onsdag 3. februar 2016

"Prosa" av Jon Fosse/Karl Seglem

Jeg har et Fosse-crush gående og har nå lyttet meg gjennom lydboka Prosa, skåret over samme lest som Dikt lest i januar. Var veldig usikker på om Fosse klarte å fange meg nok engang, men nå er jeg blitt veldig glad i kortprosa etterhvert. Starten på den (av Seglem) akkompagnerte lydboka lovet godt, med Fosse's nå etterhvert så gjenkjennelige repetetive og suggererende skrivestil (og stemme - han leser selv denne boka også). Men passet egentlig Seglem's saksofon til prosa? Frem til jeg oppfattet at kortprosastykkene egentlig faktisk hang sammen som én hel fortelling var jeg noe usikker på enkelte av mellomspillene. Det ble for meg temmelig mye eksperimentelt "bråk" fra saksofonen etterhvert. Men det viste seg, at også denne boka var komponert med fast hånd og et sikkert grep om prosjektet.

Kortprosastykkene tar utgangspunkt i en mann i voksen alder med kone og barn. Sannsynligvis har de et helt ordinært og bra ekteskap. Men etterhvert forstår vi at mannen er utro, og disharmoni oppstår. Kjærligheten blir forskjøvet over på ny kvinne, men det mannen ikke fatter før det er for seint er at gresset faktisk ikke er grønnere på andre siden. Man lever ikke evig på en rosa sky i et forhold, og hverdagen innhenter alle på ett eller annet tidspunkt. Den angrende synder tar et oppgjør med seg selv når han innser at han blir sittende alene i en liten leilighet og kun får ha barnet tilmålte dager. Hvordan går det med mannen? Forholdet? Den andre kvinnen?

Jon Fosse
Bildekilde: samlaget.no
Virker dette noe kjedelig, har-hørt-alt-før og forutsigbart? Ja. Men det er det så absolutt ikke. Med Fosse's intenst repeterende skrivestil som både innledning og avslutning på kortprosastykkene som ramme rundt det hele, og med Seglem's nok en gang så stemningsfulle og stemningsskapende/understrekende toner fra saksofonen så hadde jeg nok en fantastisk time i deres selskap.

Ark refererer mottakelsen Prosa fikk da den ble utgitt: "Utgjevinga fekk svært positive kritikkar og vart omtala som ei av årets vakraste CD-utgjevingar... Prosa- og diktlinjene til Fosse og komposisjonane og improvisasjonane til Seglem smeltar saman til noko heilt eige. Ikkje mainstream dikt, ikkje mainstream jazz, ikkje mainstream folk - men Jon Fosse - Karl Seglem."

Lydboka ligger på Storytel og jeg anbefaler den sterkt!


Kilde: Storytel - Selges bla. hos: Ark - Språk: Nynorsk - Utgitt: 2006 - Spilletid: 1t - Utfordring: GoodReads, Prosa
Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/11523/tau">Tau</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!



I Whistler brukes lys og ikke lyd som stemningsskaper


.

4 kommentarer:

  1. Flott omtale, som jeg må innrømme greier å friste meg til å nærme meg denne forfatteren. Har at anstrengt forhold til ham etter et par "løgne" teaterstykker, men har ikke lest noe av ham. Så at trilogien hans var på Mammutsalg, så kanskje...

    SvarSlett
    Svar
    1. Gi Fosse en sjanse. Han er garantert annerledes i bokform. Både lydbøkene Dikt og Prosa er helt spesielle opplevelser, og tar max 1 time å høre hver. Trilogien er et must om du liker stream-of-consciousness skrivestil. Jeg synes trilogien var aldeles nydelig. Smak og behag, selvfølgelig. Men jeg ble fullstendig hektet :)

      Slett
  2. En time på lyd? Det går jo an da.:)
    Har lånt med Fvonk (Erlend Loe) på lyd i dag, kun fire timer og artig å høre på, i bilen. Kortprosabøkene til Gaute Sortland har jeg også lånt, i anledning samlesing Sortland i februar. Så det får bli med det nå, men takk for tips. Noteres. Har alt for mye som skal pløye gjennom i februar, ser jeg. Jeg likte jo Andvake- trilogien til Fosse veldig godt.:)
    Pst.. du som leser fra Canada- Victoria Bøs nye roman Adresse Alberta har handling fra Canada. Fikk den i posten i dag.. Ha en flotters dag.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Prosa er en time på lyd, Dikt er kortere. De er så absolutt hørbare i en håndvending, men krever at man konsentrerer seg og lytter, ellers vil nok stemningen forsvinne litt. Takk for tipset ang. Victoria Bø. Jeg har altfor mye på den Canada-planen allerede, men noteres som en add-on til senere. Kommer nok til å lese kanadiske forfattere først, så tilflyttede "utlendinger". Prøver på et slags system.. Alberta er jo nabostaten her, har vært der også på to ferier. Nydelig nydelig land dette her, og i tillegg er de ansvarlig for Margaret Atwood :D

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...