tirsdag 24. mars 2015

1001-lydboktrippel og én gedigen tabbe

Man lærer så lenge man har elever, sa en en kursdeltaker til meg engang. Jeg er fremdeles i full læringsmodus har jeg innsett... Tabben først - fritt etter minneboka:
Tro ikke alt hva du leser, (på Storytel)
si ikke alt hva du tror. (..så skråsikkert til alle andre uten å sjekke fakta opp mot eksempelvis en annen kilde!)
Vær skeptisk til lydboklengde, (...og ikke vær så forbasket påståelig når du diskuterer lydboklengder med andre som faktisk har peiling...)
så går det deg vel her i nord! (...= så slipper du å sitte med ditt eget skjegg behørig plantet i postkassa...på ein måde...)
Jeg er vel kanskje blitt noe over gjennomsnittet hektet på lydbøker i det siste. Skulle tro det var nytt av året, men skrur jeg på hukommelsen så husker jeg en barndom i nitten-pil&bue med både lydbøker og radioteater. Det jeg ikke har lært meg før nå er imidlertid at alt ikke nødvendigvis er som det bør på Storytel (heller). At det er helt normalt, ei heller feil og juks og fullstendig akseptert, ooog at hjernen må være skrudd på i valg-av-lydbok-øyeblikket har jeg nå lært. Jeg nevner: abridged og unabridged lydbokversjoner. Say no more! Takk spesielt til Elida og Ingalill, som i flere år har dryppet denne kunnskapen til meg gjennom gjentatte blogginnlegg og -kommentarer, og hvis fakta jeg har klart å fortrenge frem til nå. Jaja.. jeg får skylde på alderen, korttidshukommelsen osv... Jeg har lyttet til tre 1001-lydbøker på rappen. Forøvrig en særdeles hyggelig opplevelse. Jeg har imidlertid klart å "ødelegge" Alias Grace av Atwood. Dessverre. Lykkelig var jeg da jeg fant boka på Storytel. 3t 5min - piece of cake en kveldsstund. Korrekt lengde? 15t 56min... Her har jeg gått glipp av MYE bra! 

Kanskje jeg er den siste lydbokelsker som har oppdaget forskjellen på abridged og unabridged versjoner? Hvis ikke - you are hereby warned!

Alias Grace av Margaret Atwood. Hovedpersonen i boka er Grace Marks, og historien er basert på den virkelige Grace Marks' liv. Hun var en kanadisk hushjelp på kun 16 år som i 1843 ble dømt til døden for drap på sin egen arbeidsgiver Thomas Kinnear, og mistenkt for mordet på sin husholderske, Nancy Montgomery. Men var Grace virkelig involvert i drapet, eller var hun kun et uvitende tilbehør som ble benyttet av andre? Noen mente Grace var uskyldig, andre mente hun var enten direkte ond eller sinnssyk. I starten av (min versjon av) historien er Grace i ferd med å sone en livstidsdom for drapene. I en rekke dialoger med Dr. Simon Jordan, en up-and-coming ekspert på det stadig voksende feltet av psykiske lidelser, så forteller Grace historien slik hun husker den. Dr Jordan er engasjert av en gruppe reformatorer og spiritualister som søker benådning for Grace, og mens doktoren lytter til historien hennes bringer han henne nærmere og nærmere den dagen hun har fortrengt fra minnet - den dagen hennes arbeidsgiver og Nancy ble drept. Hva vil Dr. Jordan finne gjemt i minnene til Grace. Er hun en kvinnelig djevel, en femme fatale? Eller er hun rett og slett et offer for omstendighetene?

Dette var nok ei nydelig og særdeles velskrevet bok fra Atwood. Intet mindre. (Også i min avkortede versjon - gudene vet hva som mangler. Jeg har som sagt ikke fått med meg hele historien - og mistenker at hele midtdelen av boka er utelatt...) Blandingen av retrospektiv fortellerteknikk og glimtene fra Grace's nåværende liv gir et fantastisk bilde av et levd liv som tjenestepike, og når historien blir pakket inn i stemningsskapende poetiske vendinger krydret med enkelte sære beskrivelser av både personer og situasjoner, så blir det bare så veldig bra. Atwood har, som Jane Austen, klart å skape sitt eget poetiske univers i romanform, og det er rett og slett en nytelse å befinne seg der. Ja jeg er fremdeles irritert over at jeg ikke lyttet til den komplette boka, men innleseren av min kjappversjon - Diana Quick (ja, ironi - Quick...) - gjorde en så fantastisk god jobb at jeg nesten kan tilgi meg selv tabben. Nesten. Alias Grace anbefales uten forbehold! Birthe på bloggen Melusinesplace har skrevet har skrevet en veldig god omtale av hele boka på bloggen sin her.

