mandag 15. juni 2015

Heite kubanere i "Habanita" av Santiago

Det er et kvantesprang i både innhold og engasjement fra min side når det gjelder de to bøkene om/fra Cuba jeg har lest i det siste: Hemingway's 700+ siders biografi og Santiago's Habanita. Sammen gir bøkene likevel et veldig godt bilde av Cuba og dens politikk, kultur og ikke minst eksilkubanernes og amerikanernes syn på Karibia's største øy og stat. Jeg trodde Habanita kun ville være nok en kjærlighets- og oppvekstroman, så feil kunne jeg ta. Boka stilte istedenfor flere interessante spørsmål - både rundt Cuba-krisen og hvordan spesielt Key West og Miami ble påvirket av det store antallet emigranter som kom over til USA på Freedom Flights fra øya. Disse flyturene transporterte kubanere til Miami to ganger dagelig, fem dager i uka fra jeg ble født i 1965 frem til 1973. Det antas at 300.000 flyktinger ble fraktet i denne perioden, noe som gjorde dette til den største luftbårne flyktningoperasjonen i amerikansk historie.

I Habanita blir vi kjent med Marisol, en kubansk kvinne som i ung alder drar i eksil med bestemoren sin Abuela fra Cuba til Miami. Om Marisol's foreldre lærer vi lite i første delen av boka, men forstår at noe må ha skjedd siden Marisol ikke flykter sammen med dem. Som de aller fleste barn og unge er ikke Marisol spesielt opptatt av opphavet sitt. Hun kommer til Miami såpass ung at hun raskt ser på seg selv som en vanlig amerikaner, selv om hun utseendemessig ser en smule mer eksotisk ut. Etterhvert som Marisol blir eldre engasjerer hun seg i det kubanske flyktningemiljøet som hjelper eksilkubanere å finne seg til rette i USA. Hun klarer nemlig ikke slippe taket i øya som har preget barndommen hennes, og etterhvert blir behovet for å vite sannheten om sin egen fortid altoverskyggende. Marisol er en lidenskapelig kvinne, og tidlig i boka får vi en sterk pekepinn på at kyskhet og fromhet ikke akkurat er de egenskapene som beskriver henne best.
"Menn er som parfyme. På et blunk, uten så mye som et streif av ettertanke, har jeg enten forelsket meg i dem eller forkastet dem. Når jeg elsker dem, gjør duften deres meg blind av lyst, og en stund klarer jeg ikke å tenke på annet. Jeg drømmer om at forholdet mellom oss skal vare evig, og er overbevist om at jeg har funnet den deiligste mannen (parfymen) i verden. Jeg bærer dem med velbehag, både mannen og parfymen. Dessverre har jeg samme problem med menn som med parfyme. Etter en tid mister de sin kraft, og jeg må finne en erstatning. Da våkner sansen for nye lukter. Midt i sorgen over at kjærligheten til en spesiell parfyme går mot slutten, lengter jeg etter en ny." 
Fabiola Santiago
Bildekilde:
localusnews.com
Og slik lever Marisol livet sitt. Hver epoke innledes og styres av et nytt forhold - og en ny parfyme. Hetest blir det når hun møter den kubanske filmskaperen Gabriel - et fyrverkeri av en mann, som lærer henne det som er verd å lære om lidenskap - både i forholdet mellom mann og kvinne og forholdet mellom Marisol som voksen kvinne og barndommens elskede Cuba. Dette er en troverdig historie, nokså fri for det jeg vil kalle "spekulativt kjærlighetskliss". Vi kommer under huden på Marisol, og forstår etterhvert valgene hennes, hvorfor hun skifter menn som hun gjør, uroligheten i kroppen og dragningen mot Cuba som hun nesten ikke husker. Her gjør Santiago en god jobb, og jeg kan ikke annet enn å tro at forfatteren har fråtset i egne erfaringer da hun skrev boka. Hun var nemlig selv 10 år da hun emigrerte fra Cuba til Miami på en freedom flight i 1969, ble som karakteren Marisol født i Matanzas og vokste opp i Miami i et hus som arkitektonisk var inspirert av de gamle husene fra Cuba, fyllt med kubansk kunst og minner - et hus som minner veldig om bestemor Abuelas hus i boka.

