mandag 20. januar 2020

The Silent Patient (Den Tause Pasienten) av Alex Michaelides

Det er svært sjelden jeg sammenlikner bøker her på bloggen, men denne gang må jeg. Anskaffet meg nemlig den psykologiske thrilleren Terapeuten av Helene Flood en gang i oktober i fjor. Den har jeg ikke klart å komme gjennom ennå, er 1/3 ferdig... Boka kjeder meg virkelig... Forhåndssolgt til en rekke land og hypet i været var ingen hjelp. Entusiasmen min sier vel det meste... Så leste jeg om The Silent Patient som lå som #1 på New York Times listen. Njææhhh... Skulle jeg bli "lurt" igjen, tro? Kjapp konklusjon for de utålmodige: Terapeuten kan gå hjem og legge seg. Skal du lese én psykologisk thriller i år, skaff deg The Silent Patient! Boka er allerede oversatt til norsk, Den Tause Pasienten.

Ingen spoiler!

I begge bøkene har vi en terapeut som protagonist, men hvor psykologen Sara i Terapeuten kjedet meg til døde så er til gjengjeld psykoterapisten Theo en helt annen skål. Besatt av å avdekke motivet til den kjente malerinnen Alicia Berenson som drepte sin egen mann Gabriel går Theo til verks på en, la meg si det sånn, rimelig utradisjonell måte. Alicia's liv er perfekt som kjent malerinne gift med en dyktig motefotograf. De bor i et av de mest bemidlede områdene i London og beveger seg definitivt i overklassen. En kveld returnerer imidlertid ektemannen Gabriel hjem etter en sen fotoshoot for å bli skutt i ansiktet av Alicia. Siden sier aldri Alicia ett eneste ord. Hun nekter simpelthen og snakke og gir heller ingen forklaring på hva som skjedde, og hvorfor.

Theo Faber har helt siden han hørte om den spesielle saken og situasjonen til Alicia alltid ønsket å få jobbet med henne for å prøve og trenge gjennom skallet hennes og omsider få henne til å snakke etter alle disse årene. Alicia har hele tiden etter hendelsen oppholdt seg på den rettsmedisinske enheten The Grove nord for London. Når det plutselig oppstår en ledig stilling ved institusjonen er ikke Theo sein med å søke, og får også etterhvert jobben som Alicia's psykoterapist.

Mer vil jeg ikke si om historien, for den har absolutt sine særegne twists and turns som til slutt leder fram til en løsning man som leser definitivt ikke kan fantasere seg frem til på forhånd. Plottet er rett og slett genialt! Og selv om jeg fikk mine anelser et sted over midten der, så klarte jeg ikke å se det fulle og hele bildet før slutten var nær. Dette er rett og slett så nær den perfekte thriller man kan komme. Ikke rart at Brad Pitt's firma allerede har kjøpt opp filmrettighetene. Og det på en debutroman! Forfatteren Michaelides er definitivt et navn å merke seg, for dette lover svært bra for fremtiden!

David Baldacci, en av mine gamle forfatterfavoritter som det nå er på tide å grave fram igjen, sier følgende om boka
“The Silent Patient sneaks up on you like a slash of intimidating shadow on a badly lit street. Alex Michaelides has crafted a totally original, spellbinding psychological mystery so quirky, so unique that it should have its own genre. I read it in two nights and savored every luscious word, every grim encounter, every startling twist. The pages will burn with the friction from your hands turning them.”

Alex Michaelides
Bildekilde: wikipedia
Alex Michaelides er født på Kypros, har gresk-kypriotisk far og engelsk mor. Han studerte engelsk litteratur ved Cambridge og fikk sin MA som manusforfatter ved American Film Institute i Los Angeles. Han skrev filmen The Devil You Know (2013) med Rosamund Pike i hovedrollen og var med-skribent på The Con is On (2018), med Uma Thurman, Tim Roth, Parker Posey og Sofia Vergara i hovedrollen.

The Silent Patient er debutromanen hans. Boka var #1 New York Times bestselger av Hardcover Fiction i sin første uke og var den nest mest solgte boka i 2019 på Amazon.coms liste over mest solgte bøker i skjønnlitteratur.

Det er ikke bare meg :-)

Anbefales!



Kilde: egen ebok - Forlag:  Celadon Books - Utgitt: 2019 - Språk: Engelsk (oversatt til norsk) 
Sider: 336 - Sjanger: Psykologisk thriller



Ebokhyllami og sambo
Snowboardbumser i Whistler, Canada :-)
 

10 kommentarer:

  1. Herlig engasjert omtale Marianne, denne gleder jeg meg til å lese, selv om jeg ga Terapeuten en 5`er på terningen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet mange likte Terapeuten, men jeg fikk den bare ikke til. Vanskelig å si hvorfor, men den kjedet meg. Eller, jeg fikk ingen kontakt med hovedkarakteren Sara. Theo, derimot. Han er en skrue. Skal bli spennende å se hvordan du liker denne. Anita har den også på leseplanen, og Astri Terese. Håper den slår såpass til at Brad Pitt og Co. filmatiserer den. Det fortjener boka virkelig :)

      Slett
  2. Stiller meg i leseplankøa. Terapeuten var so so. Alltid klar for scarypsykokrim. Hilsen Tøffa.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke scarypsykokrim, mer intelligentskruddplottkrim. Alt går oppover etter Terapeuten. Hilsen Denlittvelkritiske.

