Hypothermia av Arnaldur Indridason

Tro mot kronologiallergien min har jeg nå lest min første bok fra islandske Arnaldur Indridason, den sjette i serien om politietterforsker Erlendur i Reykjavik-politiet. Ikke fordi jeg ikke kan lese kronologisk, men fordi det nå var den boka jeg fant i hylla mi. Det blir definitivt mer Indridason.

I Hypothermia får Erlendur et selvmord å hanskes med. En kvinne blir funnet hengende fra en drager i hytta si ved Thingvallavatn. Det ser i utgangspunktet ut som en enkel selvmordssak, men det er det selvfølgelig ikke. Maria, som kvinnen het, var aldri kommet seg over sin mors død to år tidligere og hadde vært depressiv i lengre perioder. Når så Erlendur også får nyss i at Maria hadde deltatt i en seanse for å forsøke å komme i kontakt med "den andre siden" så blir han nysgjerrig. Såpass nysgjerrig at han påbegynner en uoffisiell undersøkelse rundt Marias død. Samtidig så har også Erlendur to gamle saker murrende i bakhodet, to saker gjeldende forsvinningen av to unge mennesker for 30 år siden. Parallelt med selvmordet og disse to forsvinningene oppdager også Erlendur at en liten gruppe mennesker har tatt livet av, for så å gjenopplive, en ung mann. Forsøket ble gjennomført for å se om det faktisk er mulig å få kontakt med de døde. Her er det med andre ord litt å ta tak i.

Arnaldur Indridason
Bildekilde: amazon.co.uk

Jeg likte islandske Indridason og forfatterstilen hans selv om starten var slow. Det tar nemlig noe tid før Erlendur faktisk blir klar over at noe kriminelt har foregått når det gjelder Maria i bærebjelken, og forsvinningssaken i seg selv er over 30 år gammel. Tempoet var imidlertid likt gjennom hele boka, uten at den på noen måte ble kjedelig. Etterforskningen av selvmordet er nemlig mer en obduksjon av historisk informasjon enn action-pakkede scener hvor gjerningsmannen blir jaget og pågrepet. Erlendur jobber seg møysommelig fram til en løsning, og forfatteren forhaster seg ikke med detaljene. Dette passer meg, for jeg liker godt å ha kontrollen på etterforskningsarbeidet. Parallelt med utviklingen av selvmordet og forsvinningsgåten får vi også korte flashback-sekvenser fortalt fra Marias synspunkt. Disse sekvensene forteller opptakten til og motivasjonen bak selvmordet, men er samtidig både tydeliggjørende og tilslørende. Et fiffig knep fra Indridasons side som gjør at jeg som leser får tilgang på informasjon som politietterforsker Erlendur ikke kjenner til.

Hovedtema i boka ser ut for å være behovet for å konkludere og finne årsaker - både til hvorfor Maria begikk selvmord og hva som egentlig skjedde med de to ungdommene David og Duna. Erlendur har også et personlig behov å dekke, nemlig å finne ut hva som egentlig skjedde da hans egen bror forsvant i en snøstorm. Det er disse sterke behovene og ønsket om avklaring som driver romanen fremover, ikke krav til rettferdighet eller hevn som så ofte er tilfelle i kriminalsaker. Nettopp derfor likte jeg også boka veldig godt - den er nemlig troverdig. Samtidig så var det morsomt å lese om Island og Reykjavik. Jeg har vært på øya flere ganger, jeg har besøkt Thingvellir og sett Thingvallavatn og kjørt på kryss og tvers med arctic trucks rundt i området hvor historien utspiller seg. Denne serien kommer jeg til å ta for meg kronologisk for ettertiden (samtlige bøker ligger som lydbøker på Storytel), men jeg vil lese/lytte til dem på norsk. Hypothermia er nemlig den engelske oversettelsen, og det virket faktisk merkelig å lese om Island på engelsk. Det føltes noe feil, og jeg innbiller meg jeg vil like dem enda bedre på norsk. Anbefales!

Kilde: Egen bok - Forlag: Vintage - Utgitt: 2010 - Språk: Engelsk - Sideantall: 336 - ISBN: 9780099532279

Egne bilder tatt på Island
(klikk på dem så blir de større)

Thingvellir Nasjonalpark

Geysir

Gullfoss

Arctic Truck tur - stor bil/lille meg

 .