mandag 16. mars 2015

Eventyrlig 1001-bok: "King Solomons Mines" av H. Rider Haggard

Eventyrtid på ebokhyllami - eller, kanskje jeg snart bør endre navn på bloggen min til e- og lydbokhyllami? Her fråtses det nemlig i lydbøker for tiden, og sist ut er den første, engelske boka hvor handlingen er lagt til Afrika. King Solomons Mines regnes nemlig for å være eventyrromanen som introduserte sjangeren "tapte verdener" - lost worlds. Haggard skrev boka som et resultat av et tapt fem-skillings veddemål med sin bror. Broren påstod nemlig at Haggard ikke kunne skrive en roman som var halvparten så god som Treasure Island,  nettopp utgitt av R.L. Stevenson. Haggard tok veddemålet, skrev boka på noen pinlig få uker, men fordi King Solomons Mines var noe helt fullstendig nytt så ble boka avslått av det ene forlaget etter det andre. Det tok mer enn seks måneder for å få boka utgitt, men da den først kom i trykken så ble den årets bestselger. Det eneste problemet var å få trykket opp nok kopier, til stor ergrelse for alle dem som hadde refusert manuskriptet. Gjett hvem som lo hele veien til banken!

Boka handler om Allan Quatermain, en hvit eventyrer og jeger basert i Durban i det som nå er Sør-Afrika. Allan blir kontaktet av aristokraten Sir Henry Curtis og hans venn kaptein Good. De søker nemlig hans hjelp til å finne Sir Henry bror, som sist ble sett på reise nordover inn i det uutforskede innlandet på søken etter de sagnomsuste kong Salomos miner. Det viser seg at Quatermain har et mystisk kart som angivelig skal føre til gruvene, men Allan selv har aldri tidligere tatt dette det på alvor. Nå når han forstår at kartet kan benyttes i søken etter Sir Henry Curtis' sønn så blir han enig i å lede en ekspedisjon i retur for en andel av skatten dersom den finnes, eventuelt et skolestipend for sin sønn dersom han blir drept underveis. Quatermain har lite håp om at de vil returnere i live, men tenker som så at han har overlevd de fleste menneskene i sitt eget jegeryrke, så hvorfor skulle han ikke overleve denne utfordringen også? I tillegg til Sir Henry, kaptain Good og Quatermain så blir også Umbopa med på turen - en mystisk innfødt som virker både mer kongelig, kjekk og veltalende enn de fleste bærerne av hans klasse. Umbopa er spesielt keen på å være med på reisen innover i det ukjente Sør-Afrika. Hvorfor? Ja det kan du jo lure på!

Turen går ikke uten strabaser, og ekspedisjonen blir utfordret av både skadeskutte elefanter, mangel på mat, mangel på vann og ekstrem varme i ørkenen på vei mot sitt ukjente bestemmelsessted. De overlever imidlertid "mirakuløst" enhver utfordring og ankommer til slutt Kukuanaland og de innfødte der. De innfødte er imidlertid ikke så primitive som man skulle tro. De har både organiserte krigere og et velfungerende samfunn, og ekspedisjonen kan også forstår dem siden de snakker en eldgammel zulu-dialekt. Ikke uten utfordringer unngår Quatermain, Sir Henry, kaptein Good og Umbopa å bli drept og befinner seg til slutt sammen med den eldgamle heksa og trollkvinnen Gagool på vei mot kong Salomos miner. Jeg tror jeg stopper her for ikke å spoile hele historien for dem som ikke har lest den. Jeg nøyer meg bare med å si, at dette er en skikkelig røverhistorie som jeg absolutt forstår slo beina unna de fleste bøker utgitt på denne tiden. Dette er 1800-tallets Indiana Jones!

