torsdag 29. oktober 2020

Sånn vil du ha meg av Inger Hagerup

Siste året på videregående skole stod det mellom Inger Hagerup og André Bjerke da jeg skulle skrive særoppgave. Jeg landet på Bjerke med De Dødes Tjern og parapsykologi som tema. Det gikk over all forventning, men det er Inger Hagerup jeg har vært trofast mot ever since. Jeg blir aldri lei diktene hennes. Det er nemlig noe der - kall det nostalgi - i de enkle og lette rimbaserte tekstene hennes som treffer meg. Hver gang.

Sånn vil du ha meg ble første gang utgitt i 1939. Andre opplag kom i 1988. 30 dikt om kjærlighet ble til 36 dikt i denne siste utgaven og gjenlesingen tok meg nok en gang tilbake i tid. Hovedtema i diktutvalget er forholdet mellom kvinne og mann, erotiske bindinger og kjærligheten i alle faser. Denne "nye" utgaven er også gjennomillustrert av kunstneren Tonje Strøm. Hun har sin egen, spesielle strek og alle tegningene er i sort/hvitt. En fin samling som jeg vurderer å anskaffe meg selv. Boka er denne gang lånt på biblioteket.

Diktet jeg først gjenkjente fra 36 år tilbake i tid var dette. Kanskje ønsket jeg meg, eller kanskje hadde jeg?

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd,
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.


Nostalgi kom og ta meg :-)


.

onsdag 28. oktober 2020

Havfruehjerte av Ingvild Lothe


Ingvild Lothe kom ut med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" i 2016 og den traff meg som en murstein i magen. Havfruehjerte kom ut i fjor og er en poetisk punktroman som beveger seg over de samme temaene - kjærlighet, vold, sorg, om et ufødt barn og hva dyrene kan bety for menneskene. 

Igjen skriver forfatteren om de tunge følelsene, og det ligger noe dystert over disse tekstene også. Et tungsinn og trykkende stemning, en urolighet i "jeg"-personen som kommer til uttrykk på hver eneste side. I hvert eneste punkt.

"Hjertet har satt seg fast i halsen, jeg er redd det er på vei ut av meg. Hjernen er et hull, en hul kjerne går gjennom skallen, fra venstre til høyre øre. Samfunnet er et hull, det får meg til å lyve for vennene mine. Jeg er så trøtt."

Drømmer. Observasjoner. Forventninger. Farger. Lys og mørke. Alt i salig blanding, men likevel med en rød tråd. Et "jeg" sentralt i teksten. Å så bra! Så mørk og deprimerende god. Ingvild Lothe fanger meg inn igjen. Et knyttneveslag av en punktroman. Du er likevel advart. Bør leses på en solfyllt dag. 





tirsdag 27. oktober 2020

Kielland på ny - Samvittighetskvaler: V. Hjorth, K. Auestad Danielsen, T. Broch Aakre, A. Kielland


Kapittel-festivalen i Stavanger feiret sitt 25-års jubileum i 2020. Temaet for jubileumsåret var Avtrykk, og avtrykket etter nettopp Alexander Kielland er en av grunnpilarene til Kapittel. Litteraturfestivalen markerte derfor jubileumet med en ny novellesamling inspirert av Kielland, hvor Vigdis Hjorth, Kristin Auestad Danielsen og Tiril Broch Aakre bidro med hver sin nytolkning av Kiellands novelle "En god samvittighet". Forordet til boka er skrevet av Tore Rem, Kielland-forsker og professor i litteratur ved UiO.

Boka er liten og novellebidragene er korte, men alle tre viser at Kielland sine tanker om kraften i litteraturen og forfatterens rolle i samfunnsdebatten er minst like relevante nå som tidligere. Boka starter med opprinnelsesnovellen "En god samvittighet" med de tre novellene "Det med dei to horene i butikken", "På folkemuseet" og "Festen" som nyskapende, men likevel underbyggende noveller over samme tema. Hva jeg synes? Utrolig bra!

Kiellands "En god samvittighet" ble utgitt i 1880 i samlingen "Nye Novelletter" og er historien om den velstående kvinnen som i beste mening oppsøker fattigkvarteret i byen for å gjøre en god gjerning, men som kommer på andre tanker etter å ha stått ansikt til ansikt med fattigdommens sanne ansikt. 

Lån boka på biblioteket. En bitteliten sak på under 100 sider, men som sier alt om hvor lite langt vi er kommet på ca 150 år...

 

En fin dag i Røssdalen, Forsand

 


 
 

mandag 26. oktober 2020

De mest interessante siden juli :-)

Det er aldri for seint med en oppsummering, for selv om det har vært manglende blogging siden juli så har det blitt lest. En god del, faktisk. De mest interessante bøkene kommer listet her.



