mandag 1. februar 2016

1001 Lesesirkelboka "Moby Dick" av Herman Melville

Call me patient! Den så velkjente åpningen av boka Moby Dick har fått en ny vri. En mer korrekt innfallsvinkel til historien om albinohvalen og kaptein Ahab på hevntokt, synes jeg. Hva dette er? Gjenoppstandelsen av Lines Lesesirkel 1001-bøker man bør lese før man dør. Årets første bok ut for min del er altså den famøse Moby Dick. Hadde jeg visst hva jeg gikk til, så ville muligens valget falt på en annen bok - men - den som intet våger osv. Lydbokversjonen på 24+ timer lå klar på Storytel, så hva hadde jeg å tape? (24+ timer...)

Moby Dick, eller The Whale som boka het første gang den ble utgitt, tar utgangspunkt i fortelleren Ishmael og hans historie om kaptein Ahab på hvalfangerskuta Pequod og hans hevn, som nevnt, på spermhvalen Moby Dick som på en tidligere seilas ødela Ahab's skip og tygget foten av selvsamme kaptein. Boka var ikke nevneverdig populær, og var ikke å få tak i, da Melville døde i 1891, men i løpet av 1900-tallet så fikk den sin renessanse. D.H. Lawrence kalte boka "en av de merkeligste og mest fantastiske bøker i verden". Ikke nok med det, han påstod også at Moby Dick var "den største boka om havet som noen gang er skrevet". (Jeg leser akkurat nå Havboka av Strøksnes, og jeg må si - det er et hav (pun intended) av kvalitet mellom dem - i Strøknes' absolutte favør!)

Så hvorfor dette hjertesukket? Jeg liker jo omfattende, og til tider komplekse bøker av en viss lengde. Likevel - å si at Moby Dick er uhorvelig langtekkelig, springende og sær er the understatement of the year. Mange, kanskje de fleste av de 135 kapitlene, er nemlig helt overflødige om man tenker på selve plottet. Det man får istedenfor er ufattelig detaljerte informasjonsbolker, i mangel av et bedre ord, innenfor alt hva gjelder hvalfangst. Det føles som om et wikipedia-virus har infisert hele historien, aldeles på egenhånd, og er man uheldig og tenker litt for lenge på et ord eller uttrykk så kommer det jammen minutiøse forklaringer på det meste. Eksempel? Ahab skal jakte på en spermhval. Å nei - et nytt ord vi ikke har hørt før? = vips: Et vannvittig langt foredrag om de forskjellige hovedgruppene av hval. Ikke nok med det - i tillegg får man hvilke typer hval som kommer inn under hver hovedgruppe, hva som skiller både hovedgruppene og de forskjellige artene innenfor de respektive hovedgruppene. Utseende, inni, utenpå og kjennetegn, som sparker igang nye digresjoner.  Hva med masten på en hvalfanger skute? Noen gang lurt på hvor mange typer det er? Hvordan de er bygget opp? Holder i vind? Ohoi - selvfølgelig får man et sidespor om mastetyper, eller for eksempel hvalfangerspyd? Spør meg, jeg kan svaret! Man er velutdannet hvalfanger og klar for ekspedisjon any day etter å ha lest denne boka. Trust me!

Herman Melville
Bildekilde: poets org
Problemet? Man blir aldeles ført på villspor utenfor den egentlige historien. Som igrunnen er veldig synd, for denne reisen som Ishmael faktisk ved en tilfeldighet setter ut på sammen med sin temmelig uortodokse venn Queequeg kunne vært veldig så interessant. Når det er sagt, så var begynnelsen av boka riktig så bra. Melville gjør en særdeles god jobb med å sette leseren inn i historien. Det er som å føle byen Nantucket en iskald vintermåned. Et Nantucket hvor hvalfangst er inntektskilden, og hvor ledig mannskap venter på tur for forhåpentligvis å mønstre på skipene som legger til kai. Karakterskildringene er heller ikke så verst, historien sett under ett - man blir kjent med både vertshuseieren, flere av mannskapet, Ishmael selv og det kameratslige forholdet som vokser mellom Ishmael og Queequeg - negeren som tilfeldigvis blir Ishmaels romkamerat - en mørkhudet villmann som skremmer de fleste med sitt utseende, som selger hodeskaller for å skaffe seg penger, som ber til en "avgud" og som aldri går til sengs uten harpunen sin. Men så faller interessen min. Av de 24+ timene boka varte så holdt jeg ut ca. 16 av dem. Da var det nok. Jeg orket rett og slett ikke flere wikipedia-oppslag. Dette ble altfor detaljert for meg, og detaljene var både uttømmende og søvndyssende. En altfor utvannet historie for meg, selv om jeg godt kan leve med digresjoner i ei bok. Så utålmodig er jeg så absolutt ikke... Men - hele tiden? Nope!

