søndag 6. mars 2016

1001-boka "Shikasta" av Doris Lessing

Jeg valgte Shikasta som lesesirkelbok i Lines Lesesirkel for februar. Kategorien var temmelig åpen, nemlig å velge en 1001-bok fra en forfatter som har fått Nobelprisen i litteratur. Her er et hav å ta av! En mengde gode bøker som bare skrek etter å bli lest. Og hva gjorde jeg? Valgte nevnte Shikasta av Doris Lessing.. Hvorfor? Fordi jeg hadde lest ganske så mange bejublede omtaler, sjangeren var midt i mi gate - en slags sci-fi/fantasy - og kan man virkelig gå feil da, med en Nobelprisvinner? (..som også har oppnådd 4.4 av 5 stjerner på Amazon..) Jepp! Og der satt jeg, mer eller mindre hele februar, og sleit med ei Nobelpris-bok. I bestefall trasig..

Doris Lessing var en britisk forfatter (1919-2013) og ble belønnet med Nobelprisen i 2007, da som ellevte kvinnen og den eldste personen som hittil har mottatt prisen. I 2008 rangerte avisen The Times henne på en femteplass over de 50 største britiske forfatterne siden 1945. Det er litt av et ettermæle (og også mye av grunnen til at jeg plages med egen oppfattelse av lesesirkelboka mi). 

Shikasta er første bind i en serie av romaner som forfatteren kollektivt har kalt Canopus in Argos: Archives. Boka er ganske så spesielt bygget opp. Istedenfor å bli presentert for en roman så får man en samling av dokumenter, rapporter, brev, taler og korte sammendrag. Disse representerer (visstnok) en generell undersøkelse av planeten Shikasta - eller Jorden, som vi etterhvert finner ut når boka skrider (siger!) fram. Denne samlingen av dokumenter skal bli og blir brukt av historiestudenter ved den høyere planeten Canopus og skal lagres i deres arkiver. Hvorfor? Fordi Jorden - sorry, Shikasta - i evigheter har vært en av de viktigste slagmarkene hvor galaktiske imperier har kjempet mot hverandre. Johar, en utsending fra Canopus og den primære bidragsyteren til arkivene, besøker Shikasta jevlig over flere ti-tusener av år - fra tiden hvor giganter levde på planeten via den bibelske storflommen og frem til idag. Ved hvert besøk prøver han å skåne Shikasta's beboere fra den onde innflytelsen fra planeten Shammat. Johar ser imidlertid tidlig i hvilken retning dette vil gå - mot tredje verdenskrig og total utslettelse dersom ikke noe vesentlig skjer.

Doris Lessing
Bildekilde: wikipedia
Jeg kjøpte prinsippet og utgangspunktet for boka. Prosjektet også, selv om det er gigantisk/galaktisk i sin utbredelse. Jeg har heller ikke noe imot sære måter å presentere tekst på. Det kan bli virkelig så effektivt og utrolig bra, ref. Paal-Helge Haugens punktroman Anne som jeg elsket. I Shikasta er hver rapport, hvert dokument og brev en byggestein i den komplette historien. Men det trasige er, den fenget meg ikke. Den fanget meg ikke inn. Den var tung. Johar, utsendingen fra Canopus, forble en uklar karakter, det ble ikke skapt noen magi verken mellom meg og Johar eller teksten. Og det plager meg. For jeg ser at dette i utgangspunktet er et prosjekt som trigger nysgjerrigheten, til tross for omfanget. Eller nettopp på grunn av det. Gi meg en murstein av en space-opera som eksempelvis Peter F. Hamilton's The Reality Dysfunction, og jeg kan sitte med nesa parkert i boka og utvikle sittesår i ren begeistring. I Shikasta kom jeg meg forbi gigantene og deres vandring på Jorden, jeg kom meg også godt inn i bibelhistorien, men da Det Gamle Testamentet og dets historie ble dradd ut i det uendelige, begynte jeg å sammenlikne boka med José Saramago's Kain. Og da var det gjort. Det Saramago presenterte der, med snert og satire, tok Shikasta igjen med tekst og tørre fakta... Det måtte jo gå galt.

Jeg innrømmer, etter 25% ut i ebok-varianten var det slutt. Jeg har ikke sagt jeg har gitt opp totalt, og siden det er ei ebok så kommer jeg til å drasse den med meg til Kindle'n tar kvelden. Det jeg igrunnen mener er at jeg har prøvd nok for denne gang. Jeg gjorde en innsats. En STOR innsats. Å legge fra meg bøker gjør jeg ikke med lett hjerte, ihvertfall ikke bøker jeg "føler" jeg burde lest ferdig. Men ett sted går grensen. (Til sammenlikning kan jeg si at jeg på tre dager har lest 1,5 bøker - en novellesamling av Margaret Atwood og jeg er nesten ferdig med Jonas Hassen Khemiri's sistebok. Det sier litt hva som fenger og ikke fenger meg...).

Jeg hører gjerne fra dere der ute som har lest Shikasta! Er nysgjerrig på hva dere syns om dette prosjektet som jeg selv ikke fikk til å fullføre - ennå. Når det er sagt, så har jeg ikke gitt opp Doris Lessing. Så lett gir jeg meg ikke :-)


Kilde: Egen ebok - Forlag: Vintage - Utgitt: 1979 - Språk: Engelsk - Sider: 384 - 
Utfordring: GoodReads, 1001-Lesesirkel, Nobelprisvinnere


Dagens Shikasta :-)



9 kommentarer:

  1. Jeg har ikke lest Shikasta, bare andre Lessing-bøker. Mest fordi jeg foreløpig bare har alle de andre bøkene i denne serien, men ikke den første. Men er Lessing-fan, og skal lese mer av henne i år. Og har store planer om at Shikasta skal være en av dem, så får vi se hvor langt på vei jeg kommer. Lar ikke dette avspore meg fra planen, selv om jeg må innrømme jeg går inn i denne boka med litt mer skepsis nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er nysgjerrig på hva du kommer til å synes. Jeg har etter lest bok googlet litt rundt og sett at flere nevner at de andre bøkene i serien er bedre enn den første. Er du Lessing-fan i utgangspunktet så klarer du deg garantert gjennom denne, og da går det (visstnok) bare en vei med serien - oppover! Jeg har imidlertid ikke gitt opp forfatteren, og har The Golden Notebook liggende i hylla hjemme. Har du lest denne? I såfall, hva synes du?

