fredag 23. november 2018

Debutromanen "Tre Kvinner" av Mari Ann Augestad

Jeg fikk et interessant tips her om dagen som jeg takket ja til. Det var noe så uventet som en forfatteragent som hadde lest bloggen min og som kontaktet meg for to romaner hun ville jeg skulle lese. Første boka - Soldathjerte av Ørjan Nordhus Karlsson - takket jeg ja til med det samme. Jeg er svært glad i sci-fi bøkene hans, og har også lest et par andre romaner han har gitt ut. Den andre boka stusset jeg mer på, for jeg hadde ikke hørt om Mari Ann Augestad. Kanskje ikke så rart, for boka hennes kom ut nå i 2018, og det var hennes debutroman Tre Kvinner. Så hvorfor lese romanen av Augestad? Jeg er ikke den som ukritisk kaster meg over norske debutanter, men da jeg fikk høre at forfatteren minnet veldig om Anna Gavalda, så var veien til boka kort. Og etter å ha lest teksten på innbretten av bokomslaget var jeg ikke lenger i tvil.

Mormor Maria, som jeg er kalt opp etter, var familiens overhode og vårt moralske alibi. Vi var redde for å komme i unåde hos henne både fordi hun hadde direkte linje opp til Herren selv, og fordi hennes misnøye bestandig var sårende.
- Hun er en sterk dame, sa far.
- Hun er ond, sa mor.
Jeg holder etter endt lest bok fremdeles en knapp på ond.. Nesten det samme kan sies om Marias mor, en sterk, ofte misfornøyd dame hvor det viktigste hun formidler til sin datter er at kvinnene i familien er noen hardhauser, og det må også Maria være. Uansett og til Dovre faller. Etter lest bok prøver jeg å plassere historien i en slags bås, men lander ikke helt. Dette er nemlig dels oppvekstroman, men kanskje like mye en noe skrudd kjærlighetsroman. Og da mener jeg ikke kun kjærligheten mellom mann og kvinne, men også kjærligheten til og av og til fraværet av kjærlighet til familie og livsledsager. Maria er definitivt formet av sine to formødre, men har også en ukuelig egenvilje, noe som setter henne på kollisjonskurs både med sin dominerende mormor og sin egen mor som ikke på noen måte er fornøyd med veldig mange av Marias egne livsvalg.

Mari Ann Augestad
Bildekilde: Forlagshuset Publica
Historien veksler sømløst mellom nåtiden og tilbakeblikk til Marias valg i livet som har ført henne dit hun er idag - en viljesterk alenemor til en flott pike, en voksen kvinne som fremdeles elsker den gifte mannen. Noe er imidlertid i ferd med å skje i dette forholdet, og alle tilbakeblikkene og nåtidshistorien bygger opp til denne avslutningen - nemlig, hva skjer videre i Marias liv? Vil hun noen gang få den mannen hun har elsket gjennom hele livet?  Det er også mørke og ukjente sider ved Marias familie. Og mørket det tilhører de nesten usynlige mennene. Hva skjedde egentlig med Marias morfar - den ifølge moren late, udugelige storsjarmøren som reiste fra mormoren og aldri kom hjem fra USA? Og hvorfor hører vi så lite om Marias far, kun at han er død? Marias bror er også et kapittel for seg, han tok steget ut av familien med de sterke kvinnene allerede som 17-åring. På en måte virker det som Maria beundrer ham for det, men valget av kone har hun ingenting til overs for.
Hun er så liten og spe at jeg ikke tør å diskutere med henne, i frykt for at hun skal kollapse. Reisverket hennes ser skralt ut. Likevel har hun født ham to barn. At hun ikke trives i vårt selskap, er en underdrivelse.
Så hvordan kan Mari Ann Augestads Tre Kvinner sammenliknes med Anna Gavalda og hennes bøker? For meg er det det direkte og nakne språket, de troverdige følelsene som beskrives uten overdreven patos og åpenheten Augestad har gitt hovedpersonen sin. Jeg kan sitere direkte det jeg skrev om Gavaldas bok Eg Elska Ho - og mener akkurat det samme om Tre Kvinner:  "Det er ei nydelig lita bok om kjærlighet, ærlighet og savn og viser med all tydelighet menneskets tvil og svakhet når det kommer til de store valgene i livet."  Nettopp dette får også Augestad frem i boka si.
Jeg rett og slett elsket språket, de hyppige sceneskiftene og utviklingen av historien og skal definitivt lese mer fra Augestad om hun bestemmer seg for å gi ut flere bøker. Dette gav virkelig mersmak.

Anbefales!

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget - Forlag: Gloria - Sider: 166 - Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads, Nye norske


En storsjarmør jeg traff i USA ;-)

12 kommentarer:

  1. Veldig kjekt å lese din omtale, fikk lyst å lese boken. Jeg har mye god erfaring med ukjente debutanter, og her ser det ut som du har truffet blink ved å si ja til å lese boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne var helt tilfeldig. Utgangspunktet var at jeg skulle lese Soldathjerte fra Karlsson, men så ble jeg tipset også om denne siden jeg liker Gavalda. Lureste valget jeg har gjort på lenge! Jeg har ikke vært så flink med debutanter. Det finnes jo så mange bøker allerede fra eksisterende forfattere som jeg liker, men jeg ser jo - at går jeg litt utenfor komfortsonen så kan jeg sitte igjen med nye flotte opplevelser :) Denne vil jeg nok nominere til neste års Bokbloggerpris, kjenner jeg. Sjelden jeg gir 5'ere på GoodReads lenger, denne traff. Kanskje vi burde ha gjeste'sjangeren' Debutanter for 2019?

      Slett
  2. Så bra, Jeg har også fått mail med tilbud om denne og noen andre bøker, men har foreløbig avventet. Jeg har tenkt på denne boka siden den har generasjonssperspektiv på en måte som jeg kan like å lese om- så kanskje dette var det som skulle til for å takke ja.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det syns jeg du skulle gjøre. Tre Kvinner var rett og slett ei fin bok med spennende generasjonsperspektiv og sterke personligheter. Tror du ville like den svært godt!

      Slett
    2. Takk, Ja, da sier vi det sånn.:)

      Slett
    3. Jeg har lest mange debutanter de siste årene, spesielt ifb med norskelesinga- og har blitt mer kresen etterhvert. Mye er ganske likt av norsk samtidslitteratur når en leser en hel masse av det. Men denne kan jo være annerledes..

      Slett
    4. Der har jeg liten erfaring i det siste og slå i bordet med, kanskje pga at jeg leste meg litt 'lei' på ikke fullt så bra debutanter for 4-5 år siden... For meg ble denne annerledes. Åpen, ærlig og oppriktig på et vis som ikke føltes konstruert, om du forstår hva jeg mener. Ikke noe avansert historie, eller sensasjonell, bare .. naken? Og slutten åpen og ettertenksom. Jo, annlerledes.

      Slett
    5. Ja, det er noe med det, man går litt lei av det ene og det andre..
      Håper jeg blir enig med deg ang denne.:) Nå er den i alle fall bestillt:)

      Slett
  3. Denne har jeg også fått og jeg blir veldig nysgjerrig på boken når du har planer om å nominere den til BBP.Skjønt jeg har lest mye norsk i år og burde prioritere litt andre bøker fremover. Men debutanter er alltid litt spennende.Gavalda har jeg ikke lest så det sier meg ingenting.

    SvarSlett
  4. (fniser til storsjarmøren)

    Har sett denne på eBokBib, tror jeg. Ihvertfall så den kjent ut. Har bare lest ei Gavaldabok, den med koking og bestemødre, og likte den svært godt. Skal ikke se bort ifra at jeg leser, en gang. Er egentlig glad i slike mødre og døtre ting (aka Marilyn French), eller ei bok som jeg ikke husker navnet på, norsk, om ei Anna?, kom ut for noen år siden, men klarer ikke engang å huske om jeg faktisk har lest eller om det er fra en meget detaljert podcast. Bra det snart er jul. Og bank i bordet for at du var så heldig med direktekontakten. Finicky business..

    SvarSlett
    Svar
    1. (sjarmøren var på et gedigent utendørs medieval party i Houston - litt å se på der ;)
      Ja denne boka var spot on, og likte du Gavalda bør du lese mer fra henne, og denne. Trivelige bøker, i mangel på bedre ord. Direktekontakten har aldri truffet bedre. Augestad er i gang med et nytt prosjekt også, så da er det bare å holde øynene åpne for neste bok ut fra henne.
      Er ennå ikke flink med Podcast, bortsett fra klassikere på 5 min. Jobber meg gjennom dem. Fremdeles svært festlige :)
      Snart jul, og så emigreres det. Da blir det forhåpentligvis tid til litt mer lesing, og noe mindre fisletrening. Jeg er klar for en skikkelig økt nå..

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...