De to neste bøkene i 1001-trippelen er noen gamle travere. Jeg har lest deler eller barnebokversjoner av dem tidligere såvidt jeg kan erindre, men ikke lest de komplette bøkene. Klok av erfaring (haha..noe har jeg da lært) valgte jeg de engelske versjonene fra Storytel. Engelskmennene tuller ikke med egne klassikere (sa en vis dame til meg for ikke så lenge siden.). Og det er jeg helt enig i. Om jeg har lært noe så er det at britiske innlesere tar sin rolle særdeles seriøst.

Alice in Wonderland av Lewis Carroll - en fortelling elsket av barn og voksne. Vi følger Alice når hun faller ned i kaninhullet og ut i en fantasiverden hvor hun møter The Mad Hatter, The Ugly Duchess, The Mock Turtle, Queen of Hearts og Cheshire katten. Hver karakter mer eksentrisk enn den forrige. Her opplever Alice de merkeligste ting, i en verden der hun både vokser og krymper alt etter hva hun spiser og drikker. Vil hun noen gang komme tilbake til vår normale verden, tro? 

Dette er en herlig og temmelig absurd bok, hvor jeg ikke kan forstå annet enn at veldig mange av poengene vil falle bort om man oversetter boka til noe annet språk. Hele historien baserer seg på ordspill, uttrykk, misforståelsen av disse ordspillene og uttrykkene som i sin tur igjen skaper atter nye ordspill og uttrykk. Oversettere må ha spekulert på seg mer enn noen få grå hår for å få denne festlige farsen begripelig. Alice in Wonderland er rett og slett ordonanering på høyt nivå. Ja, det var akkurat det ordet jeg mente å bruke! For meg ble boka derfor en festlig opplevelse, til tross for at dette er ei barnebok. Innleseren var hakket så barnslig i stemmen til at hun klarte å portrettere Alice som veldig ung pike, men samtidig innenfor det akseptable for et voksent øre.  Lewis Carroll skapte med denne boka en av de mest berømte og fantastiske romanene gjennom tidene. Han leker med logikk på en måte som har gitt historien varig popularitet og ikke minst utvidet fantasi-begrapet.  Charles Dodgeson fortalte første gang historien til Alice Liddell, en pike på 10 år og hennes to søstre på en pikniktur i 1862. Alice ba Dodgeson om å skrive den ned for henne, og selv om det tok ham to og et halvt år så fikk hun den ferdige historien. Dette var i 1864. Dodgson publiserte så boken ett år senere, i 1865 - nøyaktig hundre år før jeg så dagens lys, under pseudonymet Lewis Carroll. Det var piknik'en sin, tenker jeg. Anbefales å leses på engelsk, for her er det mange ord og uttrykk å gripe fatt i :o)

Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson. Boka ble første gang utgitt i 1886. Historien går som følger: London-advokaten Utterson blir bedt om å undersøke Edward Hyde, som mot formodning skal være protesjé av Uttersons gode venn Dr. Henry Jekyll. Hyde mistenkes nemlig for at dette vennskapsforholdet skal være grunnlagt på utpressing av selvsamme Dr. Jekyll. Sannheten er verre enn Utterson kunne ha forestilt seg. Dr. Jekyll gjør fullt rede for saken i det siste kapittelet av boka, der det viser seg at det er han selv som er ansvarlig for uhyrlighetene han blir utsatt for. Dr. Jekyll har nemlig i det skjulte  utforsket ideen om dobbel personlighet. Denne besettelsen førte til at han gjorde en rekke uhyrlige eksperimenter på seg selv - med fatale resultater. Hvem var så egentlig Mr. Hyde? Hva var det som Dr. Jekyll var så besatt av? Hvordan ender egentlig dette? Se det vet jeg. 

Ei festlig bok, eller - historien ble egentlig utgitt som novelle. Det er en kort, fokusert thriller som blir fortalt fra flere synsvinkler, ikke bare fra Utterson og Dr. Jekyll's, men også via flerfoldige brev som Dr. Jekyll skriver underveis. Her får vi et innblikk i "the dark side" av den menneskelige natur. Når det er sagt så syns jeg å huske at Sigmund Freud engang sa at det var tre tre komponenter som utgjorde den menneskelige psyke: id'et, ego'et og superego'et. Stevenson og Freud var samtidige, så det jeg lurer nå på er - ble Freud inspirert av Stevenson, eller var det motsatt? Det får jeg rett og slett sette meg ned å google! Anbefales som en must-read. Ikke fordi den er så særdeles nyskapende i 2015, men fordi det er en klassiker du bør få med deg.

