onsdag 24. januar 2018

Diktlesesirkelen "Foran Orion" av Rune Tuverud

For å utfordre meg selv har jeg meldt meg inn i Artemisias nyopprettede dikt-/lyrikksirkel. Vi leser 6 diktsamlinger i året, og tema for januar var off-the-shelf, - eller: les en diktsamling som allerede står i bokhylla og samler støv. Siden jeg ikke befinner meg hjemme denne måneden (og heller ikke har noen uleste diktsamlinger i mine nå så magre bokhyller) så har jeg valgt meg ut nevnte diktsamling av Rune Tuverud, en forfatter jeg aldri har lest noe fra tidligere, men som allerede har gitt ut 10 diktsamlinger. Her var det bare å hoppe uti etter et tips på bloggen Tone's Bokmerke.

Tittelen Foran Orion, og coveret på diktsamlingen, peker direkte på stjerneformasjonen Orions Belte, og jeg innbiller meg umiddelbart at dette er en litt flytende, fjern og diffus diktsamling. Jeg tok fullstendig feil.

Diktene er modernistiske i formen, uten noen særlig rim og rytme. Tematisk er diktene observasjoner som fortellerstemmen "jeg" gjør gjennom flere stadier i livet. Noen tilsynelatende poengløse, som diktet Villminken som fikk meg til å tenke Jan Erik Volds (fritt etter hukommelsen): "En maur klatret opp på et strå, snudde og klatret ned igjen." Eller Tuverud's Søvngjenger, som handler om jeg's datter som går i søvne mens fortellerstemmen ser på et program på TV. Ingen av diktene beveget meg særlig. De er nøytrale. Fjerde teksten Om morgenen slår meg imidlertid rett i bakken, en kort tekst - ikke et dikt - på knapt én side, hvor observasjonen som gjøres er fortellerstemmens egen datter som ligger på gulvet etter selvskading. Kutting av underarmer og flekker med blod, dette er IKKE nøytralt! Her kan man forvente seg det meste. Kanskje?

Rune Tuverud
Bildekilde: forlagsliv.no
Noen av diktene er tankefulle, andre igjen observerende, i mange av dem er fortellerstemmen en person i bevegelse. Bilkjøring, alene eller med barnebarn, sterke hentydninger om at fortellerstemmen og hans kone ikke nødvendigvis er de beste venner hele tiden. Et lite stykke ut i samlingen finner vi diktet Ved en bensinstasjon. Og i det gjenkjenner jeg coveret på boka. En bensinstasjon under Orions belte, fortellerstemmen og en liten jentebaby. (Diktet ble forøvrig ukas dikt hos CappelenDamm i oktober 2015.) Diktsamlingen har flere tekster som ikke er i diktform. Nostalgi preger i hovedsak disse. Nostalgi og tilbakeblikk. Og så er det over.

Og jeg? Likte et par av diktene, ble rykket opp av selvskadingsteksten, men ellers fløt observasjonene jevnt forbi uten å feste seg noe særlig. En lett tilgjengelig diktsamling for meg, helt ok.


Kilde: Egen ebok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2015 - Sider: 77
Utfordring: GoodReads, Nye norske, Diktsirkelen


Min sambo's bilde av stjernehimmelen over Tau
en kald vinterdag


.

7 kommentarer:

  1. Denne har jeg ikke lest - men her ser det ut til å være dikt som vekker undring - selve tittelen er jo ganske talende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Undring er det rett ordet. Over hva, er jeg noe usikker på. Jeg har faktisk grublet over tittelen, som jeg finner igjen i det ene diktet. Forstår ikke sammenhengen. Googler Orion. Tar ikke poenget. Jeg tror det var det som undret meg mest.

      Slett
  2. Ukjent dikter for meg, og skjønner at den ikke traff. Vet ikke om jeg ble så veldig klok på denne samlingens tema heller, ut fra det du skriver, men kanskje det ikke er noen helhet? Annet en "jeg"?
    I og med at han var helt ukjent for meg trodde jeg det var en ung poet, men så skriver han om barnebarn? My generation? Hm..

    Bildet under er i alle fall fint.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tuverud er ifølge Wiki 58, så mer vår generasjon ja. Jeg kan ikke fri meg fra at det er noe jeg ikke ser her.. Bildet under er vakkert. En kald fornøyelse en vinternatt nærmere 01:00... Jeg gir meg ikke med poesien. Man lærer osv :)

      Slett
    2. Nei, du må absolutt ikke gi deg, selv om denne ikke traff.. det er jo så mye forskjellig poesi, heldigvis. Noe for enhver smak.
      Ok, så han er til og med eldre enn meg?
      Man får jo ikke med seg alle, selv om jeg leste mye dikt på 70- og 80-tallet, også mange nye ukjente poeter.. Kanskje han debuterte mye senere, det kan jeg jo sjekke. Ble litt nysgjerrig nå, faktisk..

      Slett
    3. Debut 1987, og har gitt ut ganske mye etter dette... hm. Men mange forblir nok litt bortgjemte.

      Slett
    4. Jo mer norsk jeg leser, desto færre forfattere ser jeg at jeg kjenner til. Når det er sagt så har jeg lest lite norsk før jeg begynte å blogge, så for meg er alt en forbedring. BBP får meg til å lese forfattere jeg normalt ikke ville plukket opp, og det er bra!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)