onsdag 13. november 2019

Parhestene Renberg og Knausgård

November er sakprosamåneden over alle, og for første gang har jeg tatt måneden seriøst på ordet. De siste tre bøkene jeg har lest er sakprosa, og jeg holder på med min fjerde. Hvorfor har jeg ikke lest mer sakprosa tidligere? For å spørre på renbergsk: HÆ?

Hvorfor Tore Renberg og Karl Ove Knausgård sånn plutselig i november? Ja si det, utslag av tilfeldigheter sannsynligvis. Jeg leser Knausgård (men ikke Min Kamp-bøkene). Jeg leser ALT av Renberg, fordi han er ... Renberg. Så har det seg sånn at de var venner før i verden og fant hverandre i samme lidenskapen for litteratur, popmusikk og ambisjonen om å bli forfattere. Velrenommerte sådanne. Begge hadde fedre som drakk - ja, jeg har lest nok om og fra dem til å vite det. Så der stod jeg da, blant Superparkens bokhyller - det nye, kombinerte skolebygget og folkebiblioteket på Tau - og fant kompisene like ved siden av hverandre i hylla. De måtte få bli med meg hjem. Og bøkene deres? Anbefales! Begge to... faktisk!


Knausgård sin Uforvarende er ei lita bok i den nye serien (2018) til Forlaget Oktober som de har kalt Lese, skrive. I denne serien er det så langt utgitt fire bøker. Felles for bøkene og de utvalgte forfatterne er at forlaget har invitert dem til å reflektere over egen skrive- og leseprosess.

Det skal innrømmes at jeg var temmelig interessert i hva det var som fikk Knausgård til å bevege seg helt ytterst på kanten av den selvfremstillende litteraturen - navlebeskuelsen - som forfatter. Det gir denne lille boka et fint innblikk i. Hvordan forfatteren jobbet mot skrivesperrer, det sterke behovet for å bli forfatter selv om alle hans tidlige forsøk ble refusert igjen og igjen. Og igjen.

Boka åpner med: "Spørsmålet om hvorfor jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk." En spennende inngang til en svært åpen og direkte Knausgård som virkelig graver til bunns i egne utfordringer som forfatter. Den kan gi trøst til de fleste som går rundt med en skribent i magen. Som meg. Boka er pitteliten. 75 fysisk små sider, men likevel pakket med gjennomtenkte refleksjoner. Såpass bra, at jeg faktisk har bestilt boka til odel og eie, siden dette eksemplaret må returneres til biblioteket.

Kilde: biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2018 - Sider: 75 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


Så Renberg på fest. Quite another cup of tea entirely. I denne boka tar nemlig forfatteren for seg tre andre forfattere, og hvorfor han synes å lese dem er som å gå på fest. Boka er et resultat av tre foredrag som Renberg holdt for fulle saler på Litteraturhuset i Oslo. De tre favorittforfatterne er franske Honoré de Balzac, svenske Selma Lagerløf og islandske Halldor Laxness. Med andre ord tre episke klassikere løftet fram i lyset igjen.

Ble jeg solgt? Ja, jeg ble solgt. Renberg er en eminent foredragsholder og det skinner gjennom i tekstene, som forøvrig er mer eller mindre ordrett fra foredragene. I tillegg kommer det i boka her et svært interessant forord fra forfatteren selv, som spinner rundt spørsmålet: "Er det sånn at måten vi omtaler en opplevelse på er med på å forme opplevelsen?" Dette, og påstanden om romanens død, er inngangen til de tre foredragene. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne også. Jeg kommer definitivt til å lese Balzac, jeg kommer med stor sannsynlighet å lese Lagerløf. Laxness? Hmm.. Den må vokse litt mer på meg, men det lille jeg fikk innblikk i fra Renberg pirret definitivt interessen. Mulig jeg må gjøre et forsøk der også. Via biblioteket i første omgang ;-)

Dette er bare to av bøkene i sakprosanovember. Det kommer definitivt flere. HOlder på med to parallelle akkurat nå. Like spennende! Stay tuned - og velg en sakprosabok du også!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2012 - Forlag: Oktober - Sider: 132 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


..




