torsdag 16. juli 2015

1001-boka "Røverbruden" av Margaret Atwood

Da jeg så den engelske tittelen på denne boka - The Robber Bride - og definitivt etter å ha lest den så er jeg ikke i tvil. Atwood er så absolutt inspirert av Brødrene Grimm's historie The Robber Bridegroom hvor en brudgom lokker med seg tre kvinner til en hule og fortærer dem. Atwood har imidlertid lagt historien sin til nåtidens Toronto, brudgommen er blitt til maneater'en Zenia og ondskapen går ut over tre av hennes skolevenninner, eller - etterhvert fiender: Tony, Charis og Roz.

Vi møter de tre kvinnene, nå i femtiårsalderen, på restauranten Toxique etter de har vært i Zenia's begravelse. Alle har de på forskjellig tidspunkt opp gjennom livet mistet både sine kjære, penger og tid til sin gamle skolevenninne Zenia som nå omsider (og gudsjelov) har havnet under torva. Tony ble frastjålet kjæresten sin og i tillegg satt i en situasjon som truet hennes akademiske karriere. Roz mistet sin ektemann og var nær ved å miste det velrenommerte magasinet som hun drev. Charis mistet både kjæreste, flere liter hjemmelaget grønnsaksjuice(!) og alle sine frittgående høner. Zenia's motto var at i krig og kjærlighet så er absolutt alt tillatt og hun går ikke av veien for verken noe eller noen for å få det som hun vil.

Det er Zenia's svik som knytter de gamle skolevenninnene sammen i voksen alder, og etter Zenia's begravelse møtes de for månedlige luncher. Her finner de etterhvert ut at Zenia har gitt hver av kvinnene forskjellige versjoner av sin egen biografi, skreddersydd til den enkelte for å kunne innynde seg i deres liv. Ikke én eneste versjon av Zenia er den virkelige sammheten, og som leser vet man heller ikke mer enn hva Zenia selv forteller Tony, Charis og Roz. Denne romanen, som andre bøker jeg har lest av Atwood, omhandler maktkamp mellom kvinner og menn, men det er også en meditasjon over vennskap og tillit. Hva er det som knytter mennesker sammen? Og hvordan kan felles skjebne bli felles trøst? Når det gjelder Zenia så kan hun representere flere kvinnesyn. Enten som den ultimate selvdrevne og oppegående kvinnen, eller som en forræder som misbruker tilliten til godhjertede venninner. Alternativt i det lyset som jeg så henne - som en selvsentrert egoist som med stor kløkt bruker krigen mellom kjønnene for å fremme egne interesser. Zenia selv påstod at hun var Tony, Charis og Roz' skytsengel som sparte dem for menn som ikke var gode nok for dem. Du skal jammen meg ha takk... En ting er ihvertfall sikkert, som leser glemmer man ikke Zenia for lett!

Margaret Atwood
Bildekilde: poets.org
Fortellerteknisk veksler historien mellom de fire kvinnene, og hvert kapittel er dedikert en av dem. Med 57 kapittel totalt sier det seg selv at vi får hendelsene som skjer vurdert fra flere synsvinkler og kan selv ta stilling til de forskjellige karakterenes reaksjonsmønstre og handlinger. Her er Atwood temmelig så unik. Hun har en egen evne til å skape levende og troverdige karakterer som etterhvert, når historien går sin gang, viser seg å ha flere lag. Kvinnene utvikler seg troverdig i takt med plottet og som leser sitter jeg og irriterer meg og gleder meg over personlighetsutviklingen og forholdet mellom dem. Atwood har en bevisst språkbruk og Røverbruden ble nok en eventyrlig og fantastisk leseropplevelse for meg. Det hviler en egen atmosfære over Atwoods fortellinger, og denne gang leste jeg for første gang en fullstendig vellykket oversettelse som evnet å ta vare på det som er så unikt Atwood'sk.

Les Atwood for den poetiske nerven som går gjennom hele forfatterskapet hennes, den fantastiske metaforbruken og beskrivelsene som sitter igjen ihvertfall for meg lenge etter at boken er ferdig.
"Pill ut én tråd, klipp, og historien rakner. Slik innleder Tony en av sine mer innfløkte forelesninger, den om spontanmassakrenes dynamikk. Metaforen har med veving å gjøre, eller strikking, og dessuten sysakser. Hun liker å bruke den: Hun liker anelsen av sjokk i tilhørernes ansikter. Det er sammenblandingen av husflid og massemord som gjør det: en blanding som Zenia nok ville ha verdsatt, hun som nøt den slags røre, den slags voldsomme motsetninger. Mer enn nøt det: skapte det. Hvorfor er fremdeles uklart."
Anbefales? Definitivt! Og les gjerne trilogien Oryx and Crake, The Year of the Flood og MaddAddam i samme slengen :o)


Kilde: Egen bok -  
Forlag: Aschehoug -  
Utgitt: 1994 -  
Sideantall: 574 -  
ISBN: 8203200389 -  
Utfordring: 1001-bøker, Goodreads


Som Zenia fra blomst til blomst...

.


