fredag 12. november 2021

Hun reiste alene av Mari Ann Augestad

En sjelden gang treffes innertieren når forlag kontakter meg for å lese en ny, lovende forfatter. Da Mari Ann Augestad gav ut sin første roman Tre Kvinner (omtale her) oppstod et slikt øyeblikk. Det som solgte meg den gang var det ble sagt at forfatteren minnet veldig om Anna Gavalda, noe som viste seg å være helt riktig. Jeg rett og slett elsket debutromanen.

Mari Ann Augestad har nå gitt ut den såkalt vanskelige andreboka i forfatterskapet og jeg var ikke vanskelig å be, selv om jeg ble litt smånervøs. Ville Hun reiste alene holde mål?

Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg. Augestad fortsetter i samme fine språkdrakt og drar meg videre inn og bakover i familiehistorien hun har startet på. 

I den kronologiske fortsettelsen av Tre Kvinner er Marias mor død. Begravelsen er over og Maria er i ferd med å rydde i dødsboet etter henne når hun finner ei bok datteren har gitt til sin mormor. Ei gi-og-få-tilbake-bok hvor det var meningen at mormoren skulle skrive ned sin egen historie og returnere til barnebarnet sitt ferdig utfylt.

Maria har ingen tro på at moren har skrevet noe i boka. For det første var hun alltid sær og bestemt og lite villig til å fortelle om sin egen fortid og for det andre, hva skulle hun nå skrive? Stor blir derfor overraskelsen når Maria finner ut at hennes egen mor har levd et ungdoms- og tidlig voksenliv som ingen andre har kjent historien til. Et liv som setter moren i et helt annet lys og som kanskje forklarer hvorfor moren ble som hun ble. Og kanskje at de tilsynelatende demente uttalelsene hennes den siste tiden faktisk ikke var et utslag av demens likevel?

Jeg vil ikke si  noe om det videre innholdet i boka. Det er nemlig altfor lett å spoile denne fine historien. Det jeg kan si er at Augestads bok igjen tar tak i meg og rører ved det de aller fleste begynner å kjenne på når man glir over i de voksnes rekker. Tilhørighet til familien, tiden som går, vår egen plass i historien og at man kanskje ikke kjenner sine nærmeste så godt som man tror?

Språket er nydelig, enkelt og usentimentalt. Begge historiene i nåtid og i fortid er skrevet i jeg-formatet og gjør at jeg som leser på merkelig vis sitter der og føler at historien blir fortalt kun til meg. Både av Maria og moren. Det ligger en nostalgi over hele teksten, samtidig som den både er lettlest, underholdende og overraskende. Dette er en virkelig fin roman som jeg enkelt kan anbefale videre. Les gjerne Tre Kvinner først også. Bøkene gjør noe med deg.

Et av livets merkelige sammenfall er at jeg selv julen 2020 fikk gi-og-få-tilbake-boken Min Mamma av min egen datter. Da Augestad tok kontakt med meg satt jeg faktisk og skrev i min egen bok. Den skal jeg legge under juletreet i år og gi tilbake til min egen datter. Kanskje hun finner noen historier der som hun ennå ikke kjenner til?

Kilde: fått av forfatter - Utgitt: 2021 - Forlag: Liv - Sider: 157 - Sjanger: Roman




17 kommentarer:

  1. Fin omtale Marianne. Jeg leste hennes første bom og var nok ikke like begeistret som deg. Har lest en annen omtale av denne også, tror det var Henning som skrev den forleden, han likte den ganske godt også.
    Skal snuse på den når jeg ser den på bib eller i bokhandel, så får vi se.. Har alt for mye jeg vil else, men tipset er notert:)
    Koser meg med Per Petterson for tiden, Mitt abruzzo, fantastisk fint både i lyd og ebok.
    God helg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg husker vi ikke hadde helt samme oppfattelse av Tre Kvinnerø. Forfatteren traff meg den gangen, og nå. God timing :) Jeg skal sjekke ut Hennings omtale. Den har gått meg hus forbi. Så får du kose deg med Petterson, nok en forfatter du leser som jeg ikke har sluppet inn på lista.
      En fin helg til deg også. Her blir det lesehelg, for isjasnerven min ligger visst i klem. Ufattelig smertefullt. Har løftet på meg skjevhet i hofta. Noe skiiiit. Men, vondt skal vondt fordrive! Evig optimist :)

