torsdag 17. november 2016

"Fakta om Finland" av Erlend Loe

Loe er en forfatter jeg driver og porsjonerer ut. Jeg har ikke lyst å fråtse og lese forfatterskapet tomt på kort tid. Til det er jeg altfor glad i forfatteren. Doppler var mitt første møte med Loe's bokunivers, og med den ble jeg fullstendig solgt. Fakta om Finland ble utgitt i 2001, og hadde det ikke vært for at jeg visste det var Loe som hadde skrevet boka så ville jeg trodd at jeg leste en helt annen forfatter. Men la meg starte med innholdet først, og komme tilbake til overraskelsen etterpå.

Kort fortalt handler Fakta om Finland om en singel mann i 30-årene som bor midt i Oslo. En mann som nok har både en diagnose og tre, men som forsåvidt er en likandes kar til tross. For å takle livet har han lært at han må beskytte seg mot kaoset i samfunnet, og lever derfor så trygt og stasjonært som mulig. Jobben hans består i å lage brosjyrer hjemme på sin egen PC, og nå har han fått det ærefulle verv å skrive en brosjyre om Finland. Uten å kjenne mer til Finland enn nordmenn flest. Han vet kun at Finland har nesten 200.000 sjøer, og dette faktumet, for en mann som har en uforholdsmessig sterk angst for vann og alt som flyter, får uante følger i mannens liv. Midt oppi det hele blir også bilen hans tauet bort tredje året på rad i forbindelse med rengjøring av Oslo's gater før 17.mai. Da tipper det temmelig over for hovedpersonen, og han ender opp med å gjøre ting som han aldri ville trodd han kunne få seg til å gjøre.

Erlend Loe
Bildekilde: CappelenDamm.no
Jadda, dette er Loe-absurditet i utgangspunktet. Men det som topper boka for min del er at den  er skrevet som en slags hybrid stream-of-consciousness (bevissthetsstrøm)-/indre monolog-/jeg- fortelling. Bevissthetsstrøm er et litterært håndgrep som jeg tror man enten liker eller overhode ikke synes noe om i det hele tatt. I denne boka mener jeg det er et genialt valg, for leseren inntar virkelig hovedpersonens indre synsvikel på hendelsene som peker ham i uante retninger. Og det er inni denne mannens hode de morsomste, mest interessante og fullstendig absurde hendelsene utfolder seg. Stream-of-consciousness er en framstillingsform som kan være vanskelige for leseren å følge, for bevisstheten kan hoppe i flere retninger samtidig og ikke nødvendigvis verken ha en kronologisk eller fornuftig sammenheng. Det er det jeg finner så vellykket i denne boka. Loe har imidlertid spart seg for å utelate store bokstaver og punktum, som andre forfattere kan gjøre for ikke å verken forstyrre eller bryte illusjonen om bevissthetsstrøm (som Jon Fosse gjør så vakkert i Trilogien - anbefales!). Den indre monologen til hovedpersonen i denne boka kan for eksempel gi følgende utslag, som her - der han forsøker å forklare sin angst for alt som flyter, som ikke er stillestående og håndgripelig..
"Østerrikske blikk flakker og flyter. Men det er også det eneste som flyter der nede. Alt annet flyter ikke. Alt annet er fjell og kan ikke flyte, men synke. Og det synker. Østerrike synker. Og man kan spørre seg om det er bedre å synke enn å flyte. Jeg har lurt på å kjøpe pistol."
Som de andre bøkene av Loe tar også denne opp samfunnsaktuelle tema og mellommenneskelige- og kanskje ikke nødvendigvis A4-forhold med snert, vidd og fantasi. Jeg fant den morsom, underfundig, lettlest og særdeles velskrevet med den bevisste språkbruken som den absolutte høydaren. Dette er nok ei bok fra Loe jeg kan anbefale, men man må - som med alle andre Loe-bøker, være klar for en absurd reise :-)


Kilde: Egen bok - Utgitt: 2001 - Forlag: Cappelen - Sider: 222 - Utfordring: GoodReads


 Høsten er vakker - her: Tau


.

7 kommentarer:

  1. Erlend Loe er en forfatter som har overrasket meg med sine humoristiske bøker, med seriøst bakteppe. Denne ligger nok i samme gate, ser det ut til. Noterer som aktuell på leselista mi. Vakkert vær her også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ryddet i bokhyllene her om dagen, og der dukket den opp, gitt. Herlig å lese Loe innimellom 2016-bokrushet jeg er midt oppi. Liker du Loe, så liker du nok denne også. Han har definitivt en særegen stil. og mens vi snakker om Finland... Jeg syns Paasilinna og Loe har mye til felles. Det er også en forfatter jeg sørger for alltid ha ei bok av i hyllene.

      Slett
  2. Alltid likt Erlend Loe godt - leste mye av hans forfatterskap da jeg var litt yngre. Tror Doppler er en favoritt - men "Fakta om Finland" er også god!

    SvarSlett
    Svar
    1. Doppler er favoritt her også, begge to om Doppler da - med Slutten på verden... som en god nr. 2. Jeg googlet Loe her tidligere og ser at han har hele 11 romaner i bibliografien sin i tillegg til annet snacks, så det er for meg en god del mer å ta av. Herlig :)

      Slett
  3. Denne har jeg ikke lest, men så kom jeg sent i gang med Loelesing, æ da.
    Dopplertiroen var fantastisk, samt Vareopptelling og den om Jens. Og Kurtby, den er bare råherlig..

    SvarSlett
    Svar
    1. Til å ha startet seint, så har du lest flere enn meg. Kun lest 4/11 romaner så jeg har mye å glede meg til. Jeg hoppet i forfjamselsen over Volvo Lastvagnar, en Doppler jeg har tilgode. Jeg har ikke lest "barnebøkene" heller. Jeg kan gå verden lyst i møte!

      Slett
  4. Det kan du vet du.:)
    Ikke så dumt å lese Loe mellom mye så mye traurige norsk samtidsroman (tikk? not) er

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...