Bokomtale - "The Hunger Games" av Suzanne Collins

Omsider hjemme fra deilig 3+ ukers ferie i USA og funnet roen. Det ble lest noen bøker på Kindle'n min, kan trygt sies. De første tre var trilogien "The Hunger Games" av Suzanne Collins. Rett og slett BRA!

Bok 1 - The Hunger Games

Amerika har falt og det som gjenstår er det nedtrykkede landet Panam. De 12 distriktene er mer eller mindre slavearbeidere for den mektige hovedstaden, The Capitol. Menneskene i distriktene jobber til de nesten stuper, og som "belønning" får de reality showet "The Hunger Games" for å minne dem på at det egentlig er The Capitol som holder dem i live... 

En gang i året blir en gutt og en jente fra hvert distrikt valgt til å kjempe i en dødelig arena. Vinneren er den som overlever, og belønningen er tilgang på mat resten av livet for vedkommende med familie.

Katniss er en 16 år gammel jente som har måttet bli voksen raskt. Etter at faren dør i en mine-eksplosjon går moren inn i en dyp depresjon. Katniss, som da kun er 12 år, blir sittende med ansvaret for at familien overlever. Hun er imidlertid mentalt sterk og lærer seg å jakte. Mirakuløst redder hun både moren og søsteren sin fra hungersdøden. 

Når menneskene i distrikt 12 samler seg for den årlige utnevnelsen av kandidater til Hunger Games 4 år senere blir Katniss' lillesøster Prim valgt til å kjempe. For å redde Prim's liv stiller Katniss som frivillig til å overta sin søsters plass. Hun mener hun har bedre muligheter for å overleve siden hun vet hvordan det er å drepe, men kan hun ta livet av unge menneser like enkelt som hun gjør med dyr? Og - er det egentlig noen forskjell sålenge det gjelder å overleve?

Boka er rå! Det er ikke å komme utenom. Ungdommer som ufrivillig blir samlet for å ta livet av hverandre i et reality show som vises live på TV for hele landet kan ikke være annet. Likevel klarer Suzanne Collins det utrolige, å skrive en fengslende, levende historie om mennesker som bryr seg om hverandre, om kjærlighet og omtanke til tross for fryktelige omstendigheter.

Boka bør leses! Språket er flott, hovedpersonen Katniss er en sterk, rettskaffen og ressursfull jente, omstendighetene er brutale, men beskrevet med omtanke. Her blir ikke volden overdrevet, ei heller oversett. Det er en sterk historie som fikk meg til å tenke. Hvor langt kan et menneske gå for å overleve uten å ødelegge seg selv i prosessen?