Det er ikke ofte jeg anbefaler kjærlighetsromaner, men denne var virkelig noe for seg selv. Interessant, lærerik, troverdig og med en brennende lidenskap for historiske Cuba og ikke minst menn(esk)ene der. Kanskje man rett og slett må legge inn en feriereise dit? :o)  Flott sommerlektyre!

Kilde: Egen bok
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2011
Språk: Norsk
ISBN: 9788282050876
Sideantall: 294
Utfordring: Utenlandske forfattere, GoodReads


Gabriel? :o)
Fra Dominican Republic - det nærmeste jeg har vært Cuba

4 kommentarer:

  1. Ble nysgjerrig og måtte ile inn og lese omtale etter du prøvde å snike den inn som vitenskapsbiografi. Vitenskapens erotikk. Jeg har sett 2 sesonger Masters of Sex, jeg vet hvor mye vitenskap det er i sex. (Anbefales forresten, hvis du ikke har sett, HBO.), men akkurat Marisol tror jeg får klare seg utenfor sirkelen, tiltross for sterke biografiske antakelser. Meen - det hørtes egentlig deilig og avslappende ut med en kjærlighetesroman - tror jeg må finne meg en selv!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjærlighetsroman med historisk påfyll var ikke å forakte. Langt fra bio, men herlig avslappende. Fikk direkte kopling mot Hjorth's "Snakk til meg" og kjenner at det frister å reise til Havanna. Har fristet lenge, men med Hjorth, Santiago og Hemingway (selv om akkurat den bio'en var langdryg så det holdt) så er jeg blitt skikkelig nysgjerrig på øya, kulturen, folket og byen. Er noe seint ute (ca hele livet) for å oppleve "gamle-Cuba", men likevel...
      HBO-Masters har jeg ikke sett, ei heller hørt om... Får med oss Game of Thrones og har gamle NCIS-episoder på opptak som vi ser innimellom. That's it. Jeg lever imidlertid ennå lykkelig i troen på at engang så vil jeg også være oppdatert på boksen og kan diskutere serier med andre. Ennå er det kun Breaking Bad vi har klart å se - fra start til mål - hele greia...

      Slett
  2. Hadde vært morsomt å vite hvordan du hadde likt Cecilia Samartins bøker fra Cuba, da særlig Dona Maria, om mødrene /kvinnene som prøver å få sine menn frigitt fra fengslene, og prøver å hjelpe dem… Samartin fikk trusler etter å ha skrevet den boka, som er Cuba-kritisk.. Hun er også opprinnelig fra Cuba. Det går an å finne viktig stoff også i slike underholdningsromaner, med klisjeer og kliss… Jeg har også hatt lyst å reise til Cuba etter noen Cubabøker, blant annet Hjorths Snakk til meg, Samartins med flere… Tenkte å gjøre det i 2013, men var for sent ute med å skaffe meg visum.. så det får vel bli en gang, snart, hvis det er som de sier, snart slutt på gamle Cuba.. Får lukte på Habanita en dag, ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest Samartin dessverre. Har heller ikke noen bøker fra henne i hylla. Nå er jeg klar for en Hemingway etterhvert igjen kjenner jeg. Cuba er interessant, så jeg ser ikke bort fra at det kan dukke opp en Samartin bok hos meg også. Noen få klisjeer i boka, men jammen også lærerikt, og såpass interessant at jeg måtte google Freedom Flights og lese omtalen min av Snakk til meg igjen. Visum ja. Hvor lang tid kan et Cuba-visum ta for en nordmann?

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)