      Slett
    2. The Golden Notebook er på topp fem lista over favorittbøkene mine noensinne - minst!

      Vet det er mange som sliter med denne også, jeg skal ikke påstå den er veldig lettlest, men jeg elsket den altså. En bok med lite ytre handling, men mye indre. Og mye teori, både om feminisme og kommunisme. Mulig det var et tilfelle av rett bok til helt rett tid. Jeg har planer om å lese den på nytt i år som en del av Lessing-prosjektet mitt og sjekke. Men enn så lenge er denne boka den fremste grunnen til at jeg kaller meg Lessing-fan.

      Slett
    3. Topp 5? Godt utgangspunkt for meg :) Jeg trenger ikke alltid ytre handling, men da må bøkene være velskrevet og drive meg til å fundere og tenke selv. Skal forsøke rett bok til rett tid når det gjelder The Golden Notebook. Takk for tips!

      Slett
  2. Jeg synes det er trist, jeg ble litt trist av at denne boka fenget deg så lite. Det er en av mine største favorittbøker ever.. Men jeg leste den da jeg var ca 20, og da gikk den rett hjem hos meg og har aldri glemt inntrykket den gjorde. Da hang også trusselen om atomkrig og tredje verdenskrig over oss som en mare.. Kanskje verdt å huske på.. Kald krig.
    Men som jeg har sagt før, så aner jeg ikke hvordan jeg ville likt den i dag.. Det er tross alt 35 år siden. Kanskje den ikke tåler så godt tidens tann? Lessing har vært en av mine absolutt største favorittforfattere, som jeg leste veldig mye av fra tenårene og langt inn i tredveårene.. Det er vel sånn at noe treffer bedre i perioder av livet enn andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå må jeg jo understreke at jeg kom meg kun 1/4 inn i boka. Det kan være at den bedre når vi nærmet oss mer vår tid! Jeg tror nemlig det er der den begynner å bli interessant. Når mennesket som vi kjenner det "idag" utforskes nærmere. Da ser jeg godt at koplingen mot kald krig for deg dengang og trussel om 3. verdenskrig idag (som ikke akkurat har forsvunnet!) vil kunne gi en setting som ble mer spiselig for meg. Jeg kjenner jeg ikke har gitt opp boka, den kan fort bli ei av de få jeg klarer å ta opp igjen og fullføre. Spesielt siden den ligger på Kindle. Kanskje det var tidspunktet du leste den på, kanskje det er meg som bare ikke klarte å komme over innledningen (som jo kun 25% er). Men jeg skal ikke stikke under en stol at det var en stor lettelse å begynne på Atwood. Noe som muligens er urettferdig overfor Lessing, siden Atwood har vært min store kanadiske nr 1 ganske så lenge.. Synd at ikke hele lesesirkelen leste denne boka. Jeg tror den ville skapt en interessant dialog i etterkant.

      Slett
    2. Joda, jeg vet du bare har lest 25 %, men det er da tross alt en del av boka. Forhåpentligvis vil du like den bedre hvis du tar den opp igjen en dag.:)
      Den gangen var jeg livredd 3.verdenskrig, det er ikke så truende i dag, synes jeg, selv om det skjer en del ting som ikke er bra i Midt-Østen, Russland, Kina etc.

      Atwood er kanskje en mer lettlest forfatter, ja., uten at jeg egentlig vet, siden jeg har lest mer enn MaddAdam-trilogien av henne. Men Lessing har også veldig mye forskjellige bøker, alt fra de mer typisk feministiske romanene til denne sci-fi-serien og helt andre ting.

      Slett
    3. Det er nettopp det jeg syns er interessant med forfatteren. Har The Golden Notebook i hylla hjemme som jeg skal prøve meg på ved en anledning, men leste i en kommentar et sted at den heller ikke er spesielt lett tilgjengelig = noe tung. Vi får se.
      3. verdenskrig-problematikken er truende nok, med Nord-Korea og villige triggerfingre, men jeg klarer ikke helt å ta verdenskrigtrussel på alvor. Kommer den så kommer den. Det skjer så mye h... ting rundtforbi at jeg i store perioder "skrur av". Man kan jo bli paranoid hvis ikke.. Atwood er nok mer lettlest ja, uansett hva man leser fra henne. Nå har jeg prøvd meg på både dikt, noveller og romaner i flere sjangre og må si at jeg liker det meste. Jeg forstår Lessing også favner bredt, så jeg har ikke gitt meg på forfatterskapet.

      Slett
  3. Jeg er takknemlig for at du sparte meg bryet å (prøve å) lese denne (i alle fall i år), men merker at jeg synes prosjektet virker uimotståelig kult. Joda, det er lang vei mellom god idé til gjennomføring, men likevel. Hvordan kan en sånn idé bli kjedelig i hendene på en nobelprisdame?! Skandale. Ettersom det nå er 1-1 mellom deg og Anita, får jeg sende Elisabeth i krigen først og se hva hun lander på;-)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...