      Slett
    2. Jammen, den ligger ikke på storytel....

      Slett
    3. Ehm, etter Newman og Michaelides (som jeg likerstiller med Terapeuten, tror jeg), burde jeg kanskje slutte med å velge bøker etter formel: Bøker som Marianne leser? og bare innse at vi står på hver vår side av gjerdet? Ja? Vel nei. Er nå klar for Baldacci. Fant en serie på storytel med en helt som heter Decker. Har du lest?

      Slett
  3. Har akkurat lest ferdig denne, og jeg synes den var fengende, spennende, drivende..lettlest.
    Leste PDFen på mobil og laptop på reisen fra La Gomera i forrigårs, som fikk noen ekstra timer ekstra pga av flyet ble kansellert fra Tenerife fredag kveld, vi måtte overnatte der og ta flyet som sto og ventet til dagen etter og crewet hadde fått hvilt seg. Hjemme i går kveld, sliten, leste litt, leste ferdig i ett strekk i dag. Bare det å lese bok på mobil er krevende for meg, at jeg leste på mobilen og laptopen på flyet og flybuss, sier sitt om hvor fengende denne var.
    Nok om det.
    Jeg tenkte også på Pasienten underveis, de har jo noe til felles, som at det er terapeuter i hovedrollen og at de er psykologiske thrillere- mens rammen er annerledes siden Den tausen pasienten er en pasient dømt etter farlighetskriterier og innlagt på en sikkerhetsanstalt. Jeg er enig med deg i at her bør man ikke røpe noe særlig, overraskelsene er den del av opplevelsen her, og jeg gjorde store øyne mot slutten her, selv om jeg trodde jeg så tegninga en stund midtveis, så ble det noen andre vrier også.. herlighet.
    Denne boka er helt klart mye mer spennende. Jeg likte Pasienten sånn passe, helt grei, men synes ikke den sto til hypen. Den tausen pasienten holder godt mål, selv om forhåndshypete bøker alltid er litt skumle å lese, pga forventingene. For meg står denne til en femmer i alle fall.
    Språket var litt slurvete her og der, det trakk noe ned, men samtidig var det effektivt og ikke så mye å legge stor vekt på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Yesss, da var vi enige :-) Sjelden jeg finner bøker jeg bare mååå føyse gjennom. Som deg trodde jeg at jeg så tegninga midtveis der, men så kom den store vrien. Også enig i at man ikke kan skrive mye om innholdet, for det er særs spesielt. Terapeuten var langt fra så god, og nå har jeg fått besøket her borte (3 engelskmenn) til å lese The Silent Patient også. Føler meg som en predikant, hehe.

      FOrstod det ble en strabasiøs tur hjem fra La Gomera ja. Men som deg, slike timer syns jeg ikke gjør så mye så lenge man har ei god bok. Du har vært veldig aktiv da! Lange turer OG joggeturer er godt for helsa (om kne/foten/kroppen) holder. Håper du ikke gikk på en smell? Her trener jeg meg sakte i form på brettet. Det blir IKKE snakk om joggeturer, men ser fram til sykkelturer når våren kommer i lavlandet her. Uansett, herlig å være ute! Får håpe været ikke er så ille i Trondheim. Stor overgang å komme hjem til.

      Slett
    2. Marianne Misjonær;)

      Aktiv og aktiv, der nede, Fru Blom. Javisst gikk jeg mye mer enn jeg bruker å gjøre, gjør som regel det når jeg er utenlands og særlig i varme strøk og byer. Og mer sosialt aktiv og aktiv enn hjemme, jopp. Det er hva sol og varme gjør og så får jeg et eget driv når jeg er på reise.
      Men joggetur var vel overdrevet- jeg jogget kun i små snutter for å ta igjen de andre den dagen jeg var på den 9 km lange fellesutflukten i regnskogen/fjellet.
      Men nå er kneet trøblete, jeg sliter med å reise meg når jeg må på kne, og med trappene.. Heldigvis har jeg heis, men jeg bor i andre, så jeg må vel tåle det????
      Gradvis trene seg, opp, ja da, det har jeg vel prøvd på, men så blir det vel hakket for mye når jeg kjenner at jeg kan gå litt turer med lengde igjen. Frustrende og deprimerende.. Retur til start.

      Kuldegrader i Trondheim i morges, på med vinterklær og lue, men det er ellers fint. Overgangen tar jeg fort inn, og ser frem til at det går mot vår.

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...