torsdag 27. desember 2012

Bokomtale - lesesirkelboka "The Monk" av Matthew Lewis

Dette var andre boller! Etter en heller rufsen start på 1700-talls litteraturen så må jeg virkelig si at det nå har tatt seg opp! "The Monk" overgikk definitivt forventningene så det holdt! Lewis var kanskje kun 19 år da han skrev boka, men fantasien overgår langt den mye eldre, samtidige forfatteren Ann Radcliffe. Med tanke på at boka ble skrevet i løpet av kun 10 uker så må Lewis ha vært proppet med inspirasjon! ..(eventuelt desperasjon og undertrykte behov!?) Uansett bakgrunn så har han virkelig fått ut noe av trykket her!

Ambrosio er abbeden på Capuchin klosteret i Madrid. Han er høyt aktet og elsket av alle og er viden berømt for sin fromhet. Hans evne til å tale til massene er kjent langt utenfor byens grenser, og når han befinner seg på talerstolen er det knapt ståplass i kirken. Det er her Antonia først møter Ambrosio og faller fullstendig for hans talegaver og sjarm. Det hun ikke vet er at godt skjult i denne religiøse mannen banker det et sterkt hyklerisk hjerte... Ambrosio holder seg oftest for seg selv innenfor klosterets porter. Han er heller aldri å se utenfor i Madrids gater. I klosteret har han en nær venn, munken Rosario. Det viser seg etterhvert at Rosario egentlig er en forkledd kvinne ved navn Matilda som har søkt tilflukt i munkeordenen. Så snart Ambrosio finner ut at Matilda er forelsket i ham blir han veldig kjapt hennes hemmelige elsker. Kyskhetsløfte eller ei, her er det tut og kjør! Ambrosio blir imidlertid fort trøtt og lei av Matilda, som alltid er tilgjengelig for sprell i sengehalmen. De seksuelle lystene hans er definitivt vekket, og han kaster derfor sine øyne på unge, søte og uskyldige Antonia. Ved hjelp av Matilda og heksekreftene hennes kommer han i kontakt med demoner i den hellige krypten under klosteret, og der gir han opp restene av sin etterhvert så frynsete moral og fromhet i sin blinde jakt på ikke bare å forføre Antonia...

Priorinnen på nonneklosteret er heller ikke akkurat en engel. Når hun finner ut at Agnes - ei av nonnene - er blitt gravid, så går hun til ekstreme ytterligheter for å skjule denne skammen slik at graviditeten ikke blir kjent utenfor nonneklosterets porter. Priorinnens kloster skal nemlig utad være plettfritt! De uhyrlighetene hun utsetter Agnes for, og ikke minst slik hun behandler Agnes sine kjære slektninger og påtroppende kjæreste, er skremmende også etter nåtidens standard. Ambrosio gjør grufulle ting mot Antonia etterhvert, men jeg syns nå priorinnen tar kaka når det gjelder gravide Agnes...

Både Antonia og Agnes har menn som kjemper for dem og deres ære. Det hadde ikke vært en skikkelig "romance" uten. Det er likevel uhyrlighetene som forekommer i og i forbindelse med begge klosterne som blir hovedplottene i historien. At denne boka ble publisert den gangen på slutten av 1700-tallet er nokså utrolig, for dette er skikkelig undergraving av kirken og de religiøse menn og kvinners sterke posisjon på den tiden. Sammenlikner man Ann Radcliffe med Matthew Lewis så er det få likhetstrekk mellom "The Monk" og "Udolpho". Der Radcliffe har hovedtyngden på beskrivende og malende uttrykk og subtile hint til følelser og begjær går Lewis rett på sak. Her er sex, incest, frihetsberøvelse og mord beskrevet konkret og direkte. Ikke noe utenomsnakk! Når både demoner og falne engler dukker opp er det ikke diskret antydet, neida - her er satan på plass, enten man vil eller ei! Fenomenet som historien om den blødende nonnen beskrives som selvfølgelig overtro, og danner opptakten til de videre overnaturlige aspektene i boka.

