torsdag 7. april 2016

1001-boka "Siddhartha" av Hermann Hesse

I denne nydelige, lille boka tar tyske Hermann Hesse oss med på en reise med Siddhartha, en reise inn i den spirituelle verdenen til hinduismen og buddhismen. Og for en reise!

Siddhartha er sønn av en Brahmin (en hinduistisk lærd prest som er ansvarlig for religiøse ritualer i tempelet), og er en begavet og talentfull gutt som går i sin fars fotspor. På grunn av sin posisjon i samfunnet og familiebakgrunn så stilles det store forventninger til ham. Siddhartha er imidlertid ikke fornøyd med livet sitt. Han bestemmer seg derfor sammen med sin beste venn Govinda for å bryte med farens strikte lære. De ønsker istedenfor å leve som søkende asketer og slår seg sammen med gruppen av Samanas som vandrer i skogene for å finne åndelig innsikt og forståelse. Siddhartha og Govinda blir værende hos Samanas i tre år, men Siddhartha finner heller ikke der det han søker etter. Det eneste han lærer er å tenke, vente og faste. En dag hører de om en åndelig leder, en opphøyet Buddha, og de forlater Samanas sammen for å lytte til Buddhas lære. Govinda velger å vandre videre sammen med Buddha, men Siddhartha blir ikke overbevist om at det er veien å gå. Han velger istedenfor å leve livet som en vanlig mann, sammen med vanlige, ikke strikt troende mennesker. I sitt nye liv utforsker han gleder og sorger, han søker lærdom der han kan, også hos Kamala, en berømt kurtisane. Siddhartha blir en velrennommert handelsmann, en gambler og levemann. Han får også en sønn, men finner likevel til slutt det han søker etter - sin åndelige innsikt og forståelse i symbiose med alt på jorden - som fergemann på en elv.
"The only important thing is being able to love the world, not to condemn it, not to hate it and myself, but to be able to view it and myself and all beings with love and admiration and awe." -Siddhartha
Hermann Hesse
Bildekilde: wikipedia.org
Her har Hesse virkelig presentert oss for en livsreise full av visdom, lidenskap og klokskap. Denne litt mystiske, asiatiske historien er i utgangspunktet ganske fremmed for oss i vesten, både når det gjelder religionen og idéen om å nå nirvana eller å bli et opphøyet vesen. Definitivt annerledes sett med vår norske kristne bakgrunn. Likevel klarer forfatteren å gjøre denne svært så filosofiske historien begripelig ved å legge sine vestlige oppfatninger inn i en veldig fjern asiatisk kultur og makter å kombinere vestlig materialisme med Østens mystikk på en særdeles elegant måte. Hesse utforsker meningen med livet i denne boka. Selv har jeg i flere tiår hatt som livsmotto: Man får til det man virkelig vil. Litt interessant er det derfor at jeg kan trekke tre konkrete læresetninger ut fra boka (fritt oversatt) 1) Utholdenhet gir prestasjoner - 2) Å legge fortiden bak seg kan føre til et større intellekt - 3) For å nå egne mål er motivasjon nødvendig.

Siddhartha er ei fysisk lita bok på kun 142 sider. Den leses kjapt, men den har et dypt budskap. Komplekse tema, meningen med livet, hva er ekte glede, spiritualitet, hva er det gode og det onde, hva er virkelig den rette måten å leve livet på. Østens måte gjennom å lære fra de eldre som har levd et langt liv eller å finne åndelig innsikt og forståelse ved å gå ut i verden for å søke og lære på egenhånd? Skapelse, gjenskapelse, liv og død. Alt dette blir utforsket og gjennomgått i denne i utgangspunktet så enkle historien. Hesse gjør også et nydelig forsøk på å prøve å forklare kjærlighetens mysterium og hvordan livet kan bli når vi lar være å måle vårt eget liv opp mot idealer. Jeg likte også veldig godt Hesse's innsikt i sannheten om at ingen egentlig kan lære oss å finne drivkraften og gnisten, det må vi på egenhånd finne i oss selv. Det var en vakker bok, og anbefales varmt.

Kilde: Egen bok - Forlag: Fall River Press - Utgitt først: 1922 - Språk: Engelsk 
Utfordring: GoodReads, 1001, Utenlandske forfattere 



En av mange Buddha-figurer vi så i Bagan, Burma


13 kommentarer:

  1. Jeg sitter og klør meg i hodet over hvor jeg har Siddhartha fra. Liker livsmottoet ditt, du aner ikke hvor ofte jeg har diskutert akkurat det at man kan få til hva man vil, så lenge man virkelig vil :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Med to ungdommer i huset er den diskusjonen ofte oppe til vurdering her i huset også ja :) Ha tro på seg selv og ha (realistiske) mål å strekke seg etter. Kommer langt da, har jeg erfart.

      Slett
  2. Så artig å lese om denne boka nå. Jeg slukte alt av Hesse i mine ungdomsår, elsket disse bøkene.:) Demian, Steppeulven, Glassperlespillet, mfl..Flott omtale.:) (godt du likte Siddhartha bedre enn Shikasta da;) )

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke lest Hesse tidligere, så dette var et veldig heldig utslag av å rote rundt på Barnes & Noble noen timer på egenhånd :) Jeg har allerede notert meg Steppeulven som neste Hesse ut. Han skriver så ufattelig begripelig om diffuse tema. Helt herlig. Og kan overhode ikke sammenliknes med Lessing's Shikasta i mine øyne ihvertfall.. Hvilken av Hesse-bøkene du har lest likte du best? Noen anbefaling til neste bok ut?