      Slett
    2. Ofte kan tematikken treffe ekstra godt og da treffer boka bedre også:)
      Kan hende du slipper inn denne boka av Petterson engang, så spekket som den er av litterære referanser og snakk, samt det å være forfatter.
      God bedring med ryggen. Det der er ikke godt. Har hatt mye ryggvondt. Det er bare å ta tiden til hjelp:)

      Slett
    3. Det er jammen ikke verst når du klarer å friste med Petterson, Anita. Det ville jeg ikke trodd. Vi får nu se. Tekst rundt det å være forfatter er interessant for tiden. Jeg fikk nettopp boka How to write an autobiographical novel i hus samtidig som jeg vurderer Skriv ditt liv-kurset på forfatterskolen. Jeg lister meg stadig nærmere starten på en tekst :)

      Slett
    4. Ja, du skal se..
      Har sett Skriv ditt liv-kurset på fb. Mange som driver og holder skrivekurs for tiden. Jeg synes alltid det er gøy og lærerikt å delta på skrivekurs, men har variert hvilke konsept jeg har deltatt på. Nå må det vel snart ta slutt, og jeg komme litt lenger med egne skriveprosjekt istedet, hehe...

      Slett
    5. En spennende prokrastinering da ;)

      Slett
    6. Jepp, men aldri bortkastet:)

      Slett
    7. Stemmer det at jeg har lest den. Ligger ute på både Instagram og blogg.

      Slett
  2. Denne høres veldig fin ut, elsker Anna Gevalda sine bøker. Takk for tips og det er notert.
    God fredag til deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sjekk også førsteboka Tre Kvinner om du liker Gavalda. Det er ikke tjukke bøkene, men fine. Pledd, te og peiskos-bok :) God fredag til deg også.

      Slett
  3. Fikk lyst å lese begge bøkene, bestilte Tre kvinner på biblioteket nå, så da kan jeg sikkert hente den samtidig som jeg henter en annen bok i morgen :) Takk for supert lesetips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Korte, fine bøker som du tar på en liten kveld Tine. Midt i din gate :)

      Slett
  4. Fascinert av Min mamma konseptet og liker din begeistring i innlegget. Kanskje en forfatter jeg leser senere. Men jeg har lest to Gavalda og likte dem ikke. Fryder meg over sjarmerende fransk, som filmen Amelie, men Gavalda ... Uff.

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe..jeg må smile av Gavalda-kommentaren din. Jeg trodde nemlig aldri at jeg ville like Gavalda, fransk som hun er. Jeg hadde i mange år noen greier der mot franske forfattere. Hadde vært ganske uheldig med utvalgene mine. Stor var faktisk overraskelsen da jeg falt for den lille romanen Eg elska ho. En novellesamling jeg leste et par år senere, Eg vil at nokon skal vente på meg, traff også veldig godt. Hva har du lest av Gavalda?
      Det er et stort hav mellom Gavalda og Augestad på ene siden og Peter F. Hamiltons space opera/alternativt Dune fra Herbert på motsatt side, men jeg elsker spennet bådet innenfor hver sjanger og mellom dem :)

      Slett
    2. Det er jo så mange bra franske forfattere. Som Baudelaire, Duras, Ernaux (!), Cioux, Stendahl, Verne osv. Og så var det Gavalda som skulle overbevise deg ... Interessant :) Jeg har lest Saman er ein mindre aleine og Billie på engelsk.
      Ha en strålende lørdag

      Slett
    3. Hiver meg på med flere franske forslag: Eduard Louis, Bernhard Minier, Fred Vargas...(som jeg kom på i farta)

      Slett
    4. Jeg MÅ jo bare kommentere at jeg kommer meg på franskesiden da. Ernaux er jo ny helt i heimen, digger Minier og Lemaitre, liker Louis og ble mektig imponert av boka til Delphine de Vigan, Alt må vike for natten. Men frankofil blir jeg nok ikke helt.
      Ser man bort fra krim, så var det nok Gavalda som fikk meg på rett kjøl igjen i Frankrike. Kanskje rart, men sånn ble det :)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)