mandag 4. januar 2016

"Trilogien Andvake, Olavs Draumar og Kveldsvævd" av Jon Fosse

2015's aller beste leseopplevelse. Rett og slett i en klasse for seg. Og aldeles uforventet i tillegg. Så vet du hva denne omtalen går i.

Jon Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt Svart. Siden er han oversatt til mer enn 40 språk. Han har vunnet en rekke priser, og med Trilogien oppnådde han å vinne Nordisk Råds Litteraturpris. Så absolutt fortjent. Jon Fosse, forfatteren jeg fikk mitt første møte med på universitetet. I poesiform. Han imponerte allerede der. Minimalistiske Fosse, som skriver så komprimert og fortettet at nesten hvert ord i teksten er ladet med det som ikke står der. Det intense nærværet i tekstene hans, som i denne trilogien oppstår i varheten og intensiteten mellom Asle og Alida.

Andvake, Olavs Draumar og Kveldsvævd handler alle om kjærlighetshistorien og livene til fattiglemmene Asle og Alida. To elskende nederst på livets rangstige som prøver å finne sin plass i denne verden.  Asle har gjort Alida gravid og de er kastet ut av hjemmene sine. Uten noe annet enn det de står og går i og fela til Asle forsøker de å finne fotfeste i Bjørgvin (Bergen) på 1800-tallet. Parallellen til juleevangeliet med Josef og den gravide Maria er sterk og tydelig. Men der juleevangeliet predikerer godhet, lys og varme og fred på jord så peker Fosse vagt mot en mørkere side ved Asle, en nesten skjult fortelling om død og drap samtidig som han direkte og uten filter uttrykker kjærligheten Alida har til både Asle og det kommende barnet. Håpet, det forferdelige, sorgen og ettertiden. Dette er så vakkert, så gripende og så elegant gjort at jeg ble lesende hele trilogien i ett - nesten uten avbrudd. Nesten uten å puste, og i håp om at Trilogien aldri skulle ta slutt. Sisteboka Kveldsvævd blir fortalt fra Alida's senere fødte datter Ales sin synsvinkel, som et tilbakeblikk på forgangne tider. Ales er en gammel kvinne når vi møter henne og Alida er død for lenge siden. Likevel dukker Alida opp, hos Ales. I minnet, men som fysisk synlig for Ales sitt indre øye. I slektsfortellingen. Om moren, historien og volden som forsvant med Asle. Tilbake er kun kjærligheten. Og Ales. Gammel og ved slutten av livet, kveldsvævd.

Jon Fosse
Bildekilde: samlaget.no
Det som fungerer så utrolig godt for meg er forfatterens særegne skrivestil. En skrivestil jeg kun har følt på en gang tidligere, hos Virginia Woolf i hennes To the Lighthouse. Teksten i Trilogien er ren stream-of-consciousness - en gjengivelse av de totale tankestrømmene til hovedpersonene fortalt i all hovedsak fra en allvitende tredjepersons fortellersynsvinkel. Fosse beskriver nydelig hovedpersonenes bevissthet, med ukontrollerbare impulser, tvangstanker, assosiasjoner, ufiltrerte følelser og behovene for både handling og apatiens tomhet. Ofte går tankestrømmene i sirkel, og bare noen få, nye element legges til for hver gang. Som leser føles det som jeg sitter innerst i margen av teksten og personene som ikke har full kontroll over verken sine egne liv eller handlingsmønstre. Jeg ser bevisstheten til Alida innenfra og føler nesten fysisk sorgen og smerten hun blir utsatt for etterhvert som historien utspiller seg. Uten bruk av punktum i noen av de tre bøkene, med tankestrømmer av og til over flere sider om gangen kun adskilt med komma, tydelige startdialoger uten stor bokstav, uten utropstegn og uten spørsmålstegn så skriver Fosse hjerteskjærende god litteratur. Andreas Wiese i Dagbladet sier akkurat det jeg føler i en enkel setning: "Andvake-trilogien vil bli stående i vår litteraturhistorie".

Anbefales på det aller sterkeste, fordi dette er det beste norske jeg har lest noensinne. Uten tvil. Så enkelt.


Kilde: Egne bøker - Utgitt: 2007, 2012, 2014 - Forlag: Samlaget - Sider: 239 - Utfordring: Norske forfattere, GoodReads




Mitt drømmested :-)




10 kommentarer:

  1. Jeg leser bloggen din, men har vært sløv med å kommentere.
    Vil bare ønske deg godt nyttår:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan Ina. Takk for hilsen :) Ikke alltid jeg heller legger inn en kommentar på bloggene, så der er vi to. Skal prøve å bli flinkere i 2016. Alltid godt å ha noen mål ;) Godt nyttår til deg også, hyggelig du følger meg!

