søndag 25. mai 2014

"Innsirkling" av Carl Frode Tiller

Men Tiller! Du kan da ikke avslutte slik, mann! Midt i akten! Og så det etter at du har vært med meg til sengs flere kvelder på rad! Uhørt! Jeg har lest Tillers første Innsirkling. Nå må jeg kjappe meg å skaffe nr 2 for Innsirkling 3 er like om hjørnet og er planlagt utgitt til høsten en gang. Duverden, dette var en noe uforventet bok!

Historien handler om David. Han har mistet hukommelsen sin. I en avisannonse oppfordres venner og bekjente å skrive brev til ham i et forsøk på å gi ham minnene tilbake. Kanskje han da finner seg selv igjen? Tre personer velger å svare på annonsen. Det er Jon, en desillusjonert kompis fra ungdommen som spiller i band. Det er stefaren Arvid, en prest som er i ferd med å dø av kreft. Og det er Silje, ungdomskjæresten til David, nå en voksen kvinne som sliter kraftig i ekteskapet. Brevene de sender David gir dem sjansen til både å fortelle om felles kjente og hendelser fra før David mistet hukommelsen samt å fortelle om deres eksisterende liv og utfordringer. Brevene inneholder alt fra gode og dårlige minner fra tiden sammen med David, valg de har gjort, følelser og tanker som de har hatt og om ensomhet, lengsel og ikke-oppnådde drømmer. En ganske så broket samling av historier fra tre ensomme menneskers liv.

Det første som slår meg med Innsirkling er den litt uvanlige inndelingen av boka samt fortellerinstansen. Tiller har valgt å dele boka i tre nokså like store deler. Hver av delene er dedikert de tre personene som velger å sende brev til David. Del 1 starter med Jon, Arvid fortsetter i del 2 og Silje avslutter med tredje og siste delen. Hver del er så videre delt i to, hvor avsnittene skrevet med normal skrift og font beskriver dager i brevskrivernes nåtid - dager like før og etter David mister hukommelsen. Avsnittene som er de faktiske brevene som David mottar er samtlige skrevet i kursiv. Dette letter betraktelig forståelsen av hvor vi er når og med hvem. For i tillegg til at Davids tre venner skriver om deres felles opplevelser sammen med ham så beskriver de også veldig ofte situasjoner der flere av dem eller alle fire personene er representert. Dette gjør at vi som lesere får innblikk i disse situasjonene sett med tre par forskjellige øyne. Tiller oppnår dermed å få belyst viktige hendelser fra flere, ofte svært så forskjellige synsvinkler. Forfatteren får også på denne måten fram de mer subtile personlighetstrekkene hos alle karakterene i boka. Alle tre delene i boka er skrevet fra en refererende førstepersonfortellers synspunkt hvor vi får del i ikke bare det som skjer, men også tankene til den enhvert tid gjeldende "eg". Dette gjør fortellerinstansen svært troverdig.

Carl Frode Tiller
Bildekilde: namdalsavisa.no
Selv om boka handler om David og hukommelsestapet så møter vi aldri David selv i historien. Han blir på en måte sittende passiv på sidelinjen mens de andre tre presenterer deler av livene sine for ham. En temmelig uforventet situasjon å finne ei boks antatte hovedperson i. Jon spiller i band og er helt tydelig ikke fornøyd med livet han lever. Han finner ingen glede og føler seg svært mislykket, spesielt i forhold til hans perfekte FrP-bror som moren roser opp i skyene. Stefaren Arvid er prest og er i ferd med å dø av kreft i all ensomhet. Han giftet seg med Davids mor og nærmiljøet forstod nok aldri hva de to hadde felles. Mer snakk ble det da en særdeles kjekk organist ble ansatt og helt tydelig påvirket Berit kraftig. Berit døde, men uten å ville fortelle David hvem som var hans biologiske far. Arvid befinner seg på sykehuset med få utsikter om å slippe ut. Silje er godt gift økonomisk, men er blitt temmelig nevrotisk i voksen alder. Hun føler seg tom innvendig og at livet står på vent. Fra å være den i gjengen som kom fra det frieste og mest bohemske hjemmet føler Silje seg nå fastlåst i et mønster hun mistrives sterkt i. Alle tre personene har sin historie å fortelle David. Etterhvert så innser vi, at det ikke kun er Davids liv som innsirkles, men også livene til Jon, Arvid og Silje.

