tirsdag 17. mai 2016

Les 1001-boka "The Death of Ivan Ilyich" av Leo Tolstoy!!

2016 - krimallergiåret? Innså nettopp at jeg har lest 1 - ei - krimbok sålangt i år! Riktignok var den skikkelig festlig, men - ei? Du verden... Nå er ikke akkurat The Death of Ivan Ilyich ei krimbok, men noen dør, så close enough. Det er noe med de eldre, for ikke å si gamle, forfatterne som fascinerer meg mer og mer. Jeg får inderlig håpe det ikke er et utslag av egen alder(?) Tolstoy denne gang, og med det mange mener er Tolstoy's mest berømte langnovelle/kortroman.

Boka følger Ivan Ilyich's gjøren og laden gjennom livet, men med spesielt fokus på hans egen død. Og om man ikke har fattet uttrykket Carpe Diem ennå, så står det tydelig klart fram etter lest bok. Denne historien er en lekse for livet. Her har vi nemlig en mann som gjør alle de sosialt akseptable tingene og valgene man kan gjøre i et tilsynelatende suksessfullt liv, og likevel så viser det seg at de er fullstendig feil. Stakkars Ivan gjorde alt som var forventet, både av han selv og andre, likevel levde han ikke da han var i live, og Ivan var heller aldri klar over om at han var lykkelig. Eller, det er vel kanskje noe feil. Han innså det nemlig ikke før det var for seint, da han måtte konstatere at han kom til å dø i rimelig ung alder.

Selv om bokas tittel er The Death of Ivan Ilyich så vil jeg likevel si at hele historien handler om livet. Om hvordan valgene man gjør underveis påvirker både livskvalitet, venner, familie og en selv. Hva er poenget med å ha det siste nye, dyre i serviser og glass, den interiør-hotteste kontrastfargen på veggen i stua, kuleste bilen, dyreste designerskoene og -veskene og penger i overflod dersom man selv ikke er lykkelig? Om man ikke har noen virkelige venner, de som faktisk blir værende også når ulykken rammer og pengene tar slutt? Det Tolstoy har gjort her er å skrive en udødelig tekst som aldri kommer til å gå ut på dato. Han tar leseren med seg gjennom Ivan's liv, helt til hans siste åndedrett, og det føles nesten som om man dør et lite øyeblikk sammen med Ivan. Boka er dypt tragisk, særdeles tankevekkende og sannsynligvis enda mer høyaktuell idag som den gang den ble skrevet i 1886.

Anbefales så absolutt!


Kilde: Egen bok - Utgitt: 1886 - Språk: Engelsk - Sider: 128
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere, 1001-bøker





 

15 kommentarer:

  1. Flott omtale, denne ble jeg fristet til å lese. Og ja, temaet er evig aktuelt.:)
    Jeg har plukket ut juniboka nå, og det er også en russer; Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Ha en fin 17.mai.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Interessant, lettlest og russisk 1001-kryss. Blir ikke bedre enn det :) Jeg har også Forbrytelser og Straff i hylla. Hver gang jeg ser den så kikker jeg etter tynnere alternativ. Nå har jeg imidlertid lest både Tolstoy, Dostoevsky, Bulgakov m.fl og er ennå ikke feid av den russiste banen, så kanskje jeg våger meg på mursteinen. Men det blir en vakker dag et stykke inn i fremtiden. Ser fram til at du leser og skriver om den. For meg blir det nok et høstprosjekt ett eller annet år. Om sommeren er hjernen min temmelig lite mottakelig for motstand :)

      Slett
    2. Ja, man må bare bryte seg på. Min utgave er i to bøker, og da virker det lettere (godt psykologisk triks å dele opp bøker). Finner vel fort ut om det er noe for meg, men det virker slik ut fra det jeg har bladd i boka og sett..

