tirsdag 16. juni 2015

Erfaringer fra en Facebook-fri måned

Det er rart med disse sosiale mediene. Før i verden da jeg var ung (og dinosaurene ennå levde), med én norsk TV-kanal og hele familien rundt boksen for å se tippekampen hver lørdag, så slo det meg aldri at verden skulle bli så aldeles annerledes for ungene mine som den faktisk er blitt. Antall TV kanaler har eksplodert, streaming av musikk og film (lovlig og ulovlig) er normalen og bærbar telefon (!) med TV- og film-, bok- og musikkapp'er er blitt allemannseie. Med de sosiale mediene i tillegg: Facebook, Twitter, SnapChat, Instagram og whatnot på mobilen så er dagene fyllt til randen med informasjon, kommunikasjon og derpå stigende irritasjon. Alle forventer å få tak i alle andre overalt, samtlige kriker og kroker er dekket av wifi og jobben gått fra å være en 8-16 mandag-fredag aktivitet til et 24/7/365 mareritt. Oppi dette kaoset tenkte jeg å teste en Facebook-fri måned. Jeg valgte meg mai. Ikke spesielt heldig..

For...

Det meste som kunne gå galt gikk galt, men måneden startet forsåvidt greit - det skal jeg ha. Med advarsel på Facebook flere dager i forveien om at jeg kom til å være borte fra sosiale medier (minus bokbloggen, det får da være grenser) så jeg allerede da implikasjonene av beslutningen min. Panikk i kulissene. "Vi må organisere neste forening, Marianne skal være AV FACEBOOK" !! Hurtigarbeidende sosiale grupper gikk rett i høygir for å få organisert mai med meg tilstede på ymse aktiviteter. Foreninger, geburtsdagspresanginnkjøp, lesesirkel, tvangslesekafé, 17.mai-feiring - og: GASP! Jeg er i en runde med 50-års dager, tenk om jeg går glipp av en invitasjon med kort svarfrist?!? Mye ble overført fra FB til SMS, det gikk da på et vis, men hjelpe meg så stor plass FB har fått i organisering av livet mitt! Tankekors!

Noe annet jeg ikke helt hadde tenkt på var alle innloggingene til andre web-sider jeg har knyttet mot FB-accounten min. Som GoodReads, VG, Aftenbladet, lokalavisen, Finn.no, m.fl. De krever at jeg er pålogget FB for autopålogging. Resultat: Jeg husket jo ikke direkteinnloggingen til disse og fikk ikke brukt nettsidene. Ikke direkte krise, men skikkelig irriterende, og en FB-inngripen jeg ikke hadde levnet en tanke før jeg så resultatet.

Så sluttet mobiltelefonen å fungere en morgen - etter å ha hatt et ublidt møte med flisegulvet på badet kvelden tidligere = null kontakt med omverdenen. Da grep panikken meg.

Backup av kontakter og kalender er for pyser. Jeg er ingen pyse. VAR ingen pyse... Resultat? Komplett ekskludering fra verden. Ingen Facebook, ingen telefon = ingen SMS, ingen telefonnummer (ok, husket papsen, sambo og en av de to ungene sine mobilnummer - ingen andre...). Og det verste - ingen kalender, som kun befant seg på telefonen. Kundemøter, lege, tannlege, frisør, personlige avtaler (hvorav mange ville vært - og ennå lå på Facebook) fikk meg til slutt å krype til korset. Facebook-avholdet varte i 2 uker - det er de dårligst organiserte og minst oversiktelige ukene jeg har hatt på flere år, og jeg måtte ty til å etterlyse mobiltelefonummer til nære venner via Facebook. Skremmende!

Det jeg imidlertid også erfarte - som udelt positivt - er at jeg definitivt ikke har verken kikker- eller stalkertendenser. Overhode! Det var rett og slett deilig å ikke få system overload av alle tidstyvene som mye av informasjonen på Facebook faktisk er. I mai fikk jeg god tid til å lese 10 bøker og mange gode bokblogger til tross for heftige arbeidsmengder (- som kostet meg litteraturfestivalen på Lillehammer... men det er en annen historie, og ikke Facebook-fravær-feil...).

Konklusjonen min etter 2 av planlagte 4 uker off-Facebook er, at programmet inkl. Messenger for meg er en fantastisk flott kommunikasjonsplattform for planlegging og organisering av private aktiviteter. Jeg ville ikke vært foruten om jeg kunne velge, men hadde ikke hatt problemer med å gå tilbake til telefonen heller. Det ER jo faktisk koselig å prate med folk også! *tankekors* Etter tidligere å ha skrellet bort (med hard hånd) ca 250 kontakter så er også FB'en min både oversiktelig og håndterlig. Jeg har få tidstyver, og jeg er etter avholdet mye mer kresen på hva jeg klikker meg videre inn på. Jeg sjekker mye sjeldnere feed'en min for nyheter, selv om FB surrer i bakgrunnen mens jeg jobber og jeg er mye mer kresen på hvem jeg slipper gjennom nåløyet. Jeg bruker faktisk mye mer tid på egen og andres bokblogger, men det er kun et gode ;-)



5 kommentarer:

  1. Interessant…:) Jeg bruker ikke så mye tid på nyhetsfeed, det har jeg stort sett gått lei, så det er tilfelig hva jeg får med meg. Men jeg følger med i en del grupper på fb, og de er interessante, og ellers er det noe organisering via fb-grupper også, dog ikke så mye som hos deg..
    Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har akseptert at FB er organisatoren min, men som deg - færre og færre news og heller flere grupper. Hvordan klarte "de" seg før i verden? :-)

      Slett
  2. Jøje meg, det var imponerende Marianne! I følge kjæresten min skulle jeg ha hatt en slik måned også, men han mente at jeg kom til å sprekke etter noen timer :) Vi er generelt altfor opptatt til å være online hele tiden, dessverre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Online døgndrift... men et avhold, om gjerne ikke en hel måned - kanskje bare de to ukene jeg var fraværende - setter det sosiale samfunnet vårt litt i perspektiv. Mine foreldre hadde telefon i nabohuset mine 5 første leveår, vi hadde faktisk ikke egen telefon fordi vi bodde ute på landet (nå bor det en hel bydel der..). Det gikk forbausende bra det også, og jeg leste bøker istedenfor å være på nett... Noe var faktisk bedre før...

      Slett
  3. Det er eit drøyt, drøyt grep. Torer ikkje å tenke på korleis eg hadde klart meg. Sjølve facebook kunne eg nok ha klart meg greit utan, men messenger? Min største tidstjuv. Trur meste det ville vore verre å gått utan messenger enn utan telefon. All ære til deg som haldt ut i to veker, og det har jo tydelegvis hatt mykje godt med seg! :)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...