Dette er ei bok om ensomhet og lengsler, feilslåtte planer og en virkelighet som ikke ble akkurat slik som personene hadde tenkt seg. Brevene som David mottar sammen med glimtene fra Jon, Arvid og Siljes hverdagsliv forteller at brevskrivingen til David har en terapeutisk virkning på dem. De får følelsen av å omsider kunne konsentrere seg om noen andre enn seg selv, å kunne være til hjelp for noen. De blir også tvunget til å se tilbake på sin egen barndom og ungdom og reflektere over i hvor stor grad denne har påvirket deres ståsted idag. De kommer i kontakt med seg selv, hvor de står og hva de føler. De innsirkles. Sammen med David. Boka avslutter med et brev fra Silje. Det er gått drøye 2 uker siden hukommelsestapet var et faktum, og som kjæresten til David var det nok Silje som kjente ham best. David var alltid som ung full av ideer og mer eller mindre halvgale innfall, og han var alltid kompromissløs når det gjaldt å følge opp disse. Dette er ett av personlighetstrekkene som Silje alltid har likt med ham. Til tross for det forferdelige faktum at David har mistet hukommelsen så holder hun derfor en dør åpen:
"...har eg rett i mistanken om at du faktisk ikkje har mista hukommelsen i det heile tatt, men at alt dette berre er eit nytt kunstprosjekt som du har sett igang (din lurendreiar), så kan eg ikkje seie anna enn at eg beundrar deg for denne kompromissløysa fortsatt."

Innsirkling ble skrevet av Tiller i 2007 og er hans tredje bok. Den er Bragepris-belønnet og er blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Ja, den er skrevet på nynorsk. Og ja - til tross for dette så elsket jeg boka. Den er realistisk inn til beinmargen, personskildringene er så varme, levende og ikke minst troverdige at det til tider gjør vondt og den gav meg denne sjeldne følelsen av å ha lest noe nytt og betydningsfullt annerledes.


Kilde: egen bok
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sideantall: 285
ISBN: 9788252567991
Utfordringer: GoodReads, Norske forfattere

.

7 kommentarer:

  1. Kjempegrundig anmeldelse, Marianne! Jeg har også gått til innkjøp av Innsirkling 1 og 2 for å være forberedt til den tredje boka kommer ut :-)

    SvarSlett
  2. Selvfølgelig elsket du den. Det skulle bare mangle!
    Jeg ser så misunnelig på at du nå får muligheten til å lese alle 3 radig, uten alle disse enorme ventepausene. (svært irritert på Tiller pga dette). Følte jeg her fikk både en gjennomgang og et nytt blaff av forventning til nummer 3. Fallhøyden er stor.
    (psstt, gled det til Tom Rogers krangling i toern -)

    SvarSlett
    Svar
    1. 2'ern nettopp ankommet lesebrettet. Som nevnt til Silje, den blir ikke lest umiddelbart. Jeg trenger et lite opphold, men så - før 3'ern gjør sitt inntog så skal den være i boks. Har ikke noe jeg MÅ lese før i slutten av august. Bare følelsen av å være fri til å lese når og hvor jeg vil er herrrrlig! Boka var annerledes og tankevekkende. Spesielt Silje's mono(dia-)log henimot slutten der hun lyver på seg en utroskapseskapade var mesterlig beskrevet og nærmet seg kraftig Woolf's stream of conciousness skrivestil i To the Lighthouse. Ikke minst var den troverdig så det holdt. Nuh leser jeg Koestler og kritikken av Stalin's showpregede rettssaker. Et helt annet Mørke midt på dagen -)

      Slett
    2. Enig med Ingalill. SELVFØLGELIG!
      Sørget etter 2'ern, men nå er ventetiden snart over. Måtte august komme fort! (sånn på bokfronten bare, sommeren må gjerne vare evig)

      Slett
    3. Bevares! Å være sein lønner seg? Ja der ser dere! *pusser glorien* :-)

      Slett
  3. Hei igjen ( i dag også forsvinner kommentarer mens jeg skriver her… merkelig) Jeg har disse to ventende i hylla mi og de skal leses i sommer før nr tre kommer. Jeg har ikke vært helt ajour med Tillers bøker dessverre etter at Skråninga ble lest og lovprist i sin tid. Den var derimot knallgod, så hva sommelet mitt kommer av aner jeg ikke..

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er min første Tiller-bok,og jeg kjente faktisk ikke til forfatteren før Ingalill lovpriste ham up and above the sky i sin tid. Jeg fant den på loppis for et års tid tilbake. Nå stod den imidlertid og ropte på meg (blant alt det andre uleste..). Dersom jeg hadde vært klar over (lest litt mer nøye bak på boka) og registrert at den var skrevet på nynorsk så kan det være jeg hadde besinnet meg og latt den stå. Har måttet "tvangslese" nynorsk det siste halve året og så meg ferdig med det før sommeren, men dengang ei. I dette tilfellet var det helt ok. Jeg må jo driste meg til å hviske at jeg jo synes nynorsk er mye mer malerisk og gjør seg veldig godt i bøker der språket vektlegges. Thrillere, krim, sci-fi og faktabøker skygger jeg imidlertid unna på nynorsk. Om jeg kan -) Ser fram til å høre hva du synes om disse!

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...