tirsdag 30. juli 2019

Oppsummering, juli 13 bøker

Juli har vært en flott lesemåned for min del. Jeg er også kommet igang med skrivingen igjen, kun avbrutt av hetebølgen (4 dager) og uvilje mot å sitte inne. Tretten bøker er jammen ikke verst en sommermåned for min del. Bøkene jeg har lest er følgende...


Alle de tre bøkene i Are Kalvø's Greatest Hits nr 1

Definitivt ikke på nivå med Hyttebok frå Helvete som jeg fant strålende morsom og som fikk en 5'er av meg på GoodReads.  
Absolutt Oslo var ok, fikk en tre'er. Fin og småmorsom beskrivelse av Oslo på 90-tallet. Om man kjente til Oslo som ungdom på 90-tallet, som meg.  
Kunsten å være neger var faktisk forbausende god til tross for tittelen. Morsom! Men du må forstå satire. I boka harselerer Kalvø nemlig over norsk fremmedfrykt og skildrer disse stereotypiene som om de var sikre kjennetegn. Nei, jeg fant ikke boka rasistisk. Her er det nemlig flere som får "gjennomgå". Boka er en ramsalt satire som inneholder en kraftig dose samfunnskritikk, med og uten navngitte politikere. Kalvø har en sjelden observasjonsevne uttrykt gjennom en morsom og slagkraftig penn. 
Men fjernkontrollen min får du aldri gav jeg en to'er. Den definitivt svakeste av de tre bøkene. Humreverdig, men ikke egentlig morsom. Bare ok. Minus.

En bedre fundert og dokumentert 5:2 diett. Sommerkroppen 2021? Fordi jeg ville lære mer om fasting, hvordan mat påvirker kroppen, og hvorfor jeg alltid føler meg bedre når jeg kutter ut karbohydrater. Irriterende nok... :-/  God bok! Lett- og velskrevet, med matforslag i slutten av boka. Ingen pekefinger-bok, bare informerende. Fin.



Denne boka er definitivt ikke for dem som liker plottdrevne bøker, men om du er glad i fortellinger med fantastisk deilig bruk av språk så er du på rett vei. Fikk en 5'er av meg på GoodReads. Hvorfor, kan du finne i omtalen min HER.



Som man ser av coveret... en litt eldre bok. Sci-fi fra 1989 skrevet av Sharon Lee og Steve Miller. Boka er ei av mange i Liaden-serien. Jeg hørte den på Storytel, med svært god innleserstemme. I denne serien betyr språk mye. Høyspråk og lav språk med tilhørende klasseskiller. Slettes ikke en teknologisk serie. Her går det mer i mellommenneskelige forhold og helt andre kulturer. Faktisk ganske så god.



Militærhistorisk bok som skildrer det tsjetsjenske folkets opprør mot Moskva-kommunistenes makt i 1991. Et forøvrig vellykket kupp, men med et svært tragisk etterspill for det tsjetsjenske folket. Jeg klarte ikke å legge fra meg boka etter jeg plukket den opp på Norli. Omtale finner du HER.



Ei bok om et forhold mellom to unge mennesker hvis forhold går i knas. Etter forholdet ryker flytter jenta inn i garderobeskapet til sin tidligere unge samboer. Kan dette virkelig være noe å lese om? Definitivt! Sjekk omtalen min HER.



Ja hva skal jeg si om denne... Mann blir (muligens) bitt av sykt dyr, får rare ideer i hodet sitt om eget endrede utseende (som ingen andre tilsynelatende ser) og går inn i en selvutslettende periode hvor han til slutt ... forsvinner? Død? Aldeles spesiell, akkurat som jeg liker det. Haha, herrrrrlig sær :-)



Mens vi snakker om spesiell... Jeg har en forkjærlighet for Jon Fosse og hans svært egenartede skrivestil. Selv om han på ny og på ny skriver om livet i pittesmå bygder på den forblåste vestlandskysten en gang på seint 1800-tidlig 1900-tall hvor svært lite skjer i familiene han skriver om, så klarer han å fange meg i det suggererende språket sitt. Så også denne gang. I denne boka drar forfatteren skrivestilen sin neeeesten over kanten for til og med meg. Stream-of-consciousness møter repetering på stereoider. Aldeles ekstremt, men du verden så særegent. Naustet ble også utgitt i 1989, altså for 30 år siden, og var gjennombruddet til Jon Fosse her i landet. I senere bøker har han finpusset litt på skrivestilen sin, så nå virker han ikke så overveldende som i denne gjennombruddsboka. Anbefaler Trilogien (omtale HER) om du skal starte med Jon Fosse. Ikke Naustet, selv om jeg anbefaler den sterkt, men da til litt mer erfarne Fosse-lesere. Ellers tror jeg man fort kan bli bortskremt :-)



Så langt den aller beste boka jeg har lest i 2019, by far! Novellesamlingen tok meg aldeles med storm. Les den! Omtale finner du HER.



Denne boka ligger på langlisten til Booker Prize 2019, og den finnes også på Storytel sammen med 6 andre fra langlista. Jess, endelig kan man lese langlisten uten å a) stå i en svææært lang lånekø på biblioteket eller tømme kontoen på Bookdepository... Nuvel. Seriemordersøsteren var litt underlig, synes jeg. Handler kort om to nigerianske søster, en pen (som har en tendens til å drepe sine kjærester når hun er lei av dem) og en mye mindre pen søster som føler at blod er tykkere enn vann, eller noe sånn, og blir med og dekker over for seriemordersken. Jeg ble svært begeistret for boka i starten. Innleseren på Storytel har en fan-tas-tisk afro-amerikansk dialekt og leser som en gudinne. Det klarte lenge å skjule at jeg egentlig ikke fant historien noe særlig interessant etterhvert. Forstår ikke helt at boka ligger på langlisten til Booker prisen. Er den virkelig så spesiell? Slutten er åpen, noe jeg forsåvidt liker med bøker, er ikke så glad i at alt skal gå opp til slutt eller ha en happy ending. Men denne? Mmmhhh... Flere av mine Booker-lesende bokvenner har reagert på det samme som meg. Men lydboka er en fest, uansett hvordan man snur og vender på det. Jeg tror jeg anbefaler denne, men ikke forvent ... tja, se selv!

Alt i alt en svært fin lesemåned. Jeg er også igang som snapliotekar på kontoen Snaplioteket. Der er vi en gjeng bokelskere/tidligere bloggere/instagrammere som sprer det glade bokbudskap. Hver dag. Følg oss gjerne!

Jeg er klar for august. Øyestraks. Og da skal jeg lese meg opp på en del av forfatterne som kommer på Kapittel 19 i september. Stay turned.


Fantastisk deilig lesemåned er på hell.
Her er vi en gjeng på Flørli i Lysefjorden. Lokalpub fra 20-23.00 i høysesong. 
Anbefales også - i sol :-)


.


søndag 28. juli 2019

"Hadde jeg vinger" av Margaret Skjelbred

Dette er mitt første møte med Margaret Skjelbred, og det var utrolig fint. Hva jeg fant? Ja si det med få ord, her er det nemlig mye å ta tak i. Boka ble lest på bryggekanten i sola en av de varmeste dagene her på vestlandet. Bølgeskvulp og minner fra tidligere somre gjorde nok sitt, men likevel.

I denne novellesamlingen fant jeg nemlig en nerve jeg ikke ofte kommer over. Og en melankoli sammen med et sett med minner som stemmer utrolig godt overens med mine, på flere plan. Bare for morro skyld tippet jeg alderen på forfatteren underveis i boka, og måtte google for å sjekke. Jeg bommet kun med tre år. Skjelbred er født i 1949, og er tre år eldre enn hva min egen mor kunne ha vært. Det føles, gjennom hele novellesamlingen.

Nå skal jeg ikke si at Hadde jeg vinger kun kommer til å treffe lesere på min egen alder, men mer gjenkjennelige historier, fortalt med varme, innlevelse og sjarme er det lenge siden jeg har lest. Om noen gang. Novellene er korte, direkte og åpne. Et par fikk meg til å felle en tåre, flere til å flire gjenkjennende, et par tankefulle og samtlige - i mangel av et bedre uttrykk - utrolig koselige.

Dette er en samling historier om mennesker i sorg, kjærlighet, forelskelse, savn og lengsel. Novellene beskriver livet slik det var da min egen mor og bestemor levde, men som også på mange måter spenner over min egen barndom. Kanskje et vanskeligere, men likevel enklere liv? Her er fine nyanser som beskriver en barndom fra midten på ca 60-tallet og det hviler en stille stemning over hele samlingen. Noen noveller er korte, kun 3-4 sider. Den lengste på ca 15. Perfekt sommerlesing på bryggekanten i sola. Jeg storkoste meg, og anbefaler boka sterkt.

Kilde: Sølvberget bibliotek - Utgitt: 2019 - Sider: 159 - Forlag: Tiden
Utfordring: GoodReads, Nye norske



Fra bryggekanten til Lysefjorden Marina
Herfra skal det leses flere bøker

tirsdag 23. juli 2019

Krigende tsjetsjenere og jenter i skittentøyskap

Jeg har fått lest to bøker på kjappen, og mer forskjellig tema skal man jammen lete lenge etter å finne. Begge gode på hver sin måte, den ene mer krevende enn den andre.

Det er ikke ofte jeg kjøper med meg historiske romaner, spesielt ikke dersom de handler om krig og elendighet. Denne klarte jeg imidlertid ikke legge fra meg da jeg hadde plukket den opp fra hylla på Norli. Karpinskihøyden er nemlig noe så spesielt som en bok skrevet av en tsjetsjener som har levd i eksil i Trondheim siden 2004 og boka skildrer det tsjetsjenske folkets opprør mot Moskva-kommunistenes makt i 1991. Et forøvrig vellykket kupp, men med et svært tragisk etterspill for det tsjetsjenske folket.

