tirsdag 5. april 2016

"The Girl on the Train" av Paula Hawkins

Møt Rachel, en skilt kvinne med føttene plantet litt for godt i alkoholen. En kvinne som har mistet mann og jobb, men som likevel tar pendlertoget til London hver morgen for å returnere hver ettermiddag. Hvorfor? For å opprettholde ihvertfall noe av sitt tidligere liv, og ikke minst for å skjule for huseieren at hun ikke har noen fast inntekt så hun slipper å havne på gata.

Istedenfor å ta seg sammen og leve sitt eget liv på en noe mer fornuftig måte så fantaserer Rachel om livene til de menneskene toget kjører forbi til og fra London hver dag. Spesielt et ektepar som lever langs togskinnene like ved et togstopp bare noen få hus fra Rachel's tidligere hjem der eksmannen fremdeles bor. Rachels fantasi tar virkelig av når hun ser en ukjent mann kysse denne kvinnen på terrassen en morgen. Hvem er han? En elsker? Hvor er ektemannen blitt av? Hvem eier klærne som Rachel ser liggende langs togskinnene? Så leser hun en dag i avisen at kvinnen - Megan - er forsvunnet for så å bli funnet drept. Uten å spoile hvorfor og hvordan så blir Rachel involvert i saken, alkoholforbruket stiger til nye høyder, hukommelsen glipper oftere, hun terroriserer sin eks-mann som har giftet seg på ny og fått barn, og det hele ender i en salig suppe av røde tråder som nøstes opp en etter en.

Historien i The Girl on the Train er fortalt ut fra synspunktet til tre forskjellige kvinner. Rachel, som er bokas hovedperson, Anne som er den nye konen til Rachel's eks-mann Tom og Megan som Rachel ser fra togvinduet hver dag. Alle de tre kvinnene er upålitelige fortellere, og hver av dem har mer enn en ting å skjule. Faktisk så er både de tre kvinnene og mennene i historien en egoistisk og usympatisk gjeng individer som det ikke er lett å like. Man vet aldri når man avdekker et nytt skjelett i skapet til noen av dem. Dette tåklegger selvfølgelig hvem som potensielt har gjort hva i historien, og det liker jeg. Her tror man stadig at man vet hva som foregår, men det viser seg like ofte ikke å stemme. Spesielt gjelder dette Rachel som allerede når vi møter henne har hatt en periode med blackouts etter å drikke for mye. Hun har store problemer med å skille fakta fra fiksjon, noe som gjør henne til en åpenlys mistenkt til mangt og mye. Til og med for henne selv. Personlig syns jeg disse hukommelsestapene dukket opp litt vel beleilig, og litt vel ofte til å være troverdig, men det sparket ihvertfall igang nye tankemønstre utover i historien. Et annet lite irritasjonsmoment når det gjelder Rachel er at hun ikke har noen som helst sunn fornuft, ingen grenser og ingen viljestyrke. Hun unnskylder seg hele tiden for det meste overfor de fleste. Det kan bli litt vel mye. Men, hun står likevel fram som en temmelig troverdig skapdranker i mine øyne. Hun kan ta seg sammen når hun virkelig må.

Paula Hawkins
Bildekilde: wikipedia.org
Jeg kan ikke fri meg fra å tenke Gillian Flynn og boka Gone Girl når jeg leser underveis i romanen. Vekslingen mellom fortellersynspunkt, de kryssende tidslinjene, de upålitelige fortellerne, løgnene, egoismen og tåkeleggingen. Dersom du liker Flynn så vil du sannsynligvis sluke denne også. Begge forfatterne skriver psykologiske thrillere der overraskelsene står i kø og hvor den aktuelle fortelleren til enhver tid sitter med styrekonsollen. Dette er rett og slett god og lett underholdning. Jeg lyttet til den engelske versjonen som ligger på Storytel. Særdeles godt innlest med tre forskjellige innlesere. Anbefales!

Paula Hawkins ble født og vokste opp i Zimbabwe og bor nå i London. Hun har jobbet som journalist både freelance og for The Times og har gitt ut fire romantiske komedier og ei finansiell rådgivningsbok for kvinner før hun virkelig fikk gjennombruddet med The Girl on the Train.


Kilde: Lydbok, Storytel - Utgitt: 2015 - Språk: Engelsk - Innlesere: Fisher/Corbett/Brealey 
Sider: 336 - Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere 


En av flere herlige Barnes & Noble i Houston


Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/11523/tau">Tau</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/b7353a53cd013cdee500511b195729fca5425150

http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/04/the-girl-on-train-av-paula-hawkins.html

7 kommentarer:

  1. Dette er en av de bøkene jeg føler mange leser om dagen, og etter å ha lest omtalen din tror jeg at jeg også ville likt denne. Perfekt å lese etter en mer krevende klassiker kan jeg se for meg. Balanse er viktig for å opprettholde leseglede ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Balanse er viktig, og noen ganger er det herlig å bare synke ned i ei slukebok. Spesielt denne var god "på øret". Dyktige innlesere som gjorde at det var enkelt å hoppe mellom de forskjellige karakterene/synsvinklene og uten for mye drama i stemmeleiet. Det blir jeg fort lei.. Krever lite av leseren. Dette er reinspikka underholdning som klarerer hodet for mer masterlesing ;)

      Slett
  2. Flott omtale. Spennende bok - lenge siden jeg har lest den, men har visst glemt å blogge om den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja det er ei stund siden den ble utgitt. Har hatt boka i "bokhylla" på Storytel en stund. Den fikk meg til å ønske å lese ei ny Gillian Flynn bok sånn etterhvert. Er igang med nok ei 1001-bok. Har fått dilla på eldre litteratur, men prøver å balansere. Det blir litt lite nytt norsk på leselista ser jeg.. men 2016 er lystlesingsåret for min del. Bortsett fra tvangsbio'ene da :)

      Slett
  3. Ja, denne likte jeg også godt. Hørte den på lydbok på norsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes å huske at du har lest flere bøker fra Gillian Flynn? Hvordan sammenlikner du dem med denne? Jeg har kun lest Gone Girl (Flink Pike?) og har planer om å lese flere. Ser Dark Places (Mørke Rom) ligger på Storytel og lurer på å prøve meg på denne.

      Slett
  4. Ja, jeg leste de romanene på norsk av Flynn, tre stk. Synes de to første var bedre enn Gone girl. Tja, sammenlignet m jenta på toget... Vet ikke om jeg tenkte så mye over det, men gone girl og jenta på toget har jo noe til felles siden de begge er psykologiske thrillere med upålitelige fortellere og noen merkelige kjærlighetshistorier.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...