1001-boka "Shikasta" av Doris Lessing

Jeg valgte Shikasta som lesesirkelbok i Lines Lesesirkel for februar. Kategorien var temmelig åpen, nemlig å velge en 1001-bok fra en forfatter som har fått Nobelprisen i litteratur. Her er et hav å ta av! En mengde gode bøker som bare skrek etter å bli lest. Og hva gjorde jeg? Valgte nevnte Shikasta av Doris Lessing.. Hvorfor? Fordi jeg hadde lest ganske så mange bejublede omtaler, sjangeren var midt i mi gate - en slags sci-fi/fantasy - og kan man virkelig gå feil da, med en Nobelprisvinner? (..som også har oppnådd 4.4 av 5 stjerner på Amazon..) Jepp! Og der satt jeg, mer eller mindre hele februar, og sleit med ei Nobelpris-bok. I bestefall trasig..

Doris Lessing var en britisk forfatter (1919-2013) og ble belønnet med Nobelprisen i 2007, da som ellevte kvinnen og den eldste personen som hittil har mottatt prisen. I 2008 rangerte avisen The Times henne på en femteplass over de 50 største britiske forfatterne siden 1945. Det er litt av et ettermæle (og også mye av grunnen til at jeg plages med egen oppfattelse av lesesirkelboka mi). 

Shikasta er første bind i en serie av romaner som forfatteren kollektivt har kalt Canopus in Argos: Archives. Boka er ganske så spesielt bygget opp. Istedenfor å bli presentert for en roman så får man en samling av dokumenter, rapporter, brev, taler og korte sammendrag. Disse representerer (visstnok) en generell undersøkelse av planeten Shikasta - eller Jorden, som vi etterhvert finner ut når boka skrider (siger!) fram. Denne samlingen av dokumenter skal bli og blir brukt av historiestudenter ved den høyere planeten Canopus og skal lagres i deres arkiver. Hvorfor? Fordi Jorden - sorry, Shikasta - i evigheter har vært en av de viktigste slagmarkene hvor galaktiske imperier har kjempet mot hverandre. Johar, en utsending fra Canopus og den primære bidragsyteren til arkivene, besøker Shikasta jevlig over flere ti-tusener av år - fra tiden hvor giganter levde på planeten via den bibelske storflommen og frem til idag. Ved hvert besøk prøver han å skåne Shikasta's beboere fra den onde innflytelsen fra planeten Shammat. Johar ser imidlertid tidlig i hvilken retning dette vil gå - mot tredje verdenskrig og total utslettelse dersom ikke noe vesentlig skjer.

Doris Lessing
Bildekilde: wikipedia

Jeg kjøpte prinsippet og utgangspunktet for boka. Prosjektet også, selv om det er gigantisk/galaktisk i sin utbredelse. Jeg har heller ikke noe imot sære måter å presentere tekst på. Det kan bli virkelig så effektivt og utrolig bra, ref. Paal-Helge Haugens punktroman Anne som jeg elsket. I Shikasta er hver rapport, hvert dokument og brev en byggestein i den komplette historien. Men det trasige er, den fenget meg ikke. Den fanget meg ikke inn. Den var tung. Johar, utsendingen fra Canopus, forble en uklar karakter, det ble ikke skapt noen magi verken mellom meg og Johar eller teksten. Og det plager meg. For jeg ser at dette i utgangspunktet er et prosjekt som trigger nysgjerrigheten, til tross for omfanget. Eller nettopp på grunn av det. Gi meg en murstein av en space-opera som eksempelvis Peter F. Hamilton's The Reality Dysfunction, og jeg kan sitte med nesa parkert i boka og utvikle sittesår i ren begeistring. I Shikasta kom jeg meg forbi gigantene og deres vandring på Jorden, jeg kom meg også godt inn i bibelhistorien, men da Det Gamle Testamentet og dets historie ble dradd ut i det uendelige, begynte jeg å sammenlikne boka med José Saramago's Kain. Og da var det gjort. Det Saramago presenterte der, med snert og satire, tok Shikasta igjen med tekst og tørre fakta... Det måtte jo gå galt.

Jeg innrømmer, etter 25% ut i ebok-varianten var det slutt. Jeg har ikke sagt jeg har gitt opp totalt, og siden det er ei ebok så kommer jeg til å drasse den med meg til Kindle'n tar kvelden. Det jeg igrunnen mener er at jeg har prøvd nok for denne gang. Jeg gjorde en innsats. En STOR innsats. Å legge fra meg bøker gjør jeg ikke med lett hjerte, ihvertfall ikke bøker jeg "føler" jeg burde lest ferdig. Men ett sted går grensen. (Til sammenlikning kan jeg si at jeg på tre dager har lest 1,5 bøker - en novellesamling av Margaret Atwood og jeg er nesten ferdig med Jonas Hassen Khemiri's sistebok. Det sier litt hva som fenger og ikke fenger meg...).

Jeg hører gjerne fra dere der ute som har lest Shikasta! Er nysgjerrig på hva dere syns om dette prosjektet som jeg selv ikke fikk til å fullføre - ennå. Når det er sagt, så har jeg ikke gitt opp Doris Lessing. Så lett gir jeg meg ikke :-)

Kilde: Egen ebok - Forlag: Vintage - Utgitt: 1979 - Språk: Engelsk - Sider: 384 - 

Utfordring: GoodReads, 1001-Lesesirkel, Nobelprisvinnere

Dagens Shikasta :-)