legge denne boka bak oss og håpe at dette var Smith's første, og eneste, skivebom. La oss håpe, at neste bok blir i Wilbur Smith's gamle, gode ånd og at han finner tilbake til den fengslende gode skrivestilen han er berømt for. Dersom han imidlertid fortsetter i denne retningen vil han skremmende brått miste alle sine trofaste fans som han har gledet i alle år.
Kjenner du ikke Wilbur Smith fra før, da er dette en grei nok "no brainer" til strandbruk. Vil du fortsatt være en Wilbur Smith fan, ikke kjøp denne boka!
.
