mandag 9. juni 2014

"Mansfield Park" av Jane Austen

Med Austen's Northanger Abbey friskt i minnet fra ifjor så så jeg virkelig fram til månedens lesesirkelbok hos Line. Jeg likte nemlig utrolig godt nevnte bok, for den hadde både snert, humor og ironi, og heltinne Cathrine var virkelig noe for selv. Stor ble derfor overraskelsen da jeg begynte å slite med Mansfield Park allerede etter andre kapittel, men nå foregriper jeg begivenhetenes gang en smule..

I Mansfield Park møter vi Fanny Price, en fattig kvinne som kommer fra enkle kår. Hun har vokst opp i sine velstående slektningers hjem, men uten noen gang å ha blitt akseptert som likeverdig. Den eneste som har vært virkelig snill mot henne er Edmund, den yngste av familiens to sønner. De to døtrene i familien har alltid sett ned på den utrolig sky og forsagte Fanny, og har aldri inkludert henne i sitt sosiale liv. Inn i livet deres kommer etterhvert Henry Crawford og søsteren Mary som besøker egne slektninger i nabolaget, og snart er godset Mansfield Park transformert fra et stille og temmelig kjedelig hjem til å bli borderline frisky og frivolt (1800-talls frivolt, that is). Fanny, som opp gjennom årene har utviklet sterke, men skjulte følelser for sitt søskenbarn Edmund, får konkurranse på banen. Edmund faller for Mary, mens hennes bror Henry får det for seg at Fanny er hans hjertes utkårede. En teateroppsetning blir virkelig kronen på verket hvor prinsipper blir vendt ryggen til og svik og brustne vennskap står på dagsordenen. Joda, her skjer det såvisst saker og ting, men uten Austens sedvanlige bitende vidd, sjarm og ironi så blir det hele likevel forunderlig ...tamt?

Jane Austen
Bildekilde: biography.com
Boka fenget meg faktisk aldri og jeg ble verken interessert i persongalleriet eller i kjærlighetshistorien(e). Hvor ble det av humoren, snerten og Austens ironiske penn? Og heltinnen Fanny Price, hun er rett og slett kjedelig og uengasjerende og mangler helt den gnisten som gjorde Cathrine i Northanger Abbey så levende og troverdig. Fanny er full av sin egen moralske overlegenhet, og ser aldri  ut for å ha det gøy. Jeg leste et sted følgende setning om Fanny, og den syns jeg oppsummerer veldig så bra: "Fanny Price, in all her moralistic glory, seems more suited to a convent of holy sisters than an Austen novel...". Når det gjelder Edmund så er han i beste fall ustadig, noe som er greit nok - det kunne kanskje hatt sin verdi, men er han spennende? Ikke spesielt. Mary er den livligste personen i boka (ikke rart Edmund liker henne), og er klar over både sine fordeler samt feil og mangler. Mary skaper engasjement til forskjell fra de andre karakterene. Hennes bror Henry derimot er imidlertid noe over the top mistenkelig sjarmerende, og derfor så får jeg heller ikke store sympatien med ham. Karakteren jeg likte aller best i hele historien var tante Kjip - eller, Mrs. Norris, som snudde på hver ei krone. Som person likte jeg henne absolutt ikke, men hun var på sin side mesterlig beskrevet, og her kom Austins satire igjen til syne. Synd hun var den eneste karakteren med virkelig snert!

Innrømmelse: jeg orket faktisk ikke lese boka ferdig! Til å begynne med skyldte jeg på dårlig oversettelse. Jeg startet nemlig med å lese boka på norsk, for den hadde jeg i hylla. Midtveis i historien gikk jeg derfor over til engelsk (Amazon er fantastisk på gamle klassikere, hele Austen-samlingen for $0.99...), og det hjalp faktisk betraktelig på. Boka er nemlig både velskrevet og har et nydelig engelsk språk. Den klarte likevel ikke å engasjere meg. Som historie fant jeg Mansfield Park både kjedelig og søvndyssende med sine altfor mange detaljer. Innsikten i 1800-talls perioden er likevel fascinerende, og således er settingen historien blir fortalt i både interessant og troverdig. Jeg har ikke gitt opp Austen, og har både Pride and Prejudice og Emma i min Austen Complete Collection som jeg ihvertfall skal lese. Jeg vil nok anbefale å starte med en annen Austen-bok enn denne...


Kilde: Egen e-bok (og hardcover varianten)
Utgitt: Første gang 1814
Forlag ebok: Orintage Publishing 2013, Amazon
Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, 1001-bøker


Sommerlig fargebombe :-)



.