H. Rider Haggard
Bildekilde: erzine.com
King Solomons Mines ble utgitt i 1885, altså i Victoria-tidens England. Dette var kolonimaktene og eventyrernes tid hvor rikdom og sikring av handelsruter samt vekst av det engelske imperiet stod øverst på ønskelisten. En av de berømte uttalelsene til historikeren Sir John Seely (1883) sier om britenes holdning til ekspansjonen av det britiske imperiet: "...we seem, as it were, to have conquered and peopled half the world in a fit of absence of mind...". Fordi vi kan, så gjør vi det. Uten hensyn til de okkuperte territorienes språk, kultur og levesett. Med dette i bakhodet så syns jeg likevel Haggard er mindre rasistisk om jeg sammenlikner ham med Joseph Conrad i Heart of Darkness. I Conrad's bok har ingen av de innfødte fått et navn. De nevnes bare som villmenn uten impulskontroll som handelsmannen Kurtz kapper hodet av og plasserer på gjerdestolpene til skrekk og advarsel. Hos Haggard finner vi - ja, barbariske tendenser, og ekspedisjonens selverklærte gentlemenn setter seg høyt hevet over afrikanerne, men vi blir også presentert den andre siden av de innfødte. Forfatteren portretterer nemlig enkelte av dem både som helter og heltinner og viser forbausende respekt for deres kultur og deres levesett gitt tiden denne boka ble skrevet. Haggard lar til og med en gryende kjærlighet blomstre mellom kaptein Good og den innfødte kvinnen Foulata, selv om han lar henne dø før ekspedisjonen vender nesa hjemover. Ikke overdrevent mange fordommer å spore egentlig, og det var faktisk en befrielse. Ok, så trodde både Quartermaine, Sir Henry og Good at kukuanahøvdingen møtte dem med en apekatt på ryggen, noe som viste seg å være den akk så kvinnelige heksa Gagool, men det var kanskje ikke så merkelig...

Dette ble en overraskende lytteopplevelse. Ikke fordi jeg ikke forventet at boka var god, jeg visste sånn grovt sett hva jeg gikk til. Overraskelsen lå nemlig i hvor UTROLIG BRA innleseren av denne versjonen var. Han tok den afrikaans-engelske dialekten så fantastisk på kornet at det var en fryd, og leste den fortellende teksten med en skikkelig upper class English som var en fryd for øret og passet særdeles godt til gentlemennene Quartermaine, kaptein Good og Sir Henry. Toppen på kransekaka var imidlertid portretteringen av heksa Gagool. Den stemmen der kunne gi frysninger til hvem som helst! Særdeles og veldig bra! Nå er jeg ikke den med mest erfaring når det gjelder lydbøker og innleserstemmer, men jeg vil påstå at dette definitivt er den største lytteopplevelsen jeg noen gang har hatt av ei bok - uansett innhold. Anbefales som lydbok. Også i e- og papirform selvfølgelig. Disse klassikerne svarer svært så ofte til forventningene. Også denne. Have fun!

...og takk til Line som tipset meg om denne boka i egen omtale - ei som jeg hadde notert bak øret...engang... -)

Kilde: Storytel
Forlag: Blackstone Audio
Utgitt: 2009
Varighet: 8t 32min
Innleser: Stefan Rudnicki
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads


En annen vandrer - Blue Wander, av Joan Baron

.

4 kommentarer:

  1. Fin omtale av en spennende bok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Randi. Eventyr for voksne :)

      Slett
  2. Flott omtale! Som også ga meg svaret på noe jeg lurte på. Allan Quatermain dukker opp i en tegneserie sammen med andre karakterer fra litteraturens verden og jeg visste ikke hvilken bok han kom fra. Så takk! :-) Nå kan jeg skrive det og riktig når jeg skal skrive omtale :-)
    Og, ja, jeg fikk lyst til å høre den jeg og!

    SvarSlett
    Svar
    1. Den godeste Quatermain er karakter i flere av Haggard's bøker, men dukker opp for første gang i King Solomons Mines. Så du leser tegneserie med karakterer fra litteraturens verden? Skal kikke nøye etter den omtalen.

      http://en.wikipedia.org/wiki/Allan_Quatermain

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...