tirsdag 31. mai 2016

Nedtur og opptur med Margaret Atwood

Ikke til å stikke under en stol at jeg er i overkant glad i Margaret Atwood. Såpass at jeg har begynt å ta for meg forfatterskapet hennes fra dets spede barndom. Det er trygt å si at hun (ifølge mine begreper) har lært ett og annet på sin vei. For nysgjerrighetens skyld har jeg denne gang tatt for meg to eldre diktsamlinger og prøvd å sette dem opp mot hverandre, om nå det er mulig. The Animals in that country og True stories - Poems. Det skiller tretten år på utgivelsene, og forskjellene er flere.

The animals in that contry er den eldste diktsamlingen jeg sålangt har lest av Atwood, utgitt i 1968 - to år forut for The Journals of Susanna Moodie. Sistnevnte en samling jeg ble veldig glad i. Jeg ble derfor nokså overrasket da denne diktsamlingen ikke fenget meg i særlig grad. Det er som vanlig ikke noe å si på språket, men jeg mangler en slags rød tråd. Noe som binder disse diktene sammen. Ser man på tittelen så er That country definitivt Canada. The animals er menneskene, dyrene og stedene i landet og hvordan - hvis i det hele tatt - disse kommuniserer med hverandre. Der kommunikasjon oppstår er diktene positive, lykkelige og glade. Der kommunikasjonen feiler mister diktene substans, de blir tomme og nesten intetsigende. Dette virker for mitt utrente poetiske øye som en svært sammensatt og ikke helt lett tilgjengelig samling. Metrikken - rytmen og rimmønsteret - er fullstendig uforutsigbart, og av og til deler Atwood setninger på merkelige steder og bruker innrykk for å understreke noe. Men hva dette "noe" er, er ofte veldig vanskelig å sette fingeren på. Definitivt en krevende diktsamling. Nå i ettertid når jeg nok engang sitter og prøver å få noe fornuftig ut av tekstene så ser jeg, at selv om jeg har lest gjennom samlingen flere ganger så finner jeg stadig noe nytt. Denne tror jeg rett og slett at jeg må komme tilbake til. Her ligger mer enn hva mine sannsynligvis begrensede lesninger sålangt har gitt meg. Utfordrende, ja det må jeg si. Derfor også interessant på sitt vis.

True stories - Poems ble utgitt i 1981 og er definitivt another cup of tea. Her er nemlig Atwood tilbake på rett plass i hodet mitt. Dette er selvfølgelig et resultat av særdeles subjektiv synsing og ikke basert på annet enn egne preferanser, men likevel. Flere av diktene handler om menneskets upålitelige evne til å oppfatte og tolke sanseinntrykk og de såkalt sanne historiene vi narrer oss selv og andre med å fortelle for å gi en følelse av identitet og vekst. I samlingen fant jeg også et antall ekstraordinært lidenskapelige og glødende kjærlighetsdikt. Disse opplevdes særdeles selvbiografiske, men er kanskje ikke det? Hvem vet. Diktene gav sterkt uttrykk av å ha levd egne liv og virket å kommet fra innerst i hjertet. Mine absolutte favoritter, selv om jeg trykket hele samlingen til meg. Slutten av Variation on the word Sleep kan jeg ikke glemme. Nydelig.
"I would like to be the air
that inhabits you for a moment
only. I would like to be that unnoticed
& that necessary."
Margaret Atwood
Bildekilde: poemhunters.com
Så hvorfor foretrekker jeg True Stories? Fordi diktene er lettere tilgjengelige. Fordi de er enklere å forstå og jeg ser sammenhengene og logikken bak oppbygningen av den totale diktsamlingen. Overskriftene gir mer mening. De forteller meg noe. Enkelte hvisker, noen roper med STORE BOKSTAVER. Midt i samlingen finner jeg overraskende nok fem kortprosastykker - True Romances - som jeg likte veldig godt. Disse er etterfulgt av noen dikt som er så grusomt groteske at de river hjerterota. Politiske, konkrete, fordømmende, enkelte beskriver kvinneundertrykkelse, tortur, vold og makt. Definitivt omfattende, provoserende og særdeles velskrevne 103 sider som avrundes med plaster på såret og en sommerdag i juni. Snakker meg om følelsesmessig rundtur! Av de to diktsamlingene jeg her har lest så anbefaler jeg så absolutt denne. Særdeles bra.

Margaret Atwood er nok mest kjent for sine romaner, men har sålangt også gitt ut hele 17 diktsamlinger. Planen er som nevnt å jobbe meg gjennom hele forfatterskapet, men det blir nødvendigvis ikke kronologisk. Etter nettopp å ha lest Man Booker Prize vinneren 2016, sør-koreanske Han Kang's The Vegetarian, så kan det også nevnes at Atwood har havnet på Man Booker-kortlisten fem ganger og vunnet én gang med The Blind Assassin - min neste bok ut fra forfatteren. Flere omtaler av Atwood bøker finner du i lista mi her.