Historien blir vinklet fra flere synspunkt, og Musa Mutaev har også flettet inn en svært troverdig kjærlighetshistorie mellom to mennesker oppi disse tragiske hendelsene. Etter å ha lest bokas kun 159 sider var jeg ikke bare blitt mer kunnskapsrik, men også fullstendig matt og utslått av enkelte menn(esker)s innstilling til og fokus på krig. Jeg ser også hvorfor denne kampen var så fryktelig umulig i utgangspunktet, men med et viljesterkt og stolt folk så kan det være vanskelig å få overblikk over potensielle konsekvenser på forhånd. For ikke å snakke om hvordan flokkmentalitet fullstendig kan overkjøre såkalt fornuftig tankegang. Anbefales!

Kilde: egen bok, Norli - Forlag: Communicatio - Språk: Norsk - Utgitt: 2019 - Sider: 159
Utfordring: GoodReads, Nye land



Andre boka jeg leste igår var Ord som slutter på skap av Sanne Mathiassen. Ei bok om et forhold mellom to unge mennesker hvis forhold går i knas. Etter forholdet ryker flytter jenta inn i garderobeskapet til sin tidligere unge samboer. Hvordan det går? Ja hvordan tror du? Parallelt med historien om jenta i garderobeskapet får vi også fortellingen om hennes forhold til faren, en sjarmør og spillemann som aldri er til stede mer enn en uke om gangen i datterens liv. Resten av tiden er det farmoren som passer på henne. Dette er et sårt forhold, hvor jenta tydelig savner faren og det ankringspunktet hun hele tiden ønsker at han skal være for henne, men som han aldri blir. Hvordan boka slutter? Det vil jeg ikke si.

Det jeg imidlertid kan si, er at jeg fant formen på denne historien svært så interessant. Enkelt språk, naivt til tider, men likevel med en nerve. Det at kapitlene - 137 i antallet fordelt på 158 boksider - veksler mellom forholdene jenta har til hhv faren og samboeren i svært hyppige sceneskift gjør at vi får kun fragmenterte bilder fra begge disse forholdene. Et kapittel kan gjerne bestå av kun 8 korte linjer med dialog, før historien hopper videre, enten i samme spor, eller skifter til spor 2. Man er aldri sikker på hva som skjer i neste instans. Boka er svært lettlest, men den setter igang tanker. Om forhold. Om styrke. Om ekteskap, jævelskap, fangenskap, samboerskap og garderobeskap. For å nevne noen :-) Anbefales!

Kilde: biblioteket - Forlag: Vigmostad/Bjørke - Utgitt: 2019 - Sider: 158 - Språk: norsk
Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere





.

lørdag 20. juli 2019

"Omriss" av Rachel Cusk

Omriss handler om noe så enkelt som forfatteren Faye's samtaler med tilfeldige mennesker hun treffer på sin vei fra London til Athen hvor hun skal holde et skrivekurs. Samtalene dreier seg om livets realiteter - ekteskap, barn, sjalusi, vennskap etc. Gjennom ti dialoger med forskjellige mennesker kommer vi ikke bare nærmere inn på menneskene hun møter, men vi får også etterhvert et bilde av Faye selv.

Denne boka er definitivt ikke for dem som liker plottdrevne bøker, men om du er glad i fortellinger med fantastisk deilig bruk av språk så er du på rett vei. Observasjonsevnen til Faye, og selvfølgelig i siste instans forfatteren Rachel Cusk, er så detaljrik og levende at man nesten føler seg som en smuglytter/-titter på både karakterene og scenene Cusk beskriver. Som leser ser jeg for meg situasjonene så tydelig som jeg skulle ha vært der selv.

Rachel Cusk
Rammehistorien er såre enkel - Faye og skrivekurset i Athen - men ved å bringe inn de andre karakterene som får fortalt om sine liv så får den enkle rammehistorien liv. Faye er selv nyskilt og ikke direkte lykkelig, derfor også ganske taus til tider. Dette gir derfor naturlig rom til de andre karakterene så de får komme til orde. Boka er lett å lese. Intelligent og analytisk enkelte ganger, veldig gjenkjennelig og direkte ved andre anledninger. Omriss er rett og slett en herlig blanding av fiksjon og filosofi pakket inn i en velsmakende språkdrakt.

Rachel Cusk er britisk/kanadisk og har opprinnelig skrevet bøkene på engelsk. Jeg sparker meg litt bak for ikke å ha bestilt bøkene på engelsk istedenfor. Men ok, gjort er gjort. Dette er nemlig en trilogi. De neste to bøkene har fått titlene Transitt og Kudos på norsk. De står allerede i hylla, men jeg skal bruke vett og ikke sluke dem direkte. Cusk fortjener pause mellom bøkene. For om de er lettleste, så kjenner jeg de nok kommer til å bli desto vanskeligere å glemme.


Kilde: egen bok, Norli - Forlag: Gyldendal - Utgitt: originalt 2014/norsk 2018 - Sider: 216
Språk: Norsk - Utfordring: GoodReads



Ikke akkurat Athen, men en nydelig vestlandskveld
er heller ikke å forakte

.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...