Bokomtaler - "Ondskapens hjerte" og "Hjerterdame" av Chelsea Cain

Hvordan ta livet av lesesperre på 1 døgn? Chelsea Cain og hennes seriemorderske Gretchen Lowell! Etter lesetørkefrustrasjonen min de siste par ukene bestemte jeg meg igår for lystlesning på høyt nivå. Så kan det jo diskuteres hvilken diagnose som bør stilles på meg som tenner på groteske lystmordersker i bokform... Nuvel, lesesperren er herved erklært opphevet for denne gang og neste bok ut blir også en krim. Har man lyst har man lov! Ondskapens hjerte og Hjerterdame er første og andre boka i serien om detektiv Archie Sheridan og seriemordersken Gretchen Lowell. Jeg begynte sedvanlig nok med bok 3 i serien, Hjerterått, men fant for en gangs skyld ut at jeg måtte få med meg de to første. For dette er virkelig rått psykologisk thriller-materiale innpakket i fantastisk god bokform!

Ondskapens Hjerte - I ti år prøvde etterforsker Archie Sheridan og hans spesialgruppe å spore opp den mest aktive seriemorderen i det nordvestlige USAs historie. Så ble Archie lurt rett i en felle, han ble den vakre Gretchen Lowells siste offer. Men hvorfor, etter ti dager med gruson fysisk og psykisk tortur, slapp hun ham fri og meldte seg for politiet? Etter to år med Gretchen fremdeles innesperret i fengsel så dukker en ny seriemorder opp i Portland.

Archie blir satt på saken samtidig som han ønsker at Susan Ward, en journalist i Herald Tribune, skal følge ham i etterforskningen og skrive en artikkelserie om ham - hvorfor? Archie har unngått offentligheten som pesten etter han ble tilsynelatende frisk etter torturoppholdet. Hva skjuler han egentlig når det kommer til detaljene rundt de dagene han ble holdt fanget av Gretchen? Susan forstår at her ligger det mer under. Og, klarer Archie å stoppe den nye morderen som nok engang skaper frykt i Portland?

Hjerterdame - Tre lik blir funnet i Portland Forest Park, på samme sted som etterforsker Archie Sheridan og hans kolleger fant Gretchen Lowells første offer 12 år tidligere. Gretchen sitter imidlertid ennå bak lås og slå, og Archie frykter at nok en seriemorder er på ferde.

Så skjer det som ikke burde skje: Gretchen klarer mot alle odds å rømme fra fengselet, og Archie klarer ikke å konsentrere seg om den nye saken. Han har ikke besøkt Gretchen på to måneder i fengselet, han har flyttet tilbake til familien og sverget på at han aldri skal se henne igjen, men likevel så hjemsøker hun ham. Hver eneste dag. Likevel føler Archie en lettelse over at hun har klart å rømme, for han vet at det kun er ham som kan klare å fange henne. Og når han gjør det, så har han en plan for hvordan han skal slippe unna taket hun har på ham, en gang for alle...

Dette er bra! Dette er bare SÅ bra! Jeg kan med hånden på hjertet ikke huske et aspekt av noen bok jeg har lest som har forstyrret meg mer enn den gjensidige avhengigheten seriemordersken og Archie utviser her. Serien inneholder rå psykologi i ypperste klasse, og jeg kan ikke forstå at dama ikke er utdannet innenfor psykologisk helsevern - statsviter og journalist som Cain egentlig er. Dette er SÅ troverdig og så ekkelt creepy som det kommer! Bøkene, som like gjerne kunne vært ei tykk bok sålangt, er skrevet over samme lest. Samtidig som det er en seriemorder som går løs i Portlands gater og hvor Archie har hovedansvaret for å løse saken, så vender historiene likevel stadig tilbake til torturperioden Archie opplevde med Gretchen. I begge bøkene finner man hele avsnitt med tilbakeblikk på den fysiske og psykiske terroren og hvordan denne fremdeles påvirker Archie og knytter ham til Gretchen. Den psykoseksuelle spenningen mellom den iskalde dødsdronningen og den emosjonelle, fysisk og mentalt forkrøplede Archie blir beskrevet så utrolig bra at jeg får direkte frysninger på ryggen. All kreditt til Cain for den fantastiske karakterutviklingen og den spente atmosfæren hun klarer å skape i disse bøkene. I tillegg til Gretchen og Archie får vi også et spennende galleri av andre karakterer som i stor grad forsterker og påvirker hendelsene på sin måte. Henry, Archies nærmeste kollega og politivenn - Susan Ward, som etterhvert blir mer enn en journalist som rapporterer hendelsene rundt seriemordene og ikke minst ekskonen til Archie, Debbie, som prøver å leve et tilnærmet normalt liv oppi det hele. Hver karakter skapt av Cain er dypt interessant og har et skjult motiv eller en hemmelighet som etterhvert avdekkes i sanntid. De er troverdige så det holder!

Seriemordene, som egentlig er krim-alibiet oppi det hele, spiller til tider annenfiolin. Det er nemlig like interessant å følge persongalleriet her som det er å følge utviklingen i etterforskningen. Likevel er etterforskning og persongalleri tett sammenknyttet og hver og en spiller sin rolle i den totale historien. Jeg syns Hjerterdame var hakket bedre enn Ondskapens hjerte, men vil likevel gi begge bøkene topp karakter. Hvorfor? Fordi de kompletterer hverandre perfekt! De kunne egentlig vært ei bok, hvor begge delene var like viktige. Les bøkene!...og vær forberedt på en utrolig velskrevet og creepy thrillerserie som ennå ikke er over!


Kilde: egne bøker
Utgitt: 2008 og 2009
Språk: Norsk
Sideantall: 334 og 329
ISBN: 9788203211843 og 9788203212888
Utfordring: GoodReads

Nok en båt fra Malta...