Jeg har beveget meg utenfor egen komfortsone og lest et langdikt. I og for seg ikke noe nytt det med komfortsonen akkurat dette halvåret, men diktet var på en mer frivillig basis :-) Langdiktet
Jimmen er skrevet av Øyvind Rimbereid, også fra Stavanger. Det forteller om fjordingen Jimmen og kjørekaren hans som kjører rundt i Stavanger og henter sydrer - eller skyller - som de siden selger videre til en bonde som grisemat. Jimmen og kjørerkaren befinner seg i et Stavanger i endring. Olje er funnet i Nordsjøen og en condeep bygges i Jåttåvågen. Det er midt på 70-tallet, og slik Stavanger og omegn beskrives husker jeg veldig godt fra egen oppvekst. Det fantes imidlertid ikke sydrekjørere midt på 70-tallet, akkurat det elementet har Rimbereid tatt fra mine besteforeldres barndom og satt inn i handlingen. Et litterært grep som knytter sammen det virkelig gamle Stavanger med den nye tiden oljen bringer oss inn i.
 |
Øyvind Rimbereid
Bildekilde: mollebyenlitteratur.no |
Kjørekaren snakker Stavanger-dialekt mens Jimmen har et gammelnorsk språk, ikke helt tydelig og ikke helt ferdig, men med innslag fra både eddadikting og folkeviser. For meg var dette en nydelig nostalgisk vandring på gamle trakter i et bysbilde som jeg virkelig elsket. Altfor mye er endret i Stavanger siden den tiden. Ikke alt til det bedre. Handlingen dreier seg rundt avfall og det å gjøre seg mer eller mindre usynlig i jobben. Kjørekaren er langt nede på rangstien, men han har fjordingen Jimmen som sin trofaste venn og ei søster som befinner seg på Dale - det felles "galehuset" for Stavanger og Sandnes. Kjørekaren har hull i hjertet og en usynlig jobb for de andre i samfunnet. Han bør finnes, men ikke synes. Likevel får Rimbereid kjørekaren fram i lyset, og knytter jobben til kjørekaren direkte til Stavangers sorte gull - oljen:
«For condeepen ska ud te der syddrå boble. (...) Han ska ud te der alt grønt/blei te brunt og brunt te blått, og så te svart..»
Diktet har en enkel ordbruk og det veksler mellom kjørekaren og Jimmen's synsvinkel. Når diktet slutter med at kjørekaren får et dødelig hjerteanfall tar han den gamle tiden og ånden med seg og det føles som om Stavangers forvandling til en ny tid er komplett. Det er et vakkert og stille langdikt. Det var rett og slett nydelig. Virkelig.
Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2011
Sideantall: 64
ISBN: 9788205418301
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere
 |
| Fra gamle Stavanger... |
Enig med deg. Det er en flott bok! Men du tar feil i at det ikke var sydrekjørere den gang. På Tasta drev en kar på med hest og vogn helt fram til slutten av 70-tallet. Jeg husker godt når han kom og hentet matavfallet til min bestemor :-)
SvarSlettInteressant! Jeg var 13-14 år den gangen og kan ikke huske at jeg har sett sydrekjørere til hest - selv om jeg bodde på (dengang) bondelandet Madla :o) Flott langdikt som jeg virkelig likte!
SvarSlettDenne vil jeg virkelig lese! Det hørtes ut som om jeg også kan mimre endel, og kanskje lære noe nytt om Stavanger. Jeg må gå og se om vi kanskje er så heldige at vi har en på jobb :-)
SvarSlettAnbefales! Ikke ofte jeg leser lyrikk, men langdikt var faktisk noe for meg. Spesielt også siden hendelsene det refererer til er lagt til hjembyen. Det gav selvfølgelig en ekstra nærhet til innholdet.
SlettSiden jeg er litt Stavangerforelsket (renberg) for tiden må jeg bare oppholde meg litt i dette kommentarfeltet, sammen med dere - og diktet.
SvarSlettJeg har ikke lest Renberg's siste. Har den heller ikke i hus faktisk, selv om jeg liker Renberg veldig godt. Kanskje han havner under juletre til meg? Man kan jo håpe...så jeg avstår fra å shoppe bøker denne måneden. Kanskje jeg er heldig -)
SlettDet var dikt med interessant inhold - fin miljø-skildring høres det ut som.
SvarSlettJa denne var stemningsfull Randi, og nydelig miljøskildring. Tydelig at forfatteren både kjenner og er glad i byen sin (og har samme nostalgiske synspunkt på Stavangers endring som meg..).
Slett