12 kommentarer:

  1. Eg har lest Ingrid Z. Aanestad si bok i serien, Kva hender i romanen?, og den var ikkje verst. Begge dei du nemner skal eg reservere på biblioteket :-)

    I november har eg lest om dronning Elizabeth (litt repetisjon for min del), eg har lest om kronprinsesse Märtha (så tørr og keisam), "Hjemlandet" (redigert av kronprinsessa) har fleire gode tekstar (blant anna av Knausgård) og eg har lest essays av Toni Morrison.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er du også godt igang med sakprosa! Jeg liker jo egentlig sakprosa veldig godt, men prioriterer det bort "i hverdagen". Det må jeg slutte med! Jeg lærer jo så mye! Tørr og kjedelig om Berta Louise? Hun som er så fargerik om dagen ;-) Jeg har flere gode sakprosabøker på gang. Skriveboka, bla. Men den mursteinen kommer jeg til å lese stykkevis og delt, tenker jeg. Litt vel mye sak... November er fin!

      Slett
    2. Ikkje om Märtha Louise - om farmora som reiste til USA under krigen ;-)

      Slett
    3. Aha! Så mye vet jeg om kongehuset vårt 😉 Jeg burde kjent deg da min mormor levde. Du hadde hatt et lass av gode bokanbefalinger til henne! Hun hadde selvfølgelig bilde av Kong Olav på veggen 😊

      Slett
    4. Eg har eit lass av gode anbefalinger om du blir interessert ein dag ;-) Eg har ikkje bilder på veggen, men eg har ein hyllemeter i bokhylla med bøker om ulike monarki (ikkje bare norsk) og eit par pynteting med kongelige.

      Slett
  2. Eg les ikkje sakprosa i november. Min sakprosa i november er stortingsmeldingar. Kanskje eg skulle blogge om der...
    Men eg fekk lyst til å lese sakprosa av desse to etter teksten din. Takk for tips.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja stortingsmeldinger ville ihvertfall vært et kjærkomment avbrekk 😉 Jeg er egentlig svært glad i sakprosa OM språk, litteratur og skru e teknikker. Jeg setter bare så altfor liten lesetid av til sånne bøker. Det må jeg få gjort noe med nå når jeg nekter å motta bøker jeg må merke med reklame om det er leseeksemplar. Jeg klarte meg godt uten dem tidligere. Tror ikke jeg er verre ut nå 😊

      Slett
  3. Er det en ny ting det, at man skal lese sakprosa i november? Eller har jeg lagt under en stein for dette har jeg ikke fått med meg før nå. Leser litt sakprosa men ingen av de du nevner her har jeg lest. Leste min aller første Knausgård tidligere i høst og det gav absolutt mersmak så den skal jeg definitivt kjøpe meg. Renberg har jeg ikke lest så mye av men har likt de to jeg har lest og vil se litt nærmere på denne og ikke minst den nyeste romanen hans. Tusen takk for gode tips :-=

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan Beathe. Sakprosaprisen deles ut i november på Litteraturhuset i Oslo, samtidig som Stavanger har en sakprosafestival som også går av stabelen nå i november. Det er nok derfor november på et vis er blitt sakprosamåned. Fint fokus, synes jeg. For jeg leser absolutt aller mest skjønnlitteratur resten av året (med mindre jeg finner interessante fagbøker innenfor litteratur). Mye interessant og bra der ute om man bare har øynene åpne for den typen litteratur også, noe jeg ellers har vært litt vel dårlig med. Så nei, du har ikke levd under en stein, men bare hatt fokus på det vi vanligvis leser. Aldri for seint å dedikere en måned til sakprosaen ;)

      Slett
  4. Fin vri på den blogg-posten om to forfattere jeg liker godt, kanskje Renberg best.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Randi, og enig. Jeg liker Renberg best av de to. Kanskje fordi vi er oppvokst i samme bydel og jeg kjenner igjen mye av det han skriver, men også fordi han treffer meg bedre med romanene /teksten sin. Flotte forfattere begge to uansett preferanse. Renberg er best å foreldra. Og best i intervjusituasjoner. Han gir hele seg. Det liker jeg.

      Slett
  5. Ja, disse to herrene kan en gjerne lese, i november og ellers.Jeg har lest Renbergs bok om litteraturen, men ikke denne lille av Knausgård. Ellers har jeg lest nesten alt av han, essays og bøker. Må innrømme at jeg liker han svært godt. Begge to er flotte forfattare! Bra med litt sakprosa innimellom.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)