Kilde: Samtlige lydbøker finnes på storytel.no
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads


Vårfornemmelser, men enda for tidlig for sommerblomster på terrassen...



.

17 kommentarer:

  1. Å, Marianne! Eg trudde eg hadde lært deg opp betre enn dette i forhold til abridged og unabridged lydbøker. Det er faktisk ein heil del av av det hjå Storytel og du skal aldri tru at ei bok er kort før du har sjekka alle muligheter. Nå høyrer eg Orlando av Virginia Woolf og den er på godt 2 og ein halv time, men det er ei kort bok i utgangspunktet. Eg sitter og ser på Alias Grace borte i bokhylla, og det er ingen 3-timers bok ;-) Kva du har gått glipp av kan eg ikkje svare på sidan min er ulest, men mogleg at det ikkje er stort. Når dette er sagt har det jo vore mykje abridged versjoner av norsk oversatt litteratur og. Seinast idag lånte eg ei bok på biblioteket og baksideteksten kunne fortelje meg at det er første gong boka er oversatt i sin heilhet (den vart utgitt i Noreg på begynnelsen av 2000-talet).

    Alice in Wonderland er ei herleg bok, og oppfølgeren er og på 1001-lista: "Through the Looking-Glass." "Dr Jekyll og Mr Hyde" høyrte eg på lydbok under ein ferietur for eit par år sidan. Eg meiner å huske det var Nils Nordberg som las den og det passa perfekt.

    Håper at tabben din ikkje har gjort deg immun mot lydbøker (noko eg ikkje trur), men at du sjekker litt ekstra neste gong :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vær du sikker Elida! Nå sjekker og dobbeltsjekker jeg hver gang jeg vurderer å legge en lydbok i Storytel-hylla. Jeg VISSTE jo at det fantes avkortede versjoner av lydbøker, men i gleden over å finne så masse kjekt 1001-stoff så ble jeg totalt blind. Ingalill tipset meg å sjekke mot audible på de engelske ihvertfall, og det har jeg lært meg å gjøre Ellers har jeg kun sjekket mot Lydbokforlaget når jeg har kommet over interessante norske lydbøker. Hvilke kilder bruker du når du sjekker oversatte lydbøker til norsk? Audible kanskje der også, mot den engelske versjonen? Jeg lytter i all hovedsak til engelsk akkurat nå, så de norske har jeg ikke noe særlig erfaring med...
      Alias Grace er en nydelig bok som jeg virkelig tror du vil like, Elida!

      Slett
    2. Mange av dei eldre norske bøkene er fleire gonger avkorta, men eg har ennå ikkje brukt Storytel til eldre norske bøker. Så akkurat korleis sjekke det veit eg ikkje, men kanskje sjekke opp kor mange sider papirboka har.

      Når eg sjekker engelske bøker søker eg ofte opp boka og ser kor mange versjoner den har også velger eg den lengste. Elles sjekker eg gjerne opp mot papirboka og vurderer fram og tilbake. Audible som sjekkpunkt har eg ikkje kome på, men det var genialt.

      Slett
    3. Lengre kommentar kommer i morgen, men må bare avverge nok en krise. Orlando er iflg. Audible på 8t+. Ser ut som om det kommer en nyinnspilling iløoet av året på 9t.

      Slett
    4. I know! Fant det ut rett etter kommentaren vart skreven og har surmult over det etterpå! Enough said!

      Slett
    5. Og sånn går nu daga'n.. Irriterende at det ikke er skrevet med STORE bokstaver om versjonen man velger seg er komplett eller forkortet. Det er ikke akkurat ukjent informasjon fra lydbokforlagene! Skikkelig irriterende!!! Føler med deg i surmulingen, Elida! :-(

      Slett
  2. Så flott du lærer fra deg! Jeg ante ikke at det fantes abridged og unabridged lydbøker på Storytel, så nå har jeg lært noe viktig! Er ikke de abridged bøkene merket som det heller da? Det er jo ganske tåpelig! Heldigvis lærte jeg dette før jeg begikk samme feilen selv :-)
    Jeg gleder meg til å ta fatt på 1001 bøker som lydbok. Akkurat nå hører jeg 12 doctors 12 stories som er en samling Dr. Who historier. Og det er ganske fornøyelig det og :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp - der ligger det abridged og unabridged om hverandre, uten at det nødvendigvis er merket... Det var slik jeg tråkket rett i salaten. Nå dobbeltsjekker jeg alltid. For eksempel, sjekk "King Solomons Mines". Der ligger det 2 lydbøker og 1 ebok. Ingen av lydbøkene er merket med Abridged/Unabridged, men den ene varer 3t 49min, den andre som jeg lyttet til 8t 32min... Alias Grace av Atwood er faktisk merket, men på coveret. Er man ikke observant eller vant med å sjekke slikt så ser man (jeg ihvertfall) heller ikke det...

