1001-boka The Time Machine av H.G. Wells

I min planlagte vandring i dystopienes verden har jeg nå kommet til ei av de eldste på lista mi, nemlig science fiction romanen The Time Machine som ble utgitt allerede i 1895. Dette skal være den første romanen om tidsreiser og regnes som en av forløperne for science fiction sjangeren. Det er imidlertid ikke første historien om fantastiske reiser til underlige steder, ref. for eksempel Gullivers Travels som ble utgitt et århundre før denne boka. The Time Machine diskuterer imidlertid teoretiske teknologiske idéer på trykk som ikke hadde vært presentert i romanform tidligere. Men først, litt utfyllende om historien.

Vi møter en gruppe menn, inklusive han som viser seg å være fortelleren av historien, mens de sitter å hører på verten sin - Den Tidsreisende - om hans teorier rundt fenomenet tid som den fjerde dimensjonen i universet. Den Tidsreisende, som ikke kalles noe annet gjennom hele historien, har nemlig laget en miniatyr tidsmaskin og får den til å forsvinne i løse lufta like foran øynene på sitt forbausede publikum. Han ber dem komme tilbake hjem til seg uken etterpå for å presentere tidsmaskinen i normalstørrelse. Når gruppen av menn returnerer finner de verten sin både pjuskete og trett. Under middagen begynner Den Tidsreisende sin utrolige historie. Han fullførte nemlig tidsmaskinen og den tok ham med til fremtiden, til år 802701 e.kr... Her treffer han noen små, menneskeliknende vesener som bor i en paradisisk verden, Eloi rasen. De er skjøre og fredsommelige og lever av frukt og grønt. Ingen industri er å se, alt er bare fryd å gammen. Etter å ha sett seg litt rundt i landskapet retunerer han til tidsmaskinen for å finne at den er borte vekk. Han antar at den er flyttet, og gjemt inni sokkelen på en statue like i nærheten. Problemet er at han ikke klarer å få den ut! Om natta begynner han imidlertid å forstå at ikke alt bare er sol og glede i paradis. Han får nemlig øye på noen skremmende apeliknende vesener som Eloi'ene kaller Morlocks. De lever under jorden, og Den Tidsreisende er overbevist om at det er dem som har gjemt tidsmaskinen. Han blir venner med en Eloi-jente, og etter mange strabaser med Morlocks-vesenene som viser seg bla. å bruke Eloi-rasen som sitt eget private spisskammer om nettene så klarer han å komme seg til tidsmaskinen og starte den like før Morlocks-vesenene tar livet av ham. Den Tidsreisende gjør flere små tidshopp før han reiser tilbake til egen tid. Både til en strand hvor han blir angrepet av gigantkrabber og tretti millioner år inn i fremtiden hvor luften er veldig tynn og det eneste levende vesenet han ser er en svart klump med tentakler. Vel hjemme forteller han sin historie, men på sin neste reise forsvinner han for aldri å returnere.

H.G. Wells
Bildekilde: gutenberg.ca

Denne historien er ganske så underlig. På sine veldig knappe, men tettskrevne 104 sider, så får vi ikke mindre enn to tråder å følge. Hovedhistorien er den eventyrlige fortellingen om Eloi og Morlocks rasene i år 802701. Den andre historien er, med tanke på at boka er skrevet i 1895, science fiction historien om tidsmaskinen i seg selv og idéen om å reise via den fjerde dimensjonen tid. Denne dystopien presenterer oss også - selvfølgelig - for en fremtid hvor menneskerasen har store problemer. Som Margaret Atwoods trilogi om Oryx and Crake så anbefaler historien at samfunnet bør endre seg fra den kursen den er på nå, der teknologi overtar for menneskene,  der jordbruksjord og grøntarealer blir bygget ned til fordel for industri og hvor forskjellen mellom fattig og rik - de uten makt, og de med makt - bare blir større og større. Med Eloi-rasen så representerer Wells datidens Viktorianske dekadense og Morlocks-rasen ser ut for å være Wells' syn på arbeiderklassen redusert til mennesker som lever under jorda og som kun holder maskineriet igang. At Morlocks kommer ut av tunnellene sine under jorda for å spise av sitt levende Eloi-spisskammer - kan dette tyde på at de rikeste nå står i fare for å bukke under? Vil Morlocks gjøre et voldsomt opprør? Lukter vi her en potensiell marxistisk kritikk av kapitalismen?

Etter å ha googlet Wells så ser jeg at han var den første som brakte en sterk dose vitenskapelig spekulasjon til sjangeren. Den Tidsreisende hos Wells diskuterer i det vide og brede den fjerde dimensjonen tid og den merkelige astronomien og de evolusjonære trendene han observerer når han reiser gjennom tiden. Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke forventet meg så  mye av denne boka som jeg fikk. Med tanke på at den er skrevet på seint 1800-tall så så jeg heller for meg en enklere og noe overfladisk fantasy historie mer enn en gjennomtenkt science fiction historie. Spesielt siden boka er så kort som den er. Slike overraskelser liker jeg. Og igjen forstår jeg godt at boka har havnet på 1001-lista. Anbefaler jeg The Time Machine? Så absolutt! Jeg ser imidlertid at jeg har hatt stor fordel av å nettopp ha gjennomgått britisk litteratur fra Viktoriatiden, perioden som omfattet høydepunktet i den industrielle revolusjonen og det britiske imperiets mest storslagne tid. Uten denne bakgrunnen ville det vært vanskeligere å se meningen bak en del av samfunnskritikken/de satiriske sleivsparkene som Wells foretar.

Kilde: Storytel og egen ebok
Utgitt: 1895
Innleser: Roger May
Tid: 3t 50min
Språk: Engelsk
Sideantall: 105
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads

En temmelig spesiell trebåt fra Malta-besøket vårt

.