fredag 7. august 2015

Godtepose: 2 x Arnaldur Indridason, Ingvild H. Rishøi og Michael Cunningham

En liten stund siden sist, men det har blitt lest - litt. Nå er jeg imidlertid igang igjen, og selv om noen påstår at det aldri har vært sommer, og høsten har vart siden vinteren tok til ifjor, så starter ihvertfall jeg med høstgiven nå - uavhengig av enhver kalender og forvirret meteorolog. Juli og august har rommet mindre lesing enn normalt, men jeg har til gjengjeld lest gode bøker.

Jeg har for det første kommet skikkelig igang med islandske Indridason. Krim er flott på øret på travle dager, spesielt krim som siger sakte avgårde, har få karakterer, men hvor de til gjengjeld har skikkelig kjøtt på beina. Indridason bruker Island, og da i hovedsak Reykjavik som bakteppe til krimhistoriene sine. Spennende og annerledes.

Myren av Arnaldur Indridason
Dette er debutboka til Indridason på norsk og historien følger den middelaldrende og mismodige politietterforskeren Erlendur i jakten på den som sannsynligvis har drept Holberg, en gammel mann som bodde i en enkel og fattigslig leilighet i Nordurmyren i Reykjarvik. Til tross for at det islandske samfunnet ikke er særlig stort har Erlendur lite å gå etter, og de få sporene som han etterhvert finner peker tilbake til hendelser for mange år siden. Tema i krimplottet er genetikk og arvelige sykdommer. Jeg fant boka littegranne enkel i utgangspunktet, men historien er veldig godt fortalt og tar seg absolutt opp etterhvert. Erlendur er også en fin etterforsker som viser seg etterhvert å ha flere skjelett i skapet. Jeg likte veldig godt persongalleriet, karakterene bygger kjøtt på beina etterhvert og Erlendur er ikke så påtrengende tilstede som visse andre politietterforskere i tilsvarende serier. Lover godt, og anbefales om man liker stillferdig og troverdig krim.


Gravstille av Arnaldur Indridason
Boka Gravstille begynner noe mer grotesk enn hva som er ønskelig, og jeg sliter ennå litt med et bilde i hodet.. Se for deg et barneselskap og en toåring som sitter og gnager på noe, og det er ikke koteletten som ble servert tidligere, men et bein fra et menneskeskjelett. Urghh... Blir rent kvalm, men - det ødela ikke resten av historien. Heldigvis... Det viser seg at beinet kommer fra en byggeplass like i nærheteen av familien som feirer geburtsdag. Etter beinet blir analysert til å være 50 år gammelt eller deromkring så overlates saken til arkeologer, og får ikke førsteprioritet hos politiet. Erlendur klarer likevel ikke å slippe tak i liket, han interesserer seg nemlig for historiske saker, og i dette tilfellet ser det ut som om skjelettet - eller mennesket som det engang var - ble begravet levende, med en hånd som strekker seg oppover mot jordoverflaten. Temaet i denne i historien er tragisk nok familievold, og etterforskningen trekker inn både lokale helter, tyranner, uekte barn og amerikanske soldater utplassert i Reykjavik under andre verdenskrig. Igjen starter etterforskningen sakte, men sikkert. Går via parallelle saker før løsningen kommer overraskende på leseren. Jeg klaget i starte av boka på at den var altfor treig. Nå i ettertid er det sålangt den beste Indridason jeg har lest! 6'eren på coveret har den fullt ut fortjent. Anbefales!

Pling i Bollen - fine og ufine barnerim, Ingvild H. Rishøi
Dette her er herlig rimlek på høyt nivå fra Ingvild H. Rishøi. Hun er sterkt inspirert av André Bjerke og Inger Hagerup, noe jeg fant særdeles morsomt. Jeg skulle nemlig skrive særoppgave på VGS om Inger Hagerup, angret i siste liten og skrev istedenfor om - jepp, André Bjerke. Bakgrunnen for Rishøi's inspirasjon er at foreldrene leste mye Hagerup og Bjerke for henne i barndommen, og hun elsket selv rim og regler. Rimene er humoristiske, noen temmelig absurde, andre makabre - med andre ord en herlig blanding. Jeg lyttet til boka (ligger på Storytel) og der har flere av rimene fått melodi og vokalist. Bendik Kaltenborn har illustrert boka, og jeg har lest at han har gjort en fantastisk jobb. Jeg har ikke selv sett illustrasjonene. Jeg fikk litt sånn der Tor-Åge Bringsværd absurd følelse da jeg hørte flere av reglene. Fantastisk! Anbefales så absolutt.