18 kommentarer:

  1. Jeg venter fortsatt på denne boka på biblioteket, men det kan jo hende at jeg dropper denne av alle bøker som står på tvangeslesingens liste i juni--- Jeg blir ikke så veldig fristet etter å ha skummet ditt innlegg/dine konklusjoner heller.. Ha en fin uke::)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå skal jeg ikke ta fra deg gleden med Austen. Veldig mange liker boka. Jeg likte imidlertid Northanger Abbey som jeg i ettertid har lest at ikke alle Austin-fans liker.. så kanskje jeg bare har en sær Austin-smak? Skal bli interessant å se tilbakemeldingen fra de andre lesesirkeldeltakerne. Les boka om du får den på biblioteket. Lettlest er den!

      Slett
  2. Northanger Abbey er en av favorittene mine også, kanskje fordi det er den jeg 'kan', eller kjenner best, (skole og sånt) men jeg liker også de andre svært godt, (ikke lest Persuasion ennå - SKAM). I både Pride and Prejudice og Sense and Sensibility (sistnevnte har jeg faktisk også hatt på skole - eng. gr.fag.) er den etterlyste snert og gnist tilbake i fullt monn. Gjett hvilken jeg har nederst på lista?
    Ja, nettopp - Fanny. Sååå tiltaksløs.

    (Bank i bordet!
    Alle som kan engelsk, bare bittelitt engelsk, burde lese Jane Austen på originalspråket. Det virker som om norsk har store språklige mangler når det kommer til finstilt britisk sarkasme.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg velger å si - jeg har Persuasion TIL GODE! Tenk på det du, så mange bøker jeg ikke har lest som er bra! :o) Det var nå godt å lese da, at Fanny står nederst på lista di. Jeg tror kanskje jeg hadde veldig high expectations når det gjaldt Fanny nemlig, Cathrine friskt i minnet.

      Enig i bordbank! Leste den først på norsk fordi jeg fikk en oversatt bok fra Elida et år og to siden. Vanligvis leser jeg engelskskrivende forfattere på engelsk. Det er ikke bare ved britisk sarkasme at norsk har språklige mangler... Nå har jeg kjøpt Austens samlede verker - på engelsk - så det blir back to english business, og kanskje jeg skal ta Persuasion først? Ditt ord - min lov!

      (..og er veldig straks ferdig med Drømmefakultetet - bevares for et liv, for en far, for ei mor og hvilken intelligens oppi det hele, heftige saker!)

      Slett
    2. Gleder, gleder, gleder meg til å høre hva du fikk ut av Drømmefakultetet
      (, boka gjør vondt langt inn i trailertrashsjela..)

      Både Silje og Karin leste Persuasion relativt nylig, til stående ovasjoner. Så ja, det må bli bra. Interessant nok er det vel også den siste hun skrev, så da er det morsomt å se om vi kan plukke opp hint om visdom og modenhet. Northanger Abbey var den første.
      Jeg liker dette med mitt ord, din lov, gid, det kunne være slik overalt, på butikken, på gata - HOS BARNA -)

      Slett
  3. Jeg ble heller ikke så veldig fristet til å lese denne :-) Jeg kjøpte hele Austen samlingen etter at du skrev på Facebook at men kunne få den for $0.99 :-) Tidligere har jeg lest Fornuft og følelse og Stolthet og fordom, men begge på norsk. Så jeg tenker jeg skal lese de to og Emma på engelsk. Så får jeg se hvor mange flere jeg blir fristet til å lese :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syns jo Northanger Abbey var festlig, så sleng den på lista di også! Tilbudet på Amazon var jo helt herlig, ikke verst å få en hel boksamling automatisk levert til stua :-) Emma har jeg i bokhylla på norsk, men nå blir det engelsk - uansett. Lett sommerlektyre, så kanskje jeg skal prøve meg på Persuasion engang i juli/august.

      Slett
  4. Denne boka står nedstøvet i min bokhylle over dårlig samvittighet. Har hørt såpass mange lovtaler om Mansfield Park at det alene har gjort at jeg ikke har turt å ta i den, selv med en ildtang. Denne lunkne omtalen var i så fall svært gledelig for meg. Kanskje, kanskje jeg orker å lese i den likevel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Austen-guruen har talt over her Ellikken, så da er det bare å bla fram Mansfield Park. Ingalill har den nederst på lista si også. Men - må si at jeg ikke helt forstod logikken. Den er ikke så bra, og derfor blir den lest? Er du rett og slett som meg og har hype-allergi? Fint! Da kan jeg forstå innstillingen!

      Slett
  5. Hype-allergi al maz (dette er sikkert så korrekt stavet at jeg ikke bryr meg om å google for sikkerhets skyld), men jeg er ikke spesielt konsekvent av meg. Logikken er at den virker i type Knausgård-tilfeller, men raser sammen som et korthus mht Lucinda Riley.