      Slett
  3. Mens dere surmuler, vil jeg engang for alle banke inn! Det finnes ikke lydbøker på 2t. Det må i såfall være noveller, eller ultra korte verker. Tommelfingerregel - klassikere er lange som uår. Dickens gjerne på godt over 30t. Jeg skjønner ikke hvem disse korte korte versjonene er laget for, hadde det vært barneversjoner kunne jeg forstått, men ikke at det finnes en gruppe lesere som synes det er helt greit å gå glipp av 10t pr. bok???

    Det gleder meg at Alias Grace var så bra på lyd, selv om du hørte kortversjonen. Har bare lest henne på papir hittil, og det er svært lenge siden sist, greit å ha lyd i bakhånd ifall jeg ikke rekker å lese de jeg har i hylla. Allice derimot kjenner jeg ikke frister meg. Tror disney og den filmen som kom ifjor?, er for sterke i minne. Virker så tullete -), men det er klart, før eller siden må jeg jo - den står tross alt på lista....

    SvarSlett
    Svar
    1. Learning by doing, not learning by listening = meg i et nøtteskall... Har lært, og lover å ikke surmule over dette ever more. Nå vet jeg bedre! (faktisk). Alias Grace var veldig bra, så nei - jeg angrer absolutt ikke. Den fristet bare til mer Atwood. Har 3 norskoversatte i papirform på vent i hylla, så jeg tror disse (ihvertfall en) skal nytes ila påsken. Alice er en must, men gjør den på engelsk. Den er faktisk mye festligere å høre på engelsk enn å se den med norsk tekst/tale på film.Øreverk på gang her, så nå går det i paracet og papir. Rus og Rolex fra jappetidens økonomiske norgesopptur, dengang undertegnede var ung og blond og ikke så at en betydelig prosent av verden rundt = bedriftsledere, selgere, tradere etc - ikke akkurat fikk energien fra grovbrød med brunost. Rus og Rolex er ikke akkurat en litterær høydare, men jammen får jeg bakoversveis av hvordan det virkelig stod til rundt meg. Og jeg jobbet midt i det hele. I Norges (et av verdens) største IT selskap. Jeg er glad hva jeg ikke visste...

      Slett
    2. Rus og Rolex er nesten en så godt tittel, at jeg nesten føler meg fristet. Nesten. Selv om jeg har lest Langeland, og føler meg utlært, det er tross alt begrenset hvor mye man trenger å vite om jappetiden. Jeg får holde meg til Atwood. Må bare bestemme meg hvor jeg skal begynne. Før eller siden blir vi sinnsyke av alle disse bøkene.

      Slett
  4. Eg har nå slutta å surmule og har gått gjennom alle lydbøkene i bokhylla mi i Storytel. Det gler meg at ingen av dei er avkorta, men eg lurer og på kvifor det er så mykje avkorta lydbøker. Faktum er jo at mange oversatte klassikere var i si tid og avkorta - trur eg har vore borti eit par, men satt dei tilbake pga lengden.

    Skal for all del huske tommelfingerregelen - merkeleg at eg ikkje tenkte på det då eg høyrte Orlando. Nå har eg lært! Eg har kun høyrt "The Handmaid's Tale" av Atwood og den frista til meir av forfattaren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begriper heller ikke hvorfor det skal forkortes bøker? Billigere å lese inn korte enn lange, selvfølgelig. Men poenget? Så folk kan si at - joda, jeg har lest alle Atwood's bøker, tok dem i helga? Greit nok at det er kjekt å "krysse av på egne lister", men djeeez - høre kvarte bøker er jo JUKS OG BEDRAG! Audible er my new best friend, og jeg har allerede fjernet et par klassikere fra Storytel's bokhylle. Greit når man vet det. Men skikkelig irriterende når man ikke er klar over problematikken. God påske med LANGE lydbøker, Elida :-)

      Slett
    2. Eg skal og bruka Audible meir aktivt som referansepunkt. God påske til deg og, Marianne, med LANGE lydbøker :-)

      Slett
  5. Det var skikkelig ergerlig med den Atwood boken! Godt at innleseren gjorde en bra jobb da, og at du uansett likte boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja boken var flott, jeg skulle bare ønsket jeg hadde fått hele. Likte veldig godt stemningen og fortellerstemmen til Atwood.

      Slett
  6. Jøss, det visste jeg ikke. Greit å være klar over - uansett gjorde du meg nysgjerrig på Atwood-boka. Har den stående i hylla og har ikke lest den enda. Den blir en av de neste ut.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...