torsdag 25. juni 2015

Hypothermia av Arnaldur Indridason


Tro mot kronologiallergien min har jeg nå lest min første bok fra islandske Arnaldur Indridason, den sjette i serien om politietterforsker Erlendur i Reykjavik-politiet. Ikke fordi jeg ikke kan lese kronologisk, men fordi det nå var den boka jeg fant i hylla mi. Det blir definitivt mer Indridason.

I Hypothermia får Erlendur et selvmord å hanskes med. En kvinne blir funnet hengende fra en drager i hytta si ved Thingvallavatn. Det ser i utgangspunktet ut som en enkel selvmordssak, men det er det selvfølgelig ikke. Maria, som kvinnen het, var aldri kommet seg over sin mors død to år tidligere og hadde vært depressiv i lengre perioder. Når så Erlendur også får nyss i at Maria hadde deltatt i en seanse for å forsøke å komme i kontakt med "den andre siden" så blir han nysgjerrig. Såpass nysgjerrig at han påbegynner en uoffisiell undersøkelse rundt Marias død. Samtidig så har også Erlendur to gamle saker murrende i bakhodet, to saker gjeldende forsvinningen av to unge mennesker for 30 år siden. Parallelt med selvmordet og disse to forsvinningene oppdager også Erlendur at en liten gruppe mennesker har tatt livet av, for så å gjenopplive, en ung mann. Forsøket ble gjennomført for å se om det faktisk er mulig å få kontakt med de døde. Her er det med andre ord litt å ta tak i.

Arnaldur Indridason
Bildekilde: amazon.co.uk
Jeg likte islandske Indridason og forfatterstilen hans selv om starten var slow. Det tar nemlig noe tid før Erlendur faktisk blir klar over at noe kriminelt har foregått når det gjelder Maria i bærebjelken, og forsvinningssaken i seg selv er over 30 år gammel. Tempoet var imidlertid likt gjennom hele boka, uten at den på noen måte ble kjedelig. Etterforskningen av selvmordet er nemlig mer en obduksjon av historisk informasjon enn action-pakkede scener hvor gjerningsmannen blir jaget og pågrepet. Erlendur jobber seg møysommelig fram til en løsning, og forfatteren forhaster seg ikke med detaljene. Dette passer meg, for jeg liker godt å ha kontrollen på etterforskningsarbeidet. Parallelt med utviklingen av selvmordet og forsvinningsgåten får vi også korte flashback-sekvenser fortalt fra Marias synspunkt. Disse sekvensene forteller opptakten til og motivasjonen bak selvmordet, men er samtidig både tydeliggjørende og tilslørende. Et fiffig knep fra Indridasons side som gjør at jeg som leser får tilgang på informasjon som politietterforsker Erlendur ikke kjenner til.

Hovedtema i boka ser ut for å være behovet for å konkludere og finne årsaker - både til hvorfor Maria begikk selvmord og hva som egentlig skjedde med de to ungdommene David og Duna. Erlendur har også et personlig behov å dekke, nemlig å finne ut hva som egentlig skjedde da hans egen bror forsvant i en snøstorm. Det er disse sterke behovene og ønsket om avklaring som driver romanen fremover, ikke krav til rettferdighet eller hevn som så ofte er tilfelle i kriminalsaker. Nettopp derfor likte jeg også boka veldig godt - den er nemlig troverdig. Samtidig så var det morsomt å lese om Island og Reykjavik. Jeg har vært på øya flere ganger, jeg har besøkt Thingvellir og sett Thingvallavatn og kjørt på kryss og tvers med arctic trucks rundt i området hvor historien utspiller seg. Denne serien kommer jeg til å ta for meg kronologisk for ettertiden (samtlige bøker ligger som lydbøker på Storytel), men jeg vil lese/lytte til dem på norsk. Hypothermia er nemlig den engelske oversettelsen, og det virket faktisk merkelig å lese om Island på engelsk. Det føltes noe feil, og jeg innbiller meg jeg vil like dem enda bedre på norsk. Anbefales!

Kilde: Egen bok - Forlag: Vintage - Utgitt: 2010 - Språk: Engelsk - Sideantall: 336 - ISBN: 9780099532279

Egne bilder tatt på Island
(klikk på dem så blir de større)

Thingvellir Nasjonalpark

Geysir

Gullfoss

Arctic Truck tur - stor bil/lille meg
 .