    Eller, kanskje ikke hypeallergi i dette tilfellet. Det er vel mer en formidabel angst om å irritere meg der hvor andre jubler.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var Knausgård som fikk meg til omsider å innse at jeg faktisk får allergiutbrudd av enkelte, utvalgte bøker og forfattere. Når "alle" bare "må" lese ei bok, så får jeg av en eller annen grunn fullstendig angst. Samtidig så kan jeg kaste meg over en pallevelter og to innimellom når jeg får det for meg. Det er ingen logikk bak allergien min. Kun uforklarlige utbrudd. Forstå det den som kan. Jeg har imidlertid lært å høre på my inner voice.. Lesetiden er for verdifull til at jeg vil tvinge meg selv til å lese noe jeg ikke føler for.

      Slett
  6. Jeg var heller ikke særlig begeistret for Mansfield Park da jeg leste den første gangen, det var spesielt Fanny jeg irriterte meg på. Hun er så prinsippfast at det halve kunne holdt! Dessuten syntes jeg historien var langdryg. Men nå! Nå liker jeg den veldig godt, og tenker det kan ha å gjøre med at jeg denne gangen leser den på engelsk, selv om det ikke gjorde noen forskjell for deg (interessant det!).
    "Fanny er full av sin egen moralske overlegenhet, og ser aldri ut for å ha det gøy" - et godt poeng, men nå i andregangslesingen tenker jeg mer på hva det er som gjør det, at hun ikke har anledning eller kan tillate seg å gjøre noen krumspring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser poenget ditt Birthe. Fanny lever et liv på nåde i en mer velstående del av familien enn den hun kommer fra. Hun har blitt trykket ned under hele oppveksten som startet med at hun ble "satt bort" til sin rike, men likevel så fjerne tante. Men burde det ta fra henne all gnist? Fanny er nok likevel en veldig troverdig karakter, det må jeg innrømme nå i ettertid. Men hun er dørgende kjedelig. Så hvorfor skrive bok om henne, tenker nå jeg...

      Slett
    2. Ja, hun er virkelig en kjedelig karakter og jeg kjenner at jeg også denne gangen irriterer meg og kommer med forslag for meg selv om hva hun kunne ha gjort i den eller den situasjonen. Men kanskje det kan være greit å lese om kjedelige personer også, for balansens skyld :)

      Slett
    3. Nå kom jeg til å tenke på noe etter det du nevnte om at Austen kanskje la mye av selv i Fanny; muligens var livet kjedelig, men det indre livet desto mer livligere? Jeg håper å lese mer av det hos Fanny :)

      Slett
  7. Hva?! Har du ikke lest Pride and Prejudice?? FOR et slag i ansiktet for en P&P-fan. Den boken er hele grunnen til at Austen er blant mine største forfatterheltinner, og jeg regner med at Northanger Abbey vil forsterke pallplasseringen hennes. Beskrivelsen av Lady Catherine de Burgh, Mr Collins, Mrs Bennet og søstrene Bingley burde tilfredsstille alle dine ønsker om snertne skildringer av fæle folk. Mr Darcys første (og svært kleine frieri) til Elizabeth er også et høydepunkt. Les, kvinne, les!

    Når det er sagt, var dette ingen hype. Austen er beyond hype.

    Antipatien mot Mansfield Park kjøper jeg, den høres unektelig veldig kjedelig ut. Men Birthe overbeviser meg med sitt velfunderte argument om Fanny. Solgt! Jeg blir nødt til å lese. Selv om jeg gruer meg litt til Austen uten satirisk snert. Det er ikke en hvilken som helst snert det er snakk om, tross alt.

    SvarSlett
    Svar
    1. TENK hvor mange fantastisk gode bøker jeg ennå har tilgode! At jeg ennå har P&P å se fram til, noe ikke du har - fordi du har spist hele sjokoladekaka allerede! For et privilegium! O lykke -) Og ja, engelsk blir det definitivt på Austen-bøkene mine fremover. Jeg er noe usikker på hvem som oversatte boka jeg leste (er på ferie, har ikke den norske med). Skal jammen sjekke når jeg kommer hjem. Persuasion står ifølge Ingalill på planen for januar neste år. Den er allerede i samlingen min. Og kanskje jeg får lest P&P før den tid? Kven kveit kva sommeren vil bringe. Det pøser utenfor dørene her. Det lover godt for bokbunken på Kindle!

      Slett
  8. Huff ... jeg har ennå ikke lest noe av Jane Austen enn *skjemmes*.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...