Kilde: Egne bøker - Kjøpt: Amazon - Utgitt: 1968/1981 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Diktsamlinger, Utenlandske forfattere


Drømmer meg tilbake hit
Eleuthera, Bahamas


11 kommentarer:

  1. Syns du er udedvanlig dyktig som leser Atwood på engelsk, til og med poesi. Jeg hører mest engelske lydbøker, men det gjør jeg for å trene engelsken min. Når jeg leser engelsk tar det minst dobbelt så lang tid som hvis jeg leser norsk, og det har jeg ikke tid til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde også tungt for å lese engelsk pga tiden det tok. Men så traff jeg min nåværnde samboer for 16 år siden. Han er irsk, så da måtte jeg bare skjerpe språket. Begynte å lese engelsk aktivt, og nå leser jeg så godt som all litteratur (unntatt norske bøker da selvfølgelig) på engelsk om jeg kan. Poesi er tyngre skal innrømmes, for her ligger det ofte like mye mellom linjene som i selve teksten. Det gjør lesingen krevende, men poesi skal ikke speed-leses likevel, så jeg synes det går på et vis om ikke tekstene blir for kompliserte (som de nok gjorde der i første diktsamlingen fra 1968). Øvelse gjør mester. Jeg gir meg ikke :)

      Slett
  2. Atwood er en forfatter jeg er nysgjerrig på. Visste ikke at hun også hadde gitt ut dikt. Det blir nok romanene jeg starter med - har du en favoritt å anbefale?

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh.. der er det mye å ta av :) Det spørs litt hva du liker av type litteratur. Sjekk ut omtalene mine av Røverbruden/The Robber Bride og Tjenerinnens Beretning/The Handmaid's Tale. Førstnevnte handler om fire kvinner hvor ei av dem er man eater nummer 1 og et skrekkens eksempel på en venninne. Morsom, velskrevet, gjenkjennelig og lagt til nåtid. Sistnevnte er en fremtidsdystopi, men ikke av den helt mørke sorten. Kvinner i fokus også her, men på en helt annen måte. Begge bøkene like velskrevet og gode. MaddAddam-trilogien er også usedvanlig bra. Vanskelig å spør meg om Atwood-favoritter, for de er gode på hver sine vis. Men de to nevnte er absolutt noe å starte med.

      Slett
  3. Det er veldig kjekt å lese, når den som har skrevet er entusiastisk av helt personlige årsaker. Vi har alle våre favoritter, og Atwood er absolutt en forfatter jeg leser mer om. Selv har jeg bare lest Tjenerinnens beretning, men vil gjerne lese mer av henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Atwood anbefales (selvfølgelig). Det er herlig med slike favoritter, spesielt når forfatterskapet er omfattende og det er mye forskjellig å ta av. Kjekt du liker mine personlige funderinger. Noen ganger (les:ofte) syns jeg det er vanskelig å være i hovedsak objektiv når jeg skriver om ei bok. Og så ønsker jeg at omtalene mine skal reflektere nettopp min egen oppfatning og følelser, ikke nødvendigvis hva litteraturkritikeren i meg vurderer som sterke og svake sider med ei bok. Slike omtaler (eller, rettere sagt - oppgaver) var jeg ferdig med på litteraturstudiet for et par år siden, og selv om det var utrolig spennende med skikkelige dypdykk i litteraturen så er det ikke det jeg ønsker bloggingen skal være. Da kan det veldig fort ble utrooolig kjedelig :) Skal du prøve deg på ei litt annerledes bok fra Atwood, sjekk ut Røverbruden. Den er ganske festlig :)

      Slett
  4. Jeg har dessverre ikke lest noe av henne, men har sett mange skryte av henne. Så må få gjøre noe med det i år.
    PS: Liker toppbidlet på bloggen din veldig godt:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Ina. Headingen fikk seg en tiltrengt refresh igår :)

      Slett
  5. Blunker på et øye for å unngå vegetarianren, men her i Atwooddiktland er det trygt. Bare pluss at du tar meg i hånden og leder meg gjennom diktsamlingene. Kanskje leser jeg, men ikke før jeg er ferdig med alt annet Atwood. Det er ihvertfall planen. Liker godt at du sammenlikner på denne måte, gjør det lettere for meg å velge!

    SvarSlett
    Svar
    1. Lekkert (og proft) bilde forresten!

      Slett
    2. Sammenlikning av diktsamlingene var en idé jeg kom på da jeg prøvde å skrive om den eldste alene, først. Jeg syns det er vanskelig med poesi, spesielt å kunne formulere noe tilnærmet fornuftig om sjangeren. Litt enklere når jeg hadde lest den andre. Da så jeg ihvertfall forskjeller. Tror jeg skal angripe flere av diktsamlingene hennes på samme måten for egen del. Det var definitivt utfordrende. Kjekt du likte det.
      Når det gjelder bildet så skal jeg formidle reaksjonen videre til min sambohobbyfotograf. Det er rett og slett bare et bilde han tok av meg på kjøkkenet over en kjøkkenstol. Det enkle er ofte osv :)
      Venter i spenning på vegetarianeren!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)