Det tok litt tid før boka satt seg helt, og jeg så ikke umiddelbart hvilken retning historien skulle gå. Det tok seg imidlertid kjapt opp, og jeg hadde store problemer med å legge denne gotiske romance-/skrekkromanen fra meg. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli så grepet av historien som jeg gjorde (med Radcliffe's tunge og omstendelige "Udolpho" sterkt i minnet..). Boka veksler mellom å ha hovedfokus på Ambrosio, priorinnen i nonneklosteret og jentene Antonia og Matilda og deres helter som forsøker å vinne deres hjerter. Enkelte ganger tar historien voldsomme sidestepp, og jeg glemte nesten helt ut munken Ambrosio ved en anledning. Her er action i alle retninger, men boka henger likevel godt sammen. Det er en intrikat sammenvevd historie, som både er spennende, brutalt grusom og tankevekkende på samme tid. Lewis holder nemlig ingenting tilbake når han beskriver ondskapen som kan befinne seg i hjertene på både kvinner og menn. Det finnes faktisk to søte lovestories i boka som kretser rundt Agnes og Antonia, men forfatteren hengir seg definitivt ikke til blomstrende beskrivelser av kjærligheten. Ei heller bryr han seg stort om voldsomme hyllester til den fantastiske naturen. Det er faktisk svært lite skjønnhet å spore i hele boka, og det som måtte ha vært av uskyldighet blir etterhvert ødelagt av såkalte gudstroende menn og kvinner.

Dette er ei bok som må leses. Jeg anbefaler den på det sterkeste. Jeg kan ikke sammenlikne den med noe annet jeg har lest, og den er utrolig mye mer spennende og grotesk enn hva jeg noensinne kunne ha tenkt meg fra en 1700-talls roman. Jeg er spent på hva dere andre i lesesirkelen - og eventuelt andre lesere - syns om denne boka!



Kilde: egen e-bok
Antall sider: 345
Kjøpt: Amazon Digital Services, Inc. - gratis e-bok
Språk: English
ASIN: B0082Z4YHK

(Jeg er noe kjapt ute med posting av dette blogginnlegget, det er fordi jeg ikke har internett tilgang på bloggdatoen 30.desember... - snø og snowboarding på planen :o)

8 kommentarer:

  1. Well, how about that! Omtalen så kjapt, og det av en såpass tung (som i hva-vil-forfatteren-fortelle-oss-med-denne-historein) bok. Ja, for jeg har en litt annen innfallsvinkel ser jeg, til handlingsforløpet. Hm, men skal ikke si for mye før omtalen postes da ;)

    Uansett: du har skrevet så levende og forrykende om boken at det var som om jeg lukket boken i forrige sekund! Og så mange gode poenger du har med. Som: "en intrikat sammenvevd historie, som både er spennende, brutalt grusom og tankevekkende på samme tid". Jepp, det skriver jeg under på. Samtidig er det du skriver interessant i lys av at du nettopp har lest boken av Radcliffe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å boka var lest ferdig for en uke siden! Den var jo så spennende at jeg klarte ikke legge den fra meg :-) Når det gjelder vinkling og omtale... jeg fikk ikke akkurat skrevet omtalen jeg ville. Sitter på hytta med av-og-på-internett og fullt hus med folk... Tenkte jeg skulle skrive mye mer om Lewis kontra Radcliffe, kvinnelig kontra mannlig forfatter på 1700-tallet, kirkens sterke posisjon, den spanske inkvisisjonens påvirkning og oppbygning av boka, -men, det ble heller baking av flere kransekakestenger og mer mat... hehe... Alt blir ikke alltid som man ønsker, men nå gleder jeg meg til alle andre omtaler :D :D

      Slett
  2. Jeg blir så inspirert til å bli flinkere med lesesirkelbøkene når jeg leser dine innlegg. Neste måned skal jeg klare å bli ferdig med boken (Kafka på stranden). Hadde store planer om å bli med på denne også, men det ble lite lesetid denne måneden. Flott og interessant omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt du likte omtalen :) Jeg ser også fram til Kafka på Stranden! Kan ikke helt se Murakami/Kafka koplingen for meg, men spennende blir den definitivt! Jeg har funnet ut at jeg må begynne på lesesirkel-boka først i måneden for å bli ferdig i tide uten å stresse. Jeg liker å utfordre meg selv på klassikere, men har innsett at jeg ikke liker klassikere under tidspress (som jeg uten problemer klarer med andre bøker av en eller annen grunn). Herlig med romjulsfri i fjellet - nå blir det et kvarter bok før Lukkøye kommer og tar meg :)

      Slett
  3. Jeg hadde en lang klagetirade klar om fortidligposting og prestasjonsfremkallende innlegg, men så leste jeg siste setning og tilga, prestasjonsfremming er førøvrig et gode (- men bare hvis man allerede er tilgitt.)
    Flott innlegg der du fikk meg deg alt jeg hadde tenkt å si, og alt jeg aldri tenkte på, som er enda bedre for da kan jeg tilbringe nok en dag med å spille wordfeud uten å tenke på hardt arbeid, satan og skjendetjomfrudrap. Festlig er sannelig det rette adjektivet.
    Fortsatt god jul.

    SvarSlett
    Svar
    1. Var nå godt jeg ble tilgitt! :D Jeg ser jeg hadde nok ikke vært sistemann å poste Monk-innlegg om jeg hadde ventet til nå, men denne gang hadde jeg til en forandring planlagt på forhånd. Det blir imidlertid ikke en plagsom vane fra denne kanten... Ser fram til innlegget ditt om skjendete jomfruer og satan salig Wordfeud-påvirket! Lewis må ha hatt et rimelig interessant indre seksuelt landskap med tanke på hva han klarte å lire av seg i boka. Man kan jo begynne å undres på hvor han fikk inspirasjonen fra.. Vippet galant 1700-talls-vektskålen i fullstendig motsatt retning av Radcliffa (takk og lov for det) og gav meg tilbake troen på at man kunne skrive for noen hundre år siden også, og at alt nødvendigvis ikke var bedre før... Nå blir det Kafka på Stranden! Satser på at temperaturen er over frystepunktet der! (i kjelleren her etter ei uke på fjellet så er det helst friskt...)

      Slett
  4. Hurra, for et bra innlegg!! Det er godt du setter standarden høyt, Marianne; vi leker tross alt ikke butikk i lesesirkelen, eller hur? Hehe, dette er en bok jeg gleder meg til å skrive om. Den føles som en renselse etter Radcliffe, og det er så befriende å slippe alle naturbeskrivelsene... Lewis har skjønt det: Man trenger plott og action! Men Radliffe er heldigvis ikke representativ for 1700-tallslitteraturen, det er mye moro der. Av de som står på 1001-listen er Moll Flanders, Tristram Shandy og Joseph Andrews festlig lesning.

    Jeg lot meg friste til å dra på fest i kveld likevel, men skal begynne på Murakami i morgen tidlig åkke som. Mitt største nyttårsforsett er å rekke alle lesesirkelbøkene, og da skjønner jeg at jeg må begynne tidlig. Jeg håper du får en trivelig nyttårsfeiring, og riktig godt nyttår! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Leser svært gjerne mer 1700-talls litteratur etter The Monk! Tar til meg tipsene om Flanders, Shandy og Andrews. Januar blir imidlertid 1700-talls fri måned. Da skal jeg meske meg med lettere litteratur (i tillegg til Murakami, som jo kan bli interessant :o)
      Ikveld blir det stille og rolig, mat hos vennepar, champis og laid back holdning til det hele. Fyker nesten av her i regnbygene på vestlandet, så nyttårsrakettene blir nok betraktet fra vinduet - om noen klarer å få fyr på dem...
      Ser fram til renselsen din - The Monk - på nyåret ;o)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...