En sjeldent god, selvbiografisk roman om illegal abort. Anbefales!
 
"Som singel 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt i hjemlandet hennes Frankrike. Ernaux innså fort at abort likevel var eneste mulighet. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet. Først forsøkte hun på egen hånd, med strikkepinner. Men da det ikke gikk, begynte jakten på en lege som kunne hjelpe, og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt. Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver fram glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass. "
 
 
 

Skikkelig, god og heftig hard core sci-fi! Dette er litt av en space opera, og liker du sci-fi så er Peter F. Hamilton en av mine store stjerner. Anbefales ikke til nye lesere av sjangeren, til det er denne boka og resten av serien noe i overkant. Men for et magisk plott, uten at det er mulig å gi et fornuftig sammendrag her. Google boka og serien, sjekk ut forfatteren og spenn deg fast for en murstein av ei første bok. Jeg lyttet til boka fra Storytel, Der ligger alle tre. You are hereby warned!
 
 

Jeg elsket forfatterens forrige bok Svermen og hadde derfor svært høye forventninger. Sommerfuglens Tyranni var god, men langt fra så god som den første. Litt nedtur for egen del, men anbefales likevel. Har du ikke lest Svermen? Gjør det!
 
"Luther Opoku er sheriff i en søvnig småby hvor livet går sin vante gang med småkriminelle, ulovlig narkotikaproduksjon og personalmangel. Under mystiske omstendigheter faller en kvinne ned i en kløft oppe i fjellene. Etterforskningen fører Luther og assistenten hans, Ruth Underwood, til et forskningsanlegg bortgjemt i fjellet, som drives av det mektige Nordvisk Inc., et høyteknologiselskap i Silicon Valley. Her blir de viklet inn i en kjede av utrolige og usannsynlige hendelser som fører til at Luther begynner å tvile på sine egne opplevelser. "
 
 


Langlistet til Bookerprisen 2020. Hva skal jeg si? Så enkel at det er pinlig. Lite skjer. Men så er det måten lite skjer på som likevel er besnærende. Forstår du? Denne kan ikke forklares, men må oppleves. 3 eller 5, 2 eller 4 stjerner? Vanskelig.
 
"Micah Mortimer is a creature of habit. A self-employed tech expert, superintendent of his Baltimore apartment building, cautious to a fault behind the steering wheel, he seems content leading a steady, circumscribed life. But one day his routines are blown apart when his woman friend (he refuses to call anyone in her late thirties a "girlfriend") tells him she's facing eviction, and a teenager shows up at Micah's door claiming to be his son. These surprises, and the ways they throw Micah's meticulously organized life off-kilter, risk changing him forever."
 
 
 

Jeg synes ikke den når heltt opp til Wolf Hall, men du verden for ei bok og og fantastisk, historisk trilogi! Jeg ble sjokkert da boka ikke kom på kortlista til Bookerprisen i år. Det var den av langlistebøkene jeg hadde aller størst tro på skulle komme videre. Anbefales!
 
"England. May 1536. With The Mirror and the Light, Hilary Mantel brings to a triumphant close the trilogy she began with Wolf Hall and Bring Up the Bodies. She traces the final years of Thomas Cromwell, the boy from nowhere who climbs to the heights of power, offering a defining portrait of predator and prey, of a ferocious contest between present and past, between royal will and a common man's vision: of a modern nation making itself through conflict, passion and courage."
 
 
 

Svært svært god bok fra Vigdis Hjorth dette. Hun er en mester i å beskrive dysfunksjonelle/spesielle/utfordrende mor/datter forhold. Dette må være ei av de aller beste bøkene jeg har lest fra forfatteren. Og jeg har så langt lest ti av bøkene hennes. Anbefales sterkt!
 
Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.
 
 
 

Jeg tror jeg har lest det aller meste Renberg har skrevet og tør å påstå at dette er den aller beste boka hans noensinne. Det er noe med karakterene til forfatteren som griper rett inn i leselysten min, og etter at Renberg begynte å skrive på nynorsk så har bøkene hans blitt uimotståelig bra. Joda, jeg elsker Texas-serien hans også. Men med denne sisteboka tar han virkelig kaka. Jeg gleder meg stort til å følge forfatterskapet videre. Spesielt morsomt er det at både Renberg og jei er fra Madla like utenfor Stavanger. Mer lokalt kan det neppe bli :-)
 
"Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit."
 
 
 

Jada, mer Renberg. Denne hadde jeg lagt bort for å nyte. Nå var det dags. Deilig nostalgisk tilbakeblikk på livet til en gammel dame. Jeg elsker å vandre rundt i Renbergs Stavanger, denne gang på bokmål, men likevel :-) Anbefales!
 
"Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?
Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.
Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?
Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».
I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær."