søndag 27. oktober 2019

De fire første i Planetfall-serien av Emma Newman


Det har vært stille på bloggen en liten stund. Det har flere årsaker, men en av dem er at jeg har lest fire bøker på rad fra en og samme forfatter i en og samme serie, og det mest fornuftige ville være å skrive om alle fire under ett. Bøkene er nemlig svært bra og bør ikke skilles. Likevel sitter jeg noe småirritert tilbakelent her. Fjerdeboka er selvfølgelig ikke siste boka i serien, og nå må jeg vente! Tålmodighet er en dyd jeg dessverre ikke fikk utdelt så mye av, men tror ikke det hjelper så mye å purre på forfatteren.

I førsteboka Planetfall møter vi en gruppe idealister som er på vei ut i verdensrommet i romskipet Atlas, til en planet som skal kunne avsløre sannheten om menneskehetens plass i kosmos. En uberørt, beboelig klode ennå uten mennesker, ikke forgiftet ei eller merket av krig. På denne planeten mener Lee Suh-Mi at de også vil finne Gud, men hva