mandag 29. august 2016

Bookerkandidaten "His Bloody Project" av Graeme Macrae Burnet

Jeg pløyer meg med stø kurs gjennom Booker-lista og har nå lest om den heller groteske udåden hvor tre mennesker ble brutalt slaktet i den skotske regionen Highland i 1869. Den unge mannen Roderick Macrae innrømmer umiddelbart at det var han som drepte de tre. Ingen spoiler der. Hva var det da egentlig som drev ham til drapene? Kan forsvareren påberope nødrett, med andre ord vise til vrangforestillinger og galskap? Se det er det store spørsmålet gjennom hele boka. Og konklusjonen, nei den vil jeg ikke avsløre. For jeg var like usikker som tiltalte helt til de siste sidene ble lest. Hvorfor? Er nå memoarene til Roderick Macrae til å stole på i det hele tatt? Egentlig?

Det er her kjernen i dette geniale prosjektet til forfatteren har sitt utspring. Memoarene strekker seg tilbake til Roderick sin barndomstid hvor han utmerker seg spesielt på skolen, men viser seg å ha tydelige sosiale utfordringer. Roderick er en einstøing som sliter med å få seg venner. Allerede her legger forfatteren grunnlaget for hvordan vi som lesere begynner å oppfatte hovedpersonen, noe som kommer til å prege hendelser utover i boka. Roderick Macrae er nemlig en like lite pålitelig karakter som fortelleren av historien. En historie fortelleren (som gir seg ut for å være forfatteren) påstår ikke er fiksjon, men fullt og helt sann. Er den sann? Forfatteren har samme mellomnavnet som Roderick sitt etternavn. Så er de i slekt, som fortelleren påstår? Roderick selv holder fast på at memoarene er "the truth, the whole truth and nothing but the truth". Noe jeg tror selv, lenge. Men så begynner jeg å tvile. Fordi forfatteren gjør noen geniale grep. Han leder meg som leser akkurat dit han vil ha meg. Jeg tror fullt og helt på Roderick. Så ikke. Dernest tror jeg på forfatteren. Men - nei? Psykologen er ihvertfall troverdig...tror jeg? Og fengselsdoktoren? Er ikke han ærlig og kunnskapsrik da?

Graeme Macrae Burnet
Bildekilde: goodreads.com
Boka inneholder i tillegg til forfatter/fortellerens forord Roderick sine memoarer, uttalelser fra beboere i landsbyen Culduie hvor Roderick bodde, et kart over Culduie og omliggende områder, en ordbok som forklarer skotske høylandsord, medisinske rapporter etter studier av Roderick, et ekstrakt fra psykologen Thomson's skriv Travels in the Border-Lands of Lunacy, komplett referat fra rettsaken og en epilog. Alt ser autentisk og troverdig ut. Og som medlemmene av juryen og tilskuerne i salen er vi ikke bare presentert med bevisene, men også fysiske beskrivelser av vitnene. Forfatteren bruker et hvert triks i denne boka for å peke leseren i en gitt retning før han brått og brutalt rykker teppet ut fra under føttene på oss. Når du akkurat tror du har et visst grep om His Bloody Project så kaster Macrae inn nye element, og så sitter du der da - og stiller spørsmål ved hele historien igjen. Rett og slett mesterlig! Boka fortjener definitivt en plass på Booker-kortlisten! Anbefales!

Kilde: Egen bok - Utgitt: 2015 - Forlag: Contraband - Språk: Engelsk - Sider: 280
Utfordring: GoodReads, Booker longlist 2016



Tilnærmet skotsk høyland - det irske :-)
Bilde tatt av sambo

13 kommentarer:

  1. Håper denne kommer på norsk, for den vil jeg definitivt lese.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan ikke forstå annet enn at denne må bli oversatt en eller annen gang. Spørsmålet er vel når.. Har registrert tidligere at enkelte bøker ligger år etter på oversettelsesfronten, dessverre. Og en Booker-langliste er i så måte ferskvare, selv om boka selvfølgelig ikke forringer seg når årene går.

      Slett
    2. Håper det. Og så fikk jeg litt sånn Outlandervibber når jeg leste innlegget...

      Slett
    3. Outlander er fin! Jeg har bare sett første sesong på TV, serien. Ikke lest bøkene. De har jeg (også) til gode.. :)

      Slett
  2. Høres interessant ut - men temmelig grotesk.Fin omtale

    SvarSlett
    Svar
    1. Grotesk i teorien, men det er forbausende lite "gørr" i boka til tross for at dette er et temmelig blodig trippeldrap. Roddy er temmelig flink å ordlegge seg litterært i memoarene sine, og i løpet av rettssaken så dveles det ikke særlig ved hvordan ting ble gjort. Det beste med boka er hvordan forfatteren så ufattelig elegant manipulerer leseren og har ham i sin hule hånd. Anbefales så definitivt.

      Slett
  3. Min foreløpige bookerfavoritt, sammen med Sellout, men har bare lest 4 da. Tror jeg ble lurt trillrundt, helt til denne rettsrapporten, og til og med da satt jeg og ventet på en ny gjerningsmann skulle dukke opp. Jeg tror altså blindt på det skrevne ord. Håper ikke dette er for spoilersk for kommentarfeltet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror de som leser kommentarfeltet er dem som allerede har lest boka :) Lettlurte er vi? Ja, kanskje det. Men når man lures på intelligent vis, så er det igrunnen en fornøyelse. Om man oppdager det, eller ei. Særdeles god bok! Du må lese The Many!

      Slett
  4. Også min favoritt så langt, og virker som den det er bredest enighet om i de Bookergruppene jeg følger på Goodreads. Jeg liker foreløpig godt All That Man Is også, men har ikke kommet så langt. Ble lurt av både forord og memoarer osv. Er dette det ungdommen kaller mindfuck?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe... definitivt mindfuck :) Men som jeg nevnte til Ingalill over her, om det gjøres på intelligent vis så er jeg klar til å plukkes, jeg. Flere bøker med lurerier på gang i Booker-lista i år! Favoritten min er fremdeles The Many, for jeg ble lurt/snytt/villedet av Coetzee sin bok. Jeg må skrive en omtale ikveld, kjenner jeg..

      Slett
  5. Nå er jeg nylig ferdig med opptil flere bestialske drap på Island, så hvorfor ikke notere ned denne fra Skottland. Den høres god og interessant ut, og dette med virkelig eller ikke kommer jeg sikkert til å rive meg i håret over. Jeg som slet med å holde den fiktive Morten Øen fra forfatteren Morten Øen fra hverandre i «Tellemarck». Alt det ekle den hovedpersonen gjorde knyttet jeg automatisk opp mot den levende forfatteren, jaja, jeg veit vi ikke skal gjøre det, but I just couldn't help myself.

    Det var veldig hyggelig å se deg på treffet, Marianne. Jeg blir litt sånn avstandsforelsket i deg, det er så mye positiv energi rundt deg med smil og latter. Herlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Der er jeg like umulig - skille mellom forfatter, forteller og hovedperson er ikke enkelt. I denne ble det spesielt utfordrende. Les boka! Den er spesiell - og god. Og bare litt grotesk der i drapsøyeblikket... Hvilken bok har du lest fra Island med bestialske drap? Tenkte jeg skulle ha med meg ei krim og på Kindle til ferien. Trenger avbrekk fra Booker-bøker nå...
      Veldig hyggelig å se deg også. Neste gang må vi få tid til mer enn et "hei"! Vi to er virkelig ikke flinke der. Du er jo en av grunnene til at jeg fortsatte å blogge helt der i starten og fikk meg inn i denne gjengen av lesehester :-) (og takk for fine ord :)

      Slett
  6. Wow, denne boken har jeg lyst til å lese! Virker utrolig spennende!

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)