11 kommentarer:

  1. Den høyrest veldig kjekk ut! Har akkurat tenkt litt på at eg faktisk berre har lese norsk og svensk av skandinavisk litteratur, kanskje litt islandsk krim er det som skal til?

    Eg likar også bil/dame-forholdet, det er mykje kjekkare å sjå for seg at bilen er av heilt normal storleik ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha - bilen er en mini Signe ;-)
      Prøv deg på islandsk krim om du ikke krever high speed action akkurat nå. Spennende forfatter, selv om tempoet ikke er høyt!

      Slett
  2. År! I love Indridason! Må lese mer av ham :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg også! Det blir storytel og lydbøker, tenker jeg. Det ligger en skokk og venter der :-)

      Slett
  3. Herlige bilder, nesten så jeg fikk lyst på Islandstur igjen, men ikke nå, her er for lite sommer enda.. Jeg liker Arnaldurs bøker, men har ikke lest denne. Den som gjorde mest inntrykk på meg var Gravstille. Artig at du digger ham etter denne. Veldig stemningsfullt med den islandske, og det bør jo leses på norsk som er nærmere islandsk. Så klart! Yrsa Sigurdardottir, har du lest noe av henne? Også godt og skummelt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke lest Sigurdadottir. Jeg har lenge tenkt å lese islandsk, men det har blitt med tanken. Indridason er den første, og eneste såvidt jeg kan huske i farten. Gravstille er notert. Jeg syns denne var temmelig slow i starten, og den fortsatte nesten i samme ikke-tempo, men det var noe med stemningen som du sier. Spesielt etter å ha vært på Island og følt atmosfæren på kroppen. Jeg føler jeg har "gjort" Island, men mangler fremdeles en biltur rundt hele øya. Kanskje engang..

      Slett
    2. Det er også en annen islandsk forfatter , Einar Mar Gudmundson, som er så god, jeg leste en sterk bok av ham som var litt selvbiografisk siden han skrev om sin psykisk syke bror som var ut og inn på psykiatrisk i Reykjavik. http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/08/fornyelig-poetisk-og-trist-om-galskap.html#more Ikke krim dette da. Sigurdardottirs krim har ofte litt skumle, overnaturlige elementer i seg (dvs de bygger ofte på slike myter) .

      Slett
  4. Vel, du vet hva jeg skal si.
    KRONOLOGI!! (rim og rytme)
    Hvis du likte Vinternetter har du mye og glede deg til, for Erlendur m/flere kan du følge i en endeløs rekke 'sakteflytende' krim, der han grubler over broren osv. Du skal være glad for at du ikke hoppet lenger uti - for Arnaldur gjorde noe, som han ennå ikke har kommet ut av - og derfor har de siste bøkene kretset rundt Marion og Erlendur som ung. Akkurat som hele Drum-serien (hvor leste jeg at du ikke har lest Drum??), ligger det mengder Arnaldur på storytel - også på svensk.
    (Veldig god omtale da -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fant Hypothermia på boksalg og ville prøve ut Indridason. Var engang ikke klar over dengang at boka var en del av en serie -) Greit å vite at jeg kan hoppe til nr 1 uten problem. Arnaldur på Storytel har jeg allerede sjekket ut, men det blir på norsk. Ikke svensk. Klarer fremdeles verken lese eller lytte til svenske lydbøker... Drum ja, jeg husker ikke hvor du leste dette, men helt korrekt. Starter jeg på Drum så har jeg notert meg å starte med nr 1 -) BTW så er min rim og rytme versjon: KRONOLOGI - det struntar vi i... (Noe svensk kan jeg :D

      Slett
  5. Så fin omtale - og bilder. Har ikke lest noe av han, men ser jeg har noe liggende - fint å få med seg en ny setting for en krimbok kanskje.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi. Ja en ny setting gjorde seg virkelig. Island er spennende, med annerledes natur og ikke minst historie, så der er det mye godt å ta av i både krim- og overtro/fantasy sammenheng vil jeg tro. Indridason blir nok min neste lydbok. Nr 1 i serien.

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...