fredag 19. januar 2018

"Tokyo" av Mo Hayder

Ny forfatter for meg, og sannsynligvis ny favoritt, så takk til Bjørnebok for godt tips. Det ble en innertier og sterk 4'er på GoodReads!

For å forstå hvorfor jeg likte denne boka så godt, så er det på plass med en liten forhistorie. Bakteppet til boka er nemlig den historiske Nanjing-massakren i Kina i 1937. Hendelsen er også blitt kalt voldtekten av Nanjing, og var en japansk krigsforbrytelse der det antas at inntil 300.000 kinesiske sivilister og krigsfanger ble myrdet - henrettet i full offentlighet med den internasjonale presse tilstede. De ble skutt, halshugget, brent i hjel, kokt, bundet sammen med piggtråd og overkjørt av tanks osv. I full offentlighet! I tillegg ble mellom 20-80.000 kvinner og småjenter voldtatt av japanske okkupasjonsstyrker i det som har fått betegnelsen verdenshistoriens største massevoldtekt. Aldeles fryktelig! (På japansk side benektes det at overgrep av noe større omfang fant sted, og ikke før i 2014 ble 13.desember - dagen for utbruddet av massakren - gjort til nasjonal minnedag i folkerepublikken Kina.) Med dette bakteppet ble Tokyo av Mo Hayder en svært spesiell opplevelse.

Vi befinner oss i Tokyo i 1990 hvor den engelske studinen Grey Hutchins er på søken etter en film som hun helt bestemt mener er blitt tatt under den beryktede Nanjing-massakren fra 1937. Noen påstår at denne filmen ikke finnes, men Grey er besatt av tanken på å finne den. Hun vet nemlig at den finnes skjult i Tokyo et sted. Grey kommer til Tokyo uten særlig med penger og er helt alene i en fremmed by. Når en eldre kinesisk professor, en overlevende fra Nanjing, i utgangspunktet nekter å hjelpe henne, driver hun inn i en velbetalt jobb som nattklubbvertinne i en eksklusiv klubb som driver med catering til japanske forretningsmenn og gangstere. En gangster dominerer i denne klubben, en gammel mann i rullestol fra den beryktede Yakuza'en som baserer hele sin helse på en kraftig medisin, en eliksir som andre vil ha tak i for enhver pris.

Parallelt med historien fra 1990 møter vi en mann og hans gravide kone gjennom ukene før og noen dager utover i massakren i 1937. Hva disse menneskene opplever er skremmende og til slutt hjerteskjærende. For ikke å spoile noe av boka vil jeg ikke gå inn på detaljene her, men det er et genialt fortellerteknisk grep fra Hayder å ha to parallelle historier som er så ulike, men likevel så utfyllende som kommer så sømløst og elegant sammen til slutt.

Mo Hayder
Bildekilde: goodreads.com

Det er persongalleriet, i tillegg til de to finurlige historiene, som gjør det for meg. De er virkelig noe for seg selv. Hayder er lærer ved et universitet i Bath og har faktisk jobbet som vertinne i en nattklubb i Tokyo. Begge disse erfaringene skinner gjennom i boka og gir den en uvanlig rik atmosfære. Spesielt Mama Strawberry som eier nattklubben Grey jobber i er fantastisk og troverdig presentert - en selverklært asiatisk versjon av Marilyn Monroe, med blondt hår og det hele. Det samme er de to russiske tvillingjentene Irina og Svetlana som lærer Grey opp i jobben som nattklubbvertinne. For ikke å snakke om Miss Ogawa, den monstrøse sykepleieren og hennes sjef, Mr. Fuyaki i rullestolen. Erotiske hemmeligheter og internasjonale intriger, et stort falleferdig hus med uutforskede rom og en overgrodd, inngjerdet hage. Alt er med på å holde meg som leser på kanten gjennom hele fortellingen. Etterhvert som historien skrider frem blir vi også mer kjent med den skremmende Yakuza'en og den makten disse gangsterne faktisk har over hverdagslivet i Japan.

Dette var virkelig en underholdende, stemningsfull og spennende historie. Til tider bestialsk. Full av grusomheter - ja, men også lærerik, tankevekkende og ikke så rent lite opplysende. Velskrevet og imponerende av Mo Hayder dette, og anbefales sterkt!

