1001-boka "August is a Wicked Month" av Edna O'Brian

I Lines 1001-lesesirkel for april skulle det leses ei bok "skrevet av en kvinnelig forfatter du aldri har lest noe av og vet lite om." Jeg valgte Edna O'Brian fordi det var den første kvinnelige forfatteren jeg fikk øye på da jeg åpnet Elida's oversiktelige regneark over 1001-bøker. Ikke googlet jeg forfatteren på forhånd heller, så jeg skred til verket med fullstendig blanke ark. Og resultatet? Dette må jeg gjøre oftere! Jeg fikk meg nemlig en veldig så positiv overraskelse.

Historien handler om Ellen Sage, en irsk separert alenemor i slutten av tyveårene som bor i London. Hun har en 8 år gammel sønn og et forsåvidt greit forhold til sin eksmann George. Når jeg kommer inn i historien er sommerferien på trappene og George skal reise på campingtur med deres felles sønn. Selv om Ellen har problemer med å tilpasse seg et liv uten sin eksmann så takker hun nei til å være med på turen. Alene og seksuelt frustrert på andre året så åpner hun istedenfor døra, armene og senga for en mann hun kun har møtt én gang tidligere. En gift mann som allerede har en elskerinne, men som (selvfølgelig) er uimotståelig. Det blir kun med den ene natta, og når Ellen innser at det ikke kommer til å bli noe mer mellom dem heller bestemmer hun seg for å dra til sør-Frankrike for virkelig å slå ut håret. Hun investerer i ny garderobe, nytt pågangsmot og med ett mål for øyet - å jakte på menn som kan gi henne en midlertidig pause fra frustrasjonene hun går og kjenner på. Vel ankommet hotellet tar det ikke lang tid før Ellen roter seg til med både servitører, musikere og room-service, men ikke noe blir som hun planlegger. Så treffer hun på en kjent amerikansk skuespiller og hans entourage, og her tar historien virkelig av. Gamle single menn med seksuelle behov, gifte menn, frustrerte fruer, vakre unge kvinner, fylleparties, ménage à trois, en bilulykke med døden til følge og til slutt - to tragedier som rammer Ellen direkte.

Det skorter definitivt ikke på ytre spenning i denne boka, men her er også mye å forholde seg til når det gjelder indre verdier og tankesett. I bunn og grunn handler boka om å lære seg å leve livet på ny. Et liv som tidligere var fyllt opp av mann, barn og familieaktiviteter, men som nå er ensomt og uten fysisk og mental nærhet. Hvordan takler man egentlig seksuell frustrasjon, mangel på voksenkontakt, singellivet, en kropp som har båret frem et barn - uten annen hjelp enn seg selv å stole på? Noen av opplevelsene til Ellen er littegranne far fetched, men i bunn og grunn så portretterer O'Brian en svært så troverdig og frustrert kvinne. Ellen er like ambivalent som alenemor som jeg var den gang da, selv om vi kanskje løste utfordringene våre på litt forskjellig måte. Gjenkjennelig er likevel den overordnede kontrasten mellom punktert psyke og uten glede i livet kontra perioder med nesten euforisk lykke. Begge følelsene aldeles umulige å kontrollere.

Edna O'Brian
Bildekilde: spectator.co.uk

Gitt at boka ble publisert allerede i 1965 så er Ellen temmelig forut for sin tid når det gjelder seksuell frihet. Normen på den tiden var fremdeles kyskhet, selv om 69'er flower power perioden var like om hjørnet. Når historien slutter så har nok Ellen lært mangt å mye om seg selv, men det er ikke utelukkende positivt. Hun returnerer hjem med flere brutte illusjoner, men likevel med en større innsikt. Lesere med behov for happy endings og at historier skal utvikle seg i en oppskriftsmessig positiv retning vil nok ikke akkurat trykke denne boka til sitt bryst. Historien viser istedenfor at mennesker kan sørge og helbrede seg selv på forskjellige måter, og det er kun en selv som kan bestemme hvilken måte som er riktig. Jeg likte veldig godt måten O'Brian presenterte boka på. Hun gir nok detaljer til å sette scenen både når det gjelder det ytre og indre landskapet, men hun har selvbeherskelse nok til ikke å beskrive det innlysende. Show not tell på sitt beste. Karakterene er både morsomme og triste.  Historien likeså. Den gjenspeiler både gleden og smerten de fleste opplever i livet, denne gang fokusert rundt den single alenemoren Ellen som kastes ut i livet på ny uten en synlig livbøye.

Utover i boka tok jeg meg flere ganger i å lure på om Ellen's historie var forankret i Edna O'Brian's eget liv. Og måtte selvfølgelig google. Som Ellen er også Edna irsk, og de har ganske så mange andre fellestrekk. Begge har en veldig sterk og kontrollerende mor som gjør som hun vil, dette inkluderer også å forlate familien for en periode for å følge egne drømmer. Begge kommer fra en strengt religiøs familie og har tilbragt deler av livet hos nonner.. Begge giftet seg mot sine foreldres ønsker, og begge fikk barn, men ble skilt.. Kanskje begge er/var like seksuelt frigjorte? Hvem vet. O'Brian's bøker dreier seg ihvertfall (ifølge wiki) ofte om kvinners indre følelser og deres problemer med å forholde seg til menn og til samfunnet som helhet. Vi får ikke vite hele bakgrunnen til hvorfor Ellen forlot Irland, men O'Brian's første bok - The Country Girls - blir ofte kreditert med å bryte tausheten rundt seksuelle forhold og sosiale problemer under den undertrykkede perioden i Irland etter andre verdenskrig. The Country Girls ble nemlig både forbudt, brent og fordømt. Og O'Brian forlot Irland i protest.

Særdeles interessant bok og et veldig godt, blindt valg av 1001-forfatter i denne runden av lesesirkelen. Boka anbefales så absolutt om man ikke nødvendigvis må ha en lykkelig slutt som avrunding på en god og tankevekkende historie. Fun fact: Jeg er født i august, i 1965. A wicked month for sure :-)

Kilde: Egen e-bok - Forlag: Amazon - Sider: 224 - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads, 1001-bøker, Utenlandske forfattere

Takk for (na)turen :-)