Jeg måtte flire litt da jeg gav opp Moby Dick og bestemte meg for å finne fram ei krimbok. Den første som lyste mot meg da jeg sjekket Kindle'n var Du skal lide, av Frode Eie Larsen. Har jeg ikke lidd nok akkurat nå? Jo det har jeg! Anbefaler jeg boka? Spørsmålet er vel heller: Er du en tålmodig sjel? Som ikke nødvendigvis trenger en historie å følge? Som liker hvalfangerlivdigresjoner av det særdeles detaljerte slaget? Om og om igjen? Da er boka definitivt for deg! Den ligger gratis på Amazon for Kindle her. Dere andre? Hereby warned!

Kilde: Storytel - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads, 1001-Lesesirkelen


 Over skyene er himmelen alltid blå!


.

15 kommentarer:

  1. Torn og ambivalent over here
    Tør nesten ikke si det, men undrer meg på om ikke dette er en bok man ikke burde latterliggjøres for å ha lest abridged utgave. (host host, men til mitt forsvar var jeg ikke klar over det, tror jeg). Hva tror du? Jeg kan ingenting om hvalfangst, som vil si at de sikkert kuttet all opplæringa, som er dumt hvis du er Strøksnes og trenger fisketips, men helt ok hvis man bare jakter på 1001kryss og skryterettigheter. (Som det er nå går jeg rundt og later som jeg ikke har lest, dvs, mm man finleser 1001lista mi og elefanthukommelse på kommentarfelt.)

    Det verste er at jeg ikke er sånn blå imot hvalopplæring. Så hvis planen din var repellent slakt, har du mislyktes. Jeg er intrigued. Dessuten er 24t ingenting. Brukte hele januar på 37t lydbok. Riktignok ganske grei, men likevel.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er ei bok man med hevet hode kan si at man har lest abridged! Spesielt om du kom deg gjennom versjonen... Kan ikke huske at du har skrevet om Moby, men det kan jo ha vært før min tid. Jeg jaktet kun på 1001-kryss og skryterettigheter, og konstaterer at det også står respekt av 16/24+ timer. Jeg er heller ikke blå mot hvalopplæring. Havet er interessant uansett. Og rett skal være rett. Melville har noen riktig så velskrevne, velfunderte og kunnskapsrike passiarer. Han sammenlikner f.eks. sin egen klassifisering av hvalgrupper med Carl von Linné sin inndeling, den svenske naturforskeren du vet, med kategorier for å klassifisere alle artene på jorda. Ingen tvil om at Melville var kunnskapsrik. Men at han var en mann av få ord kan man trygt ikke si.
      Dette var ikke repellent slakt, heller surmuling. Jeg ville så gjerne like boka, for den hadde mye godt ved seg, men boka vant over tålmodigheten. Jeg klarte bare ikke mobilisere de siste 8+ timene. Ikke fordi 24+ timers lydbok er så veldig lenge, men fordi boka rett og slett ble slitsom. Den ligger på Storytel, så nå har du en unik mulighet for å lese den fullstendige versjonen ;)

      Slett
    2. Nja, det kan nok bli liggende noen år på storytel, før jeg tar opp den tråden. Jeg har jo allerede krysset -).
      Det ble faktisk snakket litt om Moby Dick på Strøksnesgreia jeg var på igår. Paralleller i oppbygning mellom Havboka og Moby, monsteret en hovedhistorie full av distraksjoner osv. Strøksnes sa det var tilfeldig - og jeg tror han, for sykkelboka jeg leser akkurat no (bio), er også slik - midt i et sykkelrace - med biodetaljer som avstikkere. Et yndet grep tydligvis - og et som appellerer til meg - så hvem vet - kanskje kommer jeg til å trykke de 'kjedelige' delene av MB til mitt bryst??

      (Har allerede notert ned innledning til bioen - der jeg skrev om akkurat dette forresten, moby, strøksnes og løping/sykling. Alt smelter sammen -)

      Slett
    3. Etter bokjobben så skal jeg lese ferdig Havboka. Interessant at Strøksnesgreia tok opp Moby Dick. Jeg tenkte nemlig selv tanken da jeg satt og skrev omtalen, men er kommet kun 10% inn i Havboka så sammenlikningsgrunnlaget var noe magert.. Ikke det at digresjonene ble kjedelige som sådan, de var jo forsåvidt lærerike - men, de flyttet hele tiden fokus bort fra det jeg hadde sett for meg var hisorien i boka. Greit å gi en kanskje smal historie kjøtt på beina, men historien må ikke drukne i kjøttgryta. (Kryss er kryss, dette er vel ikke akkurat boka man gjenleser yr av glede ;)

      Slett
    4. Dere to juksemakere, altså. Kryss for forkortet utgave er ikke lov! Det blir heller ikke kryss for å gi seg før siste side er lest! Da kommer 1001-Gestapoen trampende med pekefingeren hevet. Skal jeg slite meg gjennom Moby før jeg dør, må alle andre slite seg gjennom også. Selv om vi dør av det. Noe jeg regner som veldig sannsynlig etter å ha lest denne nedslående, men svært troverdige rapporten fra Moby Dick-fronten. Er det bare jeg, eller er det meningen at leseren skal slite like mye med boken som Ahab sliter med Moby?

      For meg er det ikke lenger håp. Jeg har avbrutt to ganger etter å ha kjedet meg nesten til døde av introen på land. Jeg har alltid tenkt at det ville gå seg til hvis jeg kom over den verste kneika. Men hvis introen er den MORSOMSTE delen, er det bare å regne slaget som tapt. Kanskje vi burde jobbe for å få boken fjernet fra 1001-listen? Det virker mye lettere enn å lese den.

      Slett
    5. (Ja takk, blogspot, jeg vil gjerne motta varsler på epost.)

      Slett
    6. Prøvd er prøvd - kryss er kryss! Tenker du er glad for den konklusjonen der du sitter og sliter med de tre med muskettene. A way out! Det kalles å sikre seg. Noe som er viktig her jeg befinner meg og utforsker ukjent terreng på fjøla. Først, hvor vil jeg (lese boka/teste offpiste), deretter - hvor er point of no return (der man har lest langt nok til å fullføre, uansett hvor dårlig boka er/der man nettopp har passert siste sikre utvei), evt. velge å avbryte boka/kjøre safety first - dersom man kan risikere å dø av det.. Det ER meningen man skal slite med Moby Dick. Det er derfor boka er havnet på 1001-lista. Alt i livet skal ikke være enkelt. Ei heller leselister. Problemet med denne, som du også har erfart, man kommer ikke over kneika. Før man er ferdig - på alle vis. Introen er mest interessant (synes jeg), så anse slaget som tapt, og la oss heller gå samlet for å fjerne hvalen fra lista - en gang for alle!

      Slett
  2. Moby Dick er jo virkelig en av de sagnomsuste klassiskerne, så Well done til deg som gjennomførte selv om du ikke likte den spesielt godt.
    Jeg har nok ikke lest den, med unntak av resymeer en gang i tiden, kanskje en lightversjon maybe, husker ikke helt. Kanskje er det en eva de bøkene man tro man har lest fordi den hele tiden nevnes og refereres til..
    Men jeg har i alle fall sett den på Trøndelag Teater, og det var i fjor, og det var en veldig interessant versjon.:)

    Ha en flotters dag der borte.:)

    Pst.. og så minnet du meg på at jeg må finne min februarbok.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg trodde også jeg hadde lest den tidligere, helt til jeg startet på boka. Jeg hadde husket den - garantert :) Å se Moby Dick på teater kan jeg ikke forstå er mulig? Ja den teaterversjonen skulle jeg jammen likt å få med meg, mest for å sjekke ut hvilke av historien som faktisk kan presenteres på en scene!! Jeg antar forestillingen ikke varte 24+ timer :D
      Boka ligger på Storytel, men du meldte deg ut av den lyttetjenesten? Skal igang med ny Jon Fosse fra Storytel nå. Noe hektet, kan man si..
      Dagen ER virkelig flotters, men sambo jobber (kl er 13.20) så det blir kun en time og to i bakken idag. Sola skinner fra blå himmel. Herlig! (fikk nok regn forrige uke..)

      Slett
    2. Den har visst mange teaterversjoner, samt musicalversjoner.... Her er omtalen fra Trøndelag teater: http://www.trondelag-teater.no/forestillinger/moby-dick/
      det var visst i 2014, goda som tiden flyr....
      Nei, den varte ikke 24 t, men å illudere tid er ikke så vanskelig på en scene.

      Har meldt meg ut av Storytel, ja.. Uansett så hadde jeg ikke orket en lydbok på 24 t. Skrekk og gru.

      Slett
    3. Du verden (til linken) Nå er jeg enda mer nysgjerrig på Moby Dick på en scene! 24t er ikke avskrekkende i lydformat synes jeg, om storyen er fengende. Til forskjell fra denne.. Har lagt Indridason til side. Nå er jeg klar for testosteron og Jack Reacher hos Lee Child :)

      Slett
  3. Det første som slo meg etter å ha lest omtalen di - hvorfor er denne boka ei av 1001 bøker du må lese før du dør? Men så slo det meg. Lederen i 1001-komiteen er ganske sikkert hvalfanger :P
    Og så kan jeg jo glede meg over at jeg ikke har som mål å krysse av alle 1001-bøkene, for da slipper jeg å lese Moby Dick!
    Enjoy Canada!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skal se at 1001-komitéen er barnebarns barn og utbredt slekt av Melville! Du vet, han seilet også på de syv hav, og dengang hadde enhver sjømann med respekt for seg selv en kvinne i hver havn! = sammensatt og TILSYNELATENDE objektiv komité med flerfoldige nasjonaliteter samlet. (Det ingen har kommet på å sjekke er, at samtlige komitémedlemmer kommer fra et land med havlinje! Just sayin...

      Slett
    2. Just sayin, altså! Tror dette kanskje er noe vi får lov å tvangssnakke om den 12., eller ...?

      Slett
    3. Er tilbake til 12. Mars så da kan det tvangssnakkes på travelt! :-)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...