søndag 14. juni 2015

1001-boka "I Det Mørke Landet" av J.M. Coetzee

På egenhånd denne gang - urørt av universitetspålegg - har jeg igjen havnet i kolonitidens Afrika, nærmere bestemt Sør-Afrika og ei bok fra den Nobelpris-beærte J.M. Coetzee. Coetzee er selv sør-afrikaner og ble født i Cape Town i 1940. I tillegg til den høythengende Nobelprisen så har forfatteren også mottatt Booker-prisen to ganger. Jeg var temmelig spent på denne boka (og Disgrace som ennå står i hylla mi).

Hovedpersonen i Coetzee's roman er en småskrullete, halvgammel peppermø som lever på en avsidesliggende sauefarm i Sør-Afrika sammen med sin far. Her ser hun livet sitt passere, et liv hun er blitt ekskludert fra å leve, ugift og barnløs som hun er. Magda ble morløs som veldig liten, og siden dengang har det vært kun henne og faren på farmen i ødemarken. Magda er egentlig en lidenskapelig kvinne, men i alle år er hun blitt ignorert av den ufølsomme faren og etterhvert blitt foraktet og fryktet av tjenerne på gården. Magda har derfor endt opp som en bitter, men intelligent kvinne - en kvinne som desperat prøver å unngå å ende opp som usynlig og glemt og som så gjerne skulle ønske at noen kunne være glad i henne, elske henne - ihvertfall føre en samtale med henne... Når faren tar en afrikansk elskerinne så starter dette en rekke hendelser som gjenspeiler den uløselige konflikten som preger kolonisamfunnet hun lever i. Både forholdet mellom tjener og herre og lengslene og ensomheten til kolonistene satt opp mot det veldige og storslagne afrikanske kontinentet. Magda og faren har ikke engang naboer, og deres eneste selskap er Anna og Jakob, ekteparet som jobber i huset og på gården. Isolasjonen og ensomheten Magda opplever gir virkelig grobunn for merkelige tanker og fantasier, og utover i boka blir vi presentert mange underlige og groteske hendelser. Etterhvert så begynner man imidlertid å lure - skjer disse i virkeligheten, eller er dette kun fantasier oppi Magda's stadig mer forvirrede hode?

J.M. Coetzee
Bildekilde: adelaidenow.com.au
Språket i denne romanen er fantastisk rikt og utrolig kraftig. Forfatteren har skrevet boka som en førstepersonsfortelling sett med Magda's øyne, og den er noe spesielt bygget opp. Hvert avsnitt er nummerert. Det er 266 av dem fordelt på romanens 160 sider. Hvert avsnitt kan leses for seg, det har et innhold og et poeng, selv om det kanskje bare består av én setning. Lenge beskriver hvert nummererte avsnitt en dag, og boka kan derfor sees på som en slags dagbok. Etterhvert sklir imidlertid denne oppdelingen ut, og flere år samles gjerne i et avsnitt for seg. Likt for dem alle er at de ikke bare forteller oss om livet på gården, de tar oss også med inn i Magda's sinn. Inn i tankene hun gjør seg og emnene hun filosoferer over.  Med sikker penn har Coetzee skapt en tydelig og klar parallell mellom romantikken og mangelen på denne i Magdas liv og den koloniale opplevelsen mange europeere erfarte på det afrikanske kontinentet.

Tittelen på boka på engelsk er In the Heart of the Country. Den norske oversettelsen titulerer boka I Det Mørke landet. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at begge titlene peker mot Joseph Conrads The Heart of Darkness, nok ei bok fra kolonitiden jeg likte veldig godt - men av en helt annen årsak. Både Coetzee og Conrad skriver over samme tema, menneskets iboende ondskap.

André Brink sa følgende om I Det Mørke Landet: "It says something about loneliness, about craving for love, about the relation between master and slave and between white and black, and about a man's earthly anguish and longing for salvation - in a way you do not easily escape from once it has gripped you". Nemlig. Anbefales! 

Kilde: Egen bok
Forlag: Cappelen
Utgitt: 2003
Språk: Norsk
Sideantall: 160
Utfordring: 1001-bøker, Utenlandske forfattere, GoodReads


Hageugress :o)
 .


2 kommentarer:

  1. Ah, takk for tips. Har hatt lyst til å lese Coetzee tidligere. så kanskje starter jeg med denne… :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt valg som startbok for meg ihvertfall. Den var både interessant og tankevekkende, selv om den i og for seg var lettlest. Kolonitiden besnærer meg virkelig, spesielt når man i etterpåklokskapens lys ser hvor nedverdigende og lite omtenksomt kolonistene forgrep seg på både natur og mennesker. Så lite empati, forståelse og ikke minst respekt for menneskene som allerede levde sitt liv på dette kontinentet. Jeg er fullstendig forgapt i Afrikas historie og elsker å finne slike bøker som denne som kan behandle og omhandle disse temaene både med nyanserte synspunkt og den respekten de fortjener.

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...