4-på-rad

Samleomtale, eller how to catch up with yourself.. Midtveis i juni passeres i høy fart på de fleste områder, bortsett fra grundige omtaler. Ikke at jeg MÅ skrive om alle bøkene jeg leser, men liker å fundere på dem innimellom. Santiago og Coetzee er behørig presentert, de andre er:

Ester! Anderssons og vår alles kjære Ester, dama som ikke tar et nei for nei i forholdet, lar seg veilede og villede, benytte, utnyttes og forblindes av eldre kunstner med commitment issues. Mye er sagt om Rettsstridig Forføyning og den tragikomiske kjærligheten og derpåfølgende sorgen. Og jeg er enig i det meste, selv om omtalene spriker veldig. Jeg har nemlig et særs ambivalent forhold til både hovedpersonen Ester og boka i seg selv. Enten kan man rive seg i håret i frustrasjon over hvor langt et menneske (les: Ester) kan fornedre og utslette seg selv og egne behov for å tekkes Mannen, eller man kan le av hele greia. Ester er nemlig så håpløs i sin stokk blinde forelskelse at alt aksepteres, selv i et såpass likestilt samfunn som vi lever i nå. Som de fleste andre vil jeg kringlevri dama og tvangsåpne øynene hennes for livets realiteter. Men så vil man jo ikke ta fra kvinnen håpet heller? Eller? Andersson provoserer meg med denne boka. Hun drar det forskrudde HÅPET alt for langt, og for det skal hun ha takk - ellers hadde boka kun vært en halvtam fortelling. Forfatteren griper meg, holder på interessen, skaper masse engasjement - uansett hvilken retning engasjementet mitt tar - og hun holder på meg, til siste side. Godt gjort! Man glemmer ikke Ester med det første. Anbefales!
Utgitt: 2014 - Forlag: Gyldendal - Sider: 184 - Originalspråk: Svensk - ISBN:  9788205464414

Oh yes - denne spionthrilleren var like god denne gang som de foregående 6-7 gjennomlesningene jeg har gjort. Grandmaster av Murphy og Cochran er den ultimate historien om det gode og det onde og spenner seg over hele kloden fra Moskva til Washington, via Havanna til Tibet. Justin og Zharkov - to unge sjakkgeni - ble født samme dag, men med tusenvis av mil mellom seg. De er forutbestemt til å bekjempe hverandre gjennom hele livet, både på sjakkbrettet og i den politiske verdenen. Handlingen er ikke uventet lagt til perioden rundt den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA. Som gutter bestod våpnene deres av tårn, springere og bønder. Tiår senere tyr de til langt farligere hjelpemidler. Justin er blitt en av de beste spionene USA har hatt og Zharkov er den hensynsløse lederen for et hemmelig sovjetisk byrå. Dette er en glitrende og velskrevet spionroman som også beveger seg helt på grensen til det okkult aksepterbare. Det er en grunn til at jeg tar fram boka igjen og igjen. Den har absolutt alt en spionthriller bør inneholde, og spenningen holder seg helt til siste side. Det er kommet en oppfølger til historien - High Priest - og den har jeg omsider fått tak i på Amazon. Skal spares til en sommmerdag på terrassen! Fikk Edgar Allan Poe Award for Best Paperback Original i 1985. Grandmaster anbefales så definitivt om du liker spionthrillere!!
Utgitt: 1985 - Forlag: Pinnacle - Sider: 485 - Originalspråk: Engelsk
 
Jeg har også lest lest krimboka Eclipse i mai av Gert Nygårdshaug som kommer ut høsten 2015. *spoilerfri* Dette var min første bok fra forfatteren. Jeg er noe usikker på om jeg likte den, til tross for at hovedpersonen Gudolv Gudvolden elsker litteratur og jobber med oversettelser av europeiske klassikere parallelt med hovedinntektskilden sin som leiemorder. Jeg fikk igrunnen mye mer sansen for parallellhistorien i boka - om Haydir Temir, den tyrkiske matematikklæreren med en heller spesiell bakgrunn som flytter til Tyskland med familien sin. Han opplever nemlig litt av hvert som setter søkelyset på viktige problemområder i dagens samfunn. Uten å gå i detaljer så synes jeg kanskje at sidehistorien burde vært hovedhistorien i boka? Det var en tanke jeg gjorde meg underveis. Nygårdshaug skriver imidlertid veldig bra, og protagonisten Gudvolden viser seg etterhvert å ha en riktig så plausibel forklaring på bakgrunnen for hvorfor han endte opp som leiemorder i utgangspunktet. Det skal bli interessant å se hva andre synes om denne. Hos meg havner nok ikke boka som en av årets høydare, men det var en god nok krim likevel.
Utgis: 2015 - Forlag: Juritzen - Sider: 285 - ISBN: 9788282058407
 

Ellers har juni gått med til editeringsarbeid på Michael R. Hicks' siste bok i The First Empress-trilogien. Det er femte boka jeg er med i editeringsprosessen på, og det blir bare kjekkere og kjekkere etterhvert som jeg lærer skrivestilen til forfatteren å kjenne. Tidligere var det språkvask som var hovedutfordringen min, men nå har jeg også beveget meg inn på oppbygning av plottet. Jeg har i utgangspunktet ingen erfaring med denne typen arbeid, derfor er det desto mer spennende å få lov til å være med i prosessen. Jeg er nokså stødig i britisk engelsk, så jobben er å luke bort typisk amerikansk språkslurv. Hicks er en utrolig dyktig historieforteller. Om man ikke liker sci/fi-fantasy med blå mennesker i hovedrollen, så har han også skrevet en spennende bio-thriller som går på temaet genmodifisert mat. Kan så absolutt anbefales. JA - jeg er farget. NEI - jeg er ikke objektiv. Så er det sagt :o)

Leser min første bok av Indridason lagt til Island for tiden, samtidig som jeg lytter til den syvende Lee Child boka på Storytel. De 169,-/mnd jeg investerer i lydbøker lønner seg fremdeles veldig godt økonomisk. Krim i papirform og krim på øret, med andre ord. Neste bok ut blir nok en klassiker, kjenner jeg. Må balansere inntrykkene. I den forbindelse så kom jeg over en utrolig spesiell, ung fyr på youtube - en 18 år gammel irsk lesehest som omtaler klassikere på nett. Han er like full av bannord som en gjennomsnittlig bryggearbeider og sarkastisk og selvfokusert som de fleste 18-åringer, men saken er - jeg liker fyren. Han leser de samme klassikerne som meg og har mye av den samme tilnærmingen til disse forfatterne som meg. Her er en link - ta ham for det han er :o)

.