      Slett
    2. Bare hyggelig:) Liker å følge bloggen din fordi du leser så mye variert:)

      Slett
  2. Fantatisk omtale! Jeg har ikke lest noe av Fosse enda, men nå minnet du meg på at jeg snart burde prøve meg på noe av ham. Det må jo ligge noe i nobelpris-ryktene, tenker jeg, og ut fra det du skriver så ser det ikke ut til at ryktene om stort forfatterskap er helt grunløse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fosse er fantastisk, og de der ryktene burde vel blitt realitet snart. Denne trilogien kvalifiserer definitivt. Det er noe med stemningen han klarer å skape. Den så utrolig besnærende skrivemåten. Jeg ble fanget av Virginia Woolf også av akkurat samme årsak, selv om Fosse skriver mye mer fortettet. Trilogien er totalt på under 300 sider, likevel føler jeg at jeg har lest tre fullgode bøker. Du liker Fosse om du liker bevissthetsstrøm, vandring i menneskesinnet på godt og vondt og et nynorsk som helt tar pusten fra deg. Jeg klarer ikke beskrive følelsen jeg satt igjen med etter endt lesing. Euforisk er det nærmeste jeg kommer, og DET er sjelden fra denne kanten. Godt nyttår Anne! Håper du får et flott leseår. Var nettopp innom bloggen din isted, og jeg er like imponert over at du leser tysk!

      Slett
  3. Jeg er overbevist. Takket være deg. Av en eller annen grunn har jeg alltid innbilt meg (null research selvfølgelig) at Fosse var for andre, mer lyrisk interessert, men hvis du sier Virginia, og streams og jubler så høyt, ville det vært bokbloggblasfemi og lukke ørene. Alle 3 lå på eBokBib, så da må jeg bare gjøre meg ferdig med novellesamlinga mi (Enright), så setter jeg igang med den første.

    ( Dessverre kan det se ut som om jeg har mistet interessen for lesing i 2016, kun 5t lydbok og 80s noveller, så langt. En motreaksjon til 2015s konsum? Håper det er fordi jeg ikke gidder lese ferdig halvleste norske, isåfall burde alt ta seg opp igjen når nominasjonene er sendt inn.)

    Inspirerende anmeldelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sjeldent jeg blir så hensatt av bøker som denne trilogien, så gudsjelov at jeg kommer gjennom som inspirerende! Liker du Virginia og streams så forbauser det meg mye om du ikke liker disse. Jeg er imidlertid noe usikker på lydbokversjon. Men du takler kanskje bedre stream på øret. Jeg må "se" den for å fordøye. Uansett passer de tre bøkene som hånd i hanske til manglende leseinteresse. Korte bøker, men med nydelig innhold og deprimerende raske å lese. Har funne tmeg en diktsamling av Fosse på Storytel. Lest av Fosse. Den skal lyttes til ikveld. Men er noe i tvil om det fungerer. Klarer uansett 34 minutter med lyrikk-Fosse på øret og strikketøyet tenker jeg :)
      Jeg jobber meg møysommelig gjennom Moby Dick. Kun 3,5 timer sålangt i 2016, men med halve Atlantis Gene fullført i ebok-formatet. "Litt" å organisere før jeg emigrerer, så fritiden går med til administrativt vås som må være på plass. I tillegg parkerte mobilen idag, og tilhenger var punktert da jeg skulle kjøre imorges. -3 grader fristet ikke til å bytte dekk, kan du trygt si..

      Slett
    2. Jeg har hatt gode erfaringer med streams på lyd før, eg Kristina Sandberg, men i akkurat dette tilfelle velger jeg å lese selv (e-bok), har litt respekt for Fosse, og må gå til verke med mest mulig sjanse for suksess. Livredd for at jeg ikke forstår, og han likevel ikke er for meg.

      Slett
    3. Du forstår Fosse, garantert. Han er lett tilgjengelig i Trilogien. Jeg syns han var vanskeligere å lytte til i diktsamlingen. Der sier han så mye med så få ord, men leser jevnt og trutt videre så man ikke får tid til å fundere over meninger og tanken bak. Diktene er helt motsatt av stream som er full av ord og repeteringer. Skal bli spennende å høre hva du synes. Noe grep meg fullstendig, det er ihvertfall sikkert.

      Slett
  4. Sånn. Da har jeg selv skrevet, og turte omsider lese hva du en gang skrev. Akkurat sånn, ja, akkurat sånn. Så vanskelig å beskrive, man ønsker jo bare å skrive Ååååååh! Åååååååh! Åååååååååååh! Surre seg inn i dyna, gråte seg skvett ihjel og bare jamre Åååååh.

    Måtte alle i hele vide verden forstå hvor gode disse bøkene er.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)