MBIL-2019: Drømmefakultetet av Sara Stridsberg

Man Booker Internasjonal Langliste (MBIL-2019) ble sluppet i forgårs, og jeg må innrømme at denne langlisten alltid har vært mer interessant for meg enn den tradisjonelle Man Booker (bøker utgitt først på engelsk foregående år) listen.. Hva forskjellen er? På MBIL kan det befinne seg eldre bøker, men bøker som foregående år første gang ble oversatt til engelsk. En formidabel forskjell, og noe som i år har resultert i at ei svensk bok jeg leste sommeren 2014 (utgitt 2007) er på lista - Sara Stridsberg's Drømmefakultetet.

Jeg skrev noen ord om boka for fem år siden, men boka var så god og gjorde så dypt inntrykk på meg at jeg vil re-poste det jeg skrev dengang. Drømmefakultetet er utgitt på norsk, og Aschehoug skriver selv om boka:

"Drømmefakultetet er en roman, en litterær fantasi, og et rått, eksplosivt portrett av den amerikanske ekstremfeministen Valeria Solana. Hun var et ikon, berømt og beryktet kjent for to ting: Sitt manifest Scum (Society for Cutting Up Men) og for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Fortellingen om den evige, kompromissløse outsideren er skrevet i et nærmest hypnotisk språk det slår gnister av. Sara Stridsbergs suverene stilistiske lekenhet gjør denne romanen til uforglemmelig lesning.

Forfatteren fikk i 2007 Nordisk Råds Litteraturpris for denne romanen, og den er kåret til 2000-tallets beste svenske roman i Dagens Nyheter."

Sara Stridsberg
Bildekilde: albergbonniersforlag.se

Selv synes jeg romanen var en opplevelse av de sjeldne! Dette var rett og slett ei fantastisk godt skrevet bok om livet til det som engang var et særdeles ressurssterkt barn som kom fra en heller dårligere bemidlet familie og som endte opp som hore med et temmelig friskt syn på virkeligheten. Kraftig omsorgssvikt og incest til tross, hvilken skarp hjerne og hvilket engasjert menneske, på sitt vis... Dette var ei forunderlig, forstyrrende og sterkt urovekkende bok med et språk og en slagkraft jeg sjeldent opplever. Anbefales absolutt og definitivt!

Jeg har ingen planer om å gjenlese boka, til det syns jeg den var for heftig ved første gangs lesing. Det ville være dumt å forstyrre dette førsteinntrykket med å lese nok en oversettelse (til engelsk, men dog). Etter Drømmefakultetet har jeg lest flere bøker fra Stridsberg, og vil spesielt løfte fram Beckomberga - omtale HER. Du verden for ei bok det også var!

Har du ikke lest Sara Stridsberg så er du heldig! Du har nemlig fantastiske bøker tilgode!

Kilde: Egen bok - Utgitt på norsk: 2009 - Forlag: Aschehoug - Sider: 356

Utfordring: GoodReads, MBIL-2019

Er ennå i winter wonderland :-)

.

"Beckomberga" av Sara Stridsberg

Jeg har nettopp lest ferdig Beckomberga og er både full av og tom for ord samtidig som jeg er følelsesmessig totalt utslitt. For en roman! For en forfatter! Det er ennå tidlig på året, men denne boka kommer sannsynligvis til å toppe listene for 2017. Det er svært svært sjelden jeg blir så grepet av ord på ellers blanke ark.

Sara Stridsberg feide over landet for 9 år siden med boka Drømmefakultetet. Den traff meg som et ekspresstog. Jeg var derfor litt "bekymret" for Beckomberga som er min andre Stridsberg-roman, men all bekymring feid til side. Historien om Jackie og hennes alkoholiserte far Jim (James) er skremmende gripende, god, sørgelig, forhåpningsfull, mørk og oppslukende i all sin ærlighet.

Dette er en usedvanlig sterk historie om et barn som via ungdomstiden og opp til ung voksen alder får en tett knytning til mentalsykehuset Beckomberga hvor hennes psykisk syke og alkoholiserte far havner etterhvert og blir værende i flere år. Jackie er sterkt knyttet til sin suicidale far, men det er et hjerteskjærende og vondt enveisforhold. Hun besøker ham hver dag, enten etter skolen, eller istedenfor å gå på skolen, mens faren mørke sinn i all hovedsak er opptatt med andre kvinner på mentalsykehuset, både ansatte og innsatte, eller spinner rundt tanken på Jackies mor, hans fraskilte kone Lone, som han aldri klarer å glemme. Han verken kan eller egentlig vil bli frisk, og mener han har kontroll på alkoholinntaket. Han er også ærlig når det kommer til egne selvmordstanker, noe som selvfølgelig påvirker Jackie sterkt. Jim ønsker nemlig at datteren skal være tilstede når han etter å ha tatt nok piller vandrer ut i havet for å drukne seg selv... Jim slipper nemlig ut av Beckomberga mentalsykehus etterhvert. Farens mørke påvirker selvfølgelig også Jackie, og hennes største frykt er at dette mørket også blir videreført til hennes sønn Marion.

Sara Stridsberg
Bildekilde: albertbonniersforlag.se

Som i Drømmefakultetet maler Stridsberg her et visuelt og levende persongalleri, men med et mørkt og dystert bakteppe. Perspektivet forflytter seg gjennom historien. Noen ganger er Jackie fortelleren. Andre ganger er det Jim. Og innimellom kommer det også informative bolker om selve mentalsykehusets historie fra det åpnet i 1932 til det ble stengt i 1995. Kapitlene er korte, forflytningene er mange, men historien flyter enkelt og uproblematisk. Jeg kan ikke fri meg fra følelsen av at jeg hele tiden leser en dyster selvbiografisk roman, for den griper så aldeles inn i de innerste krokene av et menneskesinn. Det er så nakent, så gjennomgripende ærlig og direkte at det å spekulere i om dette er selvopplevd er uinteressant, selv om det selvfølgelig gir historien en ekstra dimensjon.

En vakker, mørk og rå roman med et språk og en stemning som grep meg innerst i sjela.

"Når drar du da, Jim?"
"Det kan jeg ikke si."
"Kommer du til å tenke på meg mens du svømmer din vei?"
"Jeg tror ikke jeg kommer til å tenke på noen ting."
"Kommer du til å ringe meg?"
"Hvis du vil."
"Et siste spørsmål bare."
"Ja?"
"Har du noensinne elsket meg?"
"Jeg vet ikke, Jackie, jeg vet ikke om jeg gjorde det."

Kilde: e-bok fått fra forlaget - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2015 - Sider: 338 - Utfordring: GoodReads, Off the Shelf

En kontrast til alt det mørke...

.