Ian McEwan - "Den Uskyldige"

Ja jeg vet jeg heller burde lese De Usynlige av Roy Jacobsen, men syns i utgangspunktet Den Uskyldige passet bedre som terrasselektyre. I etterkant kan vel muligens det diskuteres. Når så er sagt er dette den første boka mi av forfatteren - en forfatter som har mottatt en rekke priser, flerfoldige nominasjoner og mottok også (i lys av nåtidens hendelser ) i 2011 den noe kontroversielle prisen " The Jerusalem Prize for the Freedom of the Individual in Society." Dette er med andre ord en velrenommert forfatter, og det var vel nokså typisk mitt hell at jeg begynte å lese ei av de få bøkene som ikke har fått verken en pris eller en nominasjon. Noe som jeg forsåvidt kan forstå. Den ER imidlertid blitt filmet, med Anthony Hopkins og Isabella Rosselini i hovedrollene. Nok om historien rundt..

Vi befinner oss i Berlin på midten av femtitallet - et Berlin som på dette tidspunktet er revet mellom øst og vest, fortid og nåtid. Til byen kommer den 25 år gamle Leonard Marnham. Han er britisk, men er tildelt en jobb i et samarbeidsprosjekt mellom Storbritania og USA - en jobb som inkluderer både graving av tunnel, avlytningsutstyr og overvåkning av "den andre siden", med andre ord russerne. Marnham forstår aldri at han egentlig kun er en liten bonde i et komplisert sjakkspill, og blir skaltet og valtet med slik hans nestkommanderende finner det for godt. Marnham er også jomfru. Noe han svært gjerne ønsker å gjøre noe med. Han treffer da også Maria, en vakker, ung og tysk kvinne. Forholdet utvikler seg til kjærlighet, de blir samboere og verden ser lys ut. I skyggene lurer imidlertid Maria's eks-mann. Og møtet mellom ham og Marnham viser seg å bli skjebnesvangert.

Ian McEwan
Bildekilde:
literaryfestival.co.uk

Ikke så langt fra oppskriften til en god, gammeldags spionthriller dette - med overvåkning, russere, engelskmenn, tyskere og en vakker kvinne på ingredienslista. Men noe skjer. Selv om boka presenterer oss for traumene fra etterkrigstiden mellom Tyskland og Europa og også kommer inn på den britiske spionskandalen som hadde en ødeleggende og langsiktig negativ innvirkning på de anglo-amerikanske relasjonene så klarer aldri historien å fange meg. I utgangspunktet så fikk jeg svært så sterke LeCarré-vibber og McEwan har et veldig rikt og variert språk, men til tross for dette så blir jeg aldri trukket inn i historien. Kanskje det har noe med starten å gjøre? Den var nemlig ganske så kjedelig og historien bygger seg så sakte opp at det blir frustrerende. Den godeste Marnham virker heller ikke spesielt intelligent, og av og til får jeg lyst til å sparke ham bak og få noe gnist i fyren. Jeg trivdes rett og slett ikke sammen med Marnham, Han kjedet meg. Det fantes heller ikke noen rød tråd når det gjaldt spenningsmomenter ifm tunnelgravingen og overvåkningen. Hva hadde tunnelen der å gjøre i forhold til historien - egentlig?

En god spionroman skal være spennende, detaljrik og omfattende med mange sterke personligheter involvert og ikke minst ha et komplisert, likevel forståelig plot. Aller helst skal det komme overraskelser underveis, og karakterene skal være nettopp det - karakterer. Jeg fant ingen spenning, detaljene var veldig få, jeg fikk dårlig kontakt og ingen særlige følelser for noen i persongalleriet og det komplekse plottet var ikke-eksisterende. Men så klarer McEwan det umulige likevel da, nemlig å få meg til å lese boka fra start til mål. Det beviser nok engang, at dyktige håndtverkere kan besnære og forføre til tross for at innholdet ikke svarer til forventningene. Egentlig ganske så dyktig gjort av McEwan! Det blir ikke min siste bok, men den neste skal plukkes med større omhu :-)

Kilde: Egen paperback
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2007
Sideantall: 275
Språk: Norsk
ISBN: 9788205375734
Utfordringer: GoodReads

Joda - Apple produkter kan da saktens brukes til noe.... :o)