      Slett
    2. Steppeulven handler om en femtiåring i krise, så den kunne man kanskje lest om igjen. Utviklingsromanene som Demian og Peter Camenzind tenker jeg appelerte så sterkt fordi jeg var ung og søkende selv.. Peter Camenzind handler om en ung mann, som jeg likte godt , ser jeg (har notert litt i de gamle pocketbøkene mine...som kostet fra 30,- til 41,- i 1980-81. fun fact;) ) Glassperlespillet var vel den tyngste, da den handlet om den politiske utviklingen i Tyskland i 1930-årene. Så hvem som var best- vanskelig å si, husk jeg leste dem i 1980-81, lenge siden det...
      Narcissus ang Goldmund er også en bok som kan sjekkes opp, men den har jeg kun på engelsk og ikke lest..
      Hesse går for å være en forfatter som appelerer(te) spesielt til unge mennesker, sikkert fordi mange i den alderen er søkende og opptatt av eksistensielle ting, noe jeg selv også var i sterk grad.
      Godt at høre fra deg at han holder seg også for lesere i moden alder, og i vår tid.:)

      Ja , Shikasta er en helt annen genre, og Lessing en helt annen forfatter, med andre prosjekt.

      Slett
    3. Da blir det Steppeulven som neste Hesse ut. Er selv femti, men ikke i krise, så det kan bli en interessant opplevelse :) Jeg tror at det å være søkende er noe man er gjennom hele livet, og derfor tror jeg Siddhartha appellerte så sterkt. Han søker jo også hele livet, og hele livets søken gjør Siddhartha til den han er når han blir gammel, og grå, og ender opp som ferjemann på elva. Tror vi har mye felles, Siddhartha og jei ;) Boka holder seg definitivt for lesere i moden alder og i vår tid, men kanskje helst for dem som er søkende selv? Hvem vet, den traff meg.
      Enig i at det ikke er mulig å sammenlikne Shikasta og Lessing med denne. Epler og strikketøy.. Og pocketprisen er jo herlig da! Jeg har også flere slike i hylla og flirer like mye hver gang jeg kommer over ei med prislapp på. Den nostalgien du :)

      Slett
  3. Jeg ville aldri funnet på å plukke opp denne. Har begrenset tiltro til min egen åndelighet, men når du skriver om den på denne måten, og søter med 1001kryss, stiller det seg anderledes. Det er noe fredfylt i at religioner forkastes til fordel for ferja. Det høres riktig ut selv gjenfortalt -)

    SvarSlett
    Svar
    1. , forresten, jeg, som Anita, leste Hesse som ung, kun Steppeulven og Glassperlespillet, siste husker jeg som vanskelig, men ulven var akkurat min greie, da, og kanskje nå også, selv om jeg prøver å unngå middelaldermenn med eksistensproblemer.

      Slett
    2. Flirer nå litt av kommentaren din om religion som forkastes til fordel for ferja. Tenkte på ferjemannskapet på baljene som går til mitt lille tilfluktssted på jord. Haha..kan ikke sammenliknes :) Oppfattet derimot ikke Hesse som middelaldermannforfatter med eksistensproblemer i akkurat denne boka, selv om da jeg googlet Hesse på forhånd så at han personlig jo hadde akkurat det. Noe som forsåvidt Siddhartha også hadde, men det ble presentert mer som en positiv søken etter meningen med livet. Ikke med negative fortegn.

      Slett
    3. PS! 4t9min engelsk versjon på Storytel min venn :)

      Slett
  4. Jeg husker jeg ble veldig betatt av personen Siddhartha da vi hadde om ham på skolen. Jeg leste mye rundt hvem han var og hva han ble. Jeg tror ikke jeg har lest denne boken så det var en fin påminnelse. Den skrives ned :-) Jeg tror også man kan få til det man vil. Og, at det kan være viktig å legge fortiden bak seg for å finne den kraften du eier i nuet :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp. Der er vi veldig så enige du å eg. Leve i nuet, ikke bare planlegge for fremtiden og/eller se seg tilbake med lengsel på fortiden som mange gjør. Være tilstede der man er til enhver tid, rett og slett. Det høres veldig enkelt ut, men ikke alltid like enkelt å leve etter. Jeg syns Siddhartha var rett og slett ei veldig fin bok. Har du ikke lest boka så anbefaler jeg den sterkt. Tror faktisk den også ligger på engelsk på Storytel. (Noe jeg fant ut etter jeg hadde kjøpt den selv :)

      Slett
  5. Ja, du har rett ang søkende hele livet, og At Siddhartha er en slik bok. Den Siddhartha vi kjenner fra buddhismen er jo i høyeste grad åndelig. Hehe, veldig nostalgisk m de gamle prisene ;) nå skal jeg på teater så du får ha en gid kveld, dag, alt ettersom 😄

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...