12 kommentarer:

  1. Mette(mor møter massene) lånte denne til meg for 15 år siden, og det ikke er lengre siden. Hun likte den kjempegodt og ville at jeg skulle lese den. Men jeg tror jeg var for ung, jeg ga opp etter 50-100 sider, den fenget meg ikke i det hele tatt. Kan være at jeg hadde sett annerledes på det i dag :) God og grundig omtale - det liker jeg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Gro. Jeg digger Atwood, og denne var - igjen - en ny vinkling på kontrastene som går igjen i bøkene hennes - makt/underdanig, kvinne/mann, konflikt/fred, sant/usant. Disse kvinnene traff meg midt i hjertet, og jeg kjente meg igjen i mange av karaktertrekkene til dem alle. Også i Zenia. Jeg har vært ute for varianter av disse kvinnene opp gjennom livet. Og så er det kanskje riktig at man må lese akkurat denne boka i voksen alder? Jeg nærmer meg faretruende femti og kunne vært plassert midt i kvinnegruppen. Dersom du liker Atwood, prøv igjen. Kanskje du får en annen opplevelse denne gang? Hva var det som satte deg ut av boka?

      Slett
    2. Jeg husker ikke hva det var som satte meg ut eller gjorde at jeg ikke leste boken. Men jeg husker at det var denne på grunn av omslaget, veldig lett å huske :) Og at jeg ikke klarte å lese den.

      Men nå er jeg passert førti, så kanskje det hjelper? Det er noen bøker som en er for "ung" til å lese også tenker jeg, og jeg var nok muligens det :)

      Slett
  2. Flott omtale, en bok jeg må sjekke ut sånn småningom:) Ha fortsatt en god sommer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Anita. Jeg har bestemt meg for å ta for meg hele forfatterskapet til Atwood. Jeg kan ikke huske sist jeg har fått slik crush på en forfatter... Har The Blind Assassin stående i hylla mi også, så det blir nok neste Atwood ut - eller siste novellesamlingen som jeg har lastet ned til Kindle. Valgets luksusproblem :-) Ha en flott geburtsdag og helg!

      Slett
  3. Dette er favorittatwooden min, altså av de få jeg har lest, og det var ihvertfall det var jeg leste Oryx. Nei, faktisk tror jeg fremdeles Zenia leder, (hun er en sånn slander, Lila, Becky Sharp heltinne, man bare må beundre, motvillig selvfølgelig -). Takk for alt jeg ikke visste og aldri har tenkt på - Grimm/maktforholdene/kvinnesyn. Som Gro leste jeg den ung, ren nytelse, ingen refleksjon, derfor gleder det meg stort at jeg nå kan nylese/erindre gjennom din 'gullgode' førstelesing.
    Gleder meg også at Atwood har så mange bøker på 1001-lista. Lystlesingskryss!

    SvarSlett
    Svar
    1. Zenia er fantastisk (og skremmende beundringsverdig på mange vis) uten at jeg innrømmer det høyt. Hun vet hva hun vil og går for det, som en kløktig bulldoser. Atwood er toppers, har et par bøker til liggende av henne og skal porsjonere forfatterskapet hennes ut over de kommende månedene (årene?). Vil ikke gå lei. Atwoods 1001-bøker er definitivt lystlesing på høyt nivå, og jeg plukker dem med omhu.

      Slett
  4. Fin omtale! Jeg har tenkt å ta et dypdykk inn i Atwoods verden så snart jeg er ferdig med Murakami. Jeg ser jeg har mye å glede meg til :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du mye godt å se fram til. Jeg prøver å la være å lese hele forfatterskapet i en jafs. Atwood skal nytes som god rødvin, så vil jeg lenge ha gode bøker å se frem til :-) Murakami står faktisk på planen min for året. Han må jeg også lese kun innimellom, men av en helt annen årsak. Jeg elsket Kafka på Stranden, men trenger lang ladetid for å sette meg inn i det fjerne og diffuse universet som Murakami ser ut for å skape i hver bok. Murakami liker jeg faktisk best å lese på norsk. Det er nokså uvanlig for meg som helst leser engelske versjoner av oversatte bøker. Leser du Murakami på norsk eller engelsk?

      Slett
  5. Dritkult du har lest denne nå; jeg fikk den av min mamma i år, hun hadde vært på et loppemarked. Gleder meg til å lese den nå etter den gode anmeldelsen din! God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. To sjeler samme tanke på mamsen din og meg. Jeg kjøpte min i bruktbokhandel for en tid tilbake. Har en butikk i Stavanger som alltid har mange gode 1001-bøker i hyllene sine bare man har tålmodighet til å grave dem frem fra stablene. Har handlet i den bruktbokbutikken siden jeg var 6 år og føler meg fullstendig som hjemme. Pleier å si til innehaversken at jeg kommer for å rydde litt - da vet hun jeg blir en stund og graver og så får jeg kaffi og kake. Herlig sted. Håper du liker Atwood-boka. Skal bli spennende å se hva du synes! God søndag til deg :-)

      Slett
    2. Det høres virkelig ut som et herlig sted, en fryd å lese om kaffe og kakeserveringen! Å grave i stablene, enten i bruktbokbutikk eller loppemarked er spennende. Kanskje finner du en bok eller tre som er på leselisten? Ååå det kribler i magen av slikt.

      Ha en fin uke!

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...