(Fun fact: Jeg lyttet til boka på Storytel og kunne ikke fri meg fra at jeg hadde hørt stemmen til "mannen i Nanjing i 1937" tidligere. Men hvor? Han lest på perfekt engelsk, men alle kinesiske og japanske navn hørtes så autentiske ut. Jeg endte opp med å google, og måtte le da jeg fant svaret. Innleserens navn er nemlig Burt Kwouk. Ukjent navn kanskje, men han spilte Cato (katøøøø) i Rosa Panteren filmene på 70-tallet. De filmene elsket jeg, og så på repeat sikkert 10 ganger :-) :-)


Kilde: Storytel - Utgitt: 2008 - Spilletid: 6t10m - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Kaosutfordringen


Kan man få for mye puddersnø?
NEI det kan man ikke :-)


.

9 kommentarer:

  1. For en flott omtale Marianne, jeg føler nesten at jeg ikke har lest boken, selv om jeg har gjort det. Nå skal det sies at det er lenge siden, og mange bøker har passert siden den gang, men akk. Kos deg i puddersnøen, her fryder vi oss over de 10 cm. som kom i går og håper på en akeøkt til før det regner vekk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine. Det var ei veldig kjekk bok å skrive om. Ikke bare velskrevet, men lærerik og interessant i tillegg til plottet. Her snør det jevnt, og nå ser jeg Stavanger er nedsnødd. Denne globale oppvarmingen kan jeg like ;)

      Slett
  2. Flott omtale, Marianne, av ei bok som er så totalt annerledes enn det meste jeg har lest. Så kan du glede deg til krimbøkene hennes. De er mer "tradisjonelle" i stilen, men hun skriver rått og heftig i disse også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Bjørn, og for Hayder :) Ja denne boka hadde en fiffig vri og aldeles spesiell atmosfære. Mange grusomheter, men likevel ikke spekulativ synes jeg. Det skadet IKKE at boka tok for seg nok en mørk side av historien som vi ikke har hørt så mye om på denne siden av verden. At krimbøkene er mer tradisjonelle gjør ikke noe dersom de er like velskrevne som denne. Såå mange bøker å ta av fremover. Kjekt!

      Slett
  3. Enig med Tine og Bjørn; flott omtale av ei heilt utruleg bok. Tokyo er den Mo Hayder-boka som har gjort aller størst inntrykk på meg, og det skuldast sjølvsagt det historiske bakteppet med den redselsfulle Nanking-massakren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne var spesiell. Og sitter som ei kule i ryggmargen. Ok at kloden var i opprør i 1937, med fare for verdenskrig og mye uro - ja det forstår jeg. Men at Nanking-massakren har fått så liten plass i historiebøkene i ettertid er underlig. Temmelig skummelt egentlig, men tanke på omfanget! Ja her skal det leses mer Hayder, det skal være visst. Har du lest noen av de andre, enkeltstående bøkene (utenom Cafferty-serien)?

      Slett
    2. Ja, eg las Hanging Hill for ei tid tilbake. Eg hugsar ikkje noko av handlinga no, men du kan vera trygg på at det ikkje er kosekrim..

      Slett
  4. Årevis siden jeg leste denne, så takk for oppfriskning. (måtte sjekke egen omtale (takk og pris for at de finnes, hvis hadde jeg ikke husket ei eneste bok), for å erindre), syntes hvis nok den var - forfriskende -)).

    Har lenge hatt planer om å fortsette Cafferyserien, tror jeg kom til bok 6 (Gone), og tror det har kommet til 2-3 nye etter det. Caffery var en av de første lydbøkene jeg ever hørte, så Hayder skal ha litt av æren for at jeg på få år gikk fra 0 til over 50 i året.

    (Synes det er mye massakrer på deg nå, Han Kang, Nanking).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser ut for at massakrer er det som trengs for å få lesegnisten opp igjen :o Whatever works... Gode bøker da! Liker de som er litt sære, eller spesielle.
      Svært godt å høre at det var Caffery-serien som fikk deg på lydbøkene! Kjekt å finne en forfatter med potensielt mange bøker i en serie jeg ikke har lest. Kan ikke fordra å vente på bok etter bok! Jeg har noen credits på Audible jeg kan bruke, ser jeg. Alt ligger ikke på Storytel. Hadde du lest Han Kangs massakrebok? Husker ikke..

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...