      Slett
    3. Da ser jeg fram til omtale i overskuelig framtid :) Jeg ser at min andre Doris Lessing bok, Den gyldne notatbok, faktisk er delt i to fysiske bøker. Har ikke latt meg lure - ennå, men man vet jo aldri :D

      Slett
  2. Studerte russisk en gang i tiden og fikk spørsmål på 6 timers eksamen om akkurat denne boka og forfatteren og om jeg kunne plassere boka og forfatteren tidsmessig og herregud, jeg har aldri fått bedre karakter verken før eller etter :) Elsker Tolstoj og hadde lest biografier om han og selvfølgelig hadde jeg lest alt han hadde skrevet, og noe hadde jeg også lest på russisk, slik som Anna Karenina. Hurra for 17. mai og hurra for Tolstoj :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bevares - studert russisk? Det må jeg si! Og med 6-timers suksessrik eksamen så er du garantert å huske denne boka til evig tid :) Foruten Anna Karenina som jeg leste i (altfor) ung alder så har jeg kun lest The Kreuzer Sonata av Tolstoy tidligere. Er ennå litt overrasket over at jeg faktisk liker forfatteren - sålangt. Jeg har alltid trodd han var vanskelig tilgjengelig. Men leser du russisk? Jeg er mektig imponert!

      Slett
    2. Ja, studerte russisk språk og russisk litteratur og samfunn tidlig på 2000-tallet. Kan gjøre meg forstått og kan lese aviser, men ville ikke begynt på krig og fred på russisk nå for å si det sånn :) Men begynte med russisk fordi jeg elsket Tolstoj, og det gjør jeg fremdeles! Les Hadsji Murat - min favoritt, utgitt etter hans død :) Knasket solsikkefrø i går og da tenkte jeg på Hadsji Murat, har sikkert lest den 5 gang, men den er så kort og så god at det kan alle gjøre :)

      Slett
    3. Aldri hørt om Hadsji Murat tidligere, så nå er den notert. Googlet selvfølgelig, og der tronet du på topp med bloggtittel: Er Hadsji Murat verden beste bok? :) Leste omtalen din, og interessant er boka definitivt. Om den er for meg? Mjaahhh... Vi får nuh se. Tror i såfall jeg tar den på norsk, sånn i første omgang ;-)

      Slett
  3. Leste denne i ungdommen, mens jeg ennå var udødelig, er ikke sikker på om jeg hadde taklet det nå som tiden blir stadig knappere. Men, merkelig nok fikk jeg lyst. Hadde stor glede av Kreutzer Sonata som er den første Tolstoj jeg har lest siden Karenina, og begynner nå snart og bli klar for Krig og Fred, på lyd, selvsagt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka fikk meg ikke til å tenke på (den kanskje knappe, hvem vet?) tiden som er igjen, men hva jeg vil gjøre med tiden jeg lever i - nå. I nuet. Carpe Diem er et forslitt uttrykk, men er likevel riktig. Jeg er ennå udødelig inntil det motsatte er bevist :) Kreutzer var også min første Tolstoj etter Karenina, og nå har jeg Solgunn's Hadsji Murat på lista som neste Tolstoj ut. Leste omtalen hennes. Hørtes noe tyngre ut enn Ivan, men skal få en sjanse. Velvillig humør for tiden, kjenner jeg.

      Slett
    2. PS! Grensen går ved Krig og Fred, også lydbokvarianten...

      Slett
  4. Jeg tror ikke vår fascinasjon for gamle forfattere har noe med alderen å gjøre; men med at jo mer en leser jo mer setter en pris på kvaliteten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du så ganske rett i! Og når boka er gammel og fremdeles blir lest av mange, så er jo igrunnen det det beste kvalitetsstempel ei bok kan få. Bokslipp-hyper som aldeles ikke svarer til forventningene er det jo nok av :) I juli har jeg nå lest 4 stk 1001-bøker. Har helt droppet ut av ny-release'ene, men høsten nærmer seg og der er det en del nye jeg faktisk kunne tenke meg å lese. Da får jeg nok dosen min og vel så det skal du se.

      Slett
    2. Jeg leser alt for få nyutgivelser (tror jeg, hva er rett og galt, ingen kan si), veldig typisk meg å "ligge på etterskudd", prioriterer som regel de som har vært på leselisten lengst over de nyeste. Men jeg er ikke den verste heller, leser da noen få nye. Dette er en av mange grunner jeg ikke deltar på Bokbloggprisen.

      Slett
    3. Jeg følte meg ikke helt kvalifisert ifjor til å syns så mye jeg heller, men i år blir bedre. Men - det var fordi jeg prioriterte nyutgivelser i 2015, og gikk lei.. Neste års BBP for i år tror jeg at jeg hopper over.. nettopp av den grunn.

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)