1001-boka Timene av Michael Cunningham
For denne boka mottok Cunningham Pulitzerprisen. Tittelen har han hentet fra Virginia Wolffs arbeidstittel for Mrs. Dalloway, og hele boka er også skrevet som en gest til forfatteren Woolf. Vi møter tre ulike kvinneskikkelser i tre forskjellige tidsepoker som går gjennom liknende kriser i livet. Den ene er den urolige og talentfulle Virginia Woolf. Woolf sine tilbakevendende episoder av galskap er så skremmende og forstyrrende for henne selv at hun tar livet av seg ved drukning. Den andre kvinnen er Laura Brown, en gravid husmor som bor i California etter andre verdenskrig med sin man og tre år gamle sønn. Laura er ikke fornøyd med livet, og hver dag er en pine for henne. Det hun elsker å gjøre er å sitte for seg selv og lese Virginia Woolf's roman "Mrs. Dalloway". Laura kan ikke se for seg å leve dag etter dag et kjedelig liv som husmor i uoverskuelig fremtid. Hun vurderer sterkt det hun ser som sine to alternativ - flykte eller ta livet av seg. Den tredje kvinnen er Clarissa Vaughan, en redaktør som bor i Greenwich village. En av Clarissa eldste venner, Richard, er døende av AIDS. Richard har kalt Clarissa "Mrs. Dalloway" i årevis. Etterhvert som hun ser at Richard forfaller mer og mer, begynner Clarissa å gjøre opp status for sitt eget liv. Selv bor hun sammen med sin kvinnelige kjæreste og deres datter. Men Clarissa føler seg ofte koblet fra sine kjære, og hun er noen ganger overveldet av sitt eget liv og hvordan hun skal takle det.
Denne boka var mørk og tung og beskriver gjennomgripende tragisk ensomhet. Likevel er historien nydelig fortalt. Språket er subtilt og poetisk vakkert til tider og Cunningham skriver med en dyp følelse og kjærlighet til karakterene sine. Anbefales absolutt!

Kilder: Timene; egen bok - Myren, Gravstille og Pling i Bollen; Storytel


9 kommentarer:

  1. Ah, Gravstille likte jeg veldig godt, også The Hours (lest på engelsk) og Pling i bollen var fornøyelig. Ha en fin helg Marianne.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare MÅ ha krim på øret, Anita. Enkelt og underholdende :-)

      Slett
  2. Gravstille er også min Arnarurur-favoritt. Noen år siden sist, kanskje jeg skal ta turen innom Island på nytt snart...

    SvarSlett
    Svar
    1. Flere gode å ta av hører jeg rykter om. Jeg kjører annenhvert Arnaldur og Lee Child. En god kombo!

      Slett
  3. Gravstille er min arnaldurfavoritt også. Har lest alle utenom den siste, og det er mange gode, treern blant annet. Tenk at du plutselig skulle begynne med kronologi. Du fortsetter vel? Røsten neste? Jeg liker Nørve i denne serien. Han passer stemningen, og har en evil streak som kom til sin rett i Gravstille. Det er ikke ofte han tar det fram.

    Bokbloggtreffet Marianne? Jeg har ikke ord. Canada? Og Lillehammer?

    Og for å tvinge meg selv til å tenke på noe annet.
    .... Pling i Bollen var morsom og godlynt...

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ja, jeg fortsetter kronologien. Jeg har ikke mindre enn to serier som jeg hører på for tiden. Både Arnaldur og Lee Child - kronologisk, annenhver! Skulle (nesten) tro jeg var kurert -)
      Bokbloggertreffet er krise, 50 års dagen er enda mer krise... Og nå ser det ut for at jobben trumfer 12. september... Jeg padler alt jeg kan for å unngå trippelbooking... Hvorfor kan ikke SLIKE ting kronologiseres automatisk? Arghh...
      Canada selfstudies påbegynt såvidt. Neste mandag mini-me velplassert på folkehøgskole. Da er det dags for meg å sette i sving!
      Poe unnagjort. Festlig. Må sjekke neste bio og finne emne. Langtidsplanlegging er det eneste som (ikke) fungerer... -)

      Slett
  4. Har ikke lest noe av Arnaldur ennå, men har en ulest bok av ham i en av hyllene mine. På en skala fra 1 - 10. Hvor god forfatter er han?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil si at som forfatter får han 6/10. Som historieforteller 8/10. Jeg liker krim'en hans. Men man må like sakteflytendne, litt "gammeldags" krim hvor etterforskeren etterforsker. Her er det lite action og tempo. Mer som Jørn Lier Horst sin krim, hvor fokus er på møysom etterforskning. Ingen alkoholisert politimann med traumer, men Erlendur har et par skjelett i skapet. De er bare ikke dominerende. Prøv. Vel verd forsøket om du ikke krever høyoktan action.

      Slett
    2. Takk for svar. Har ikke noe i mot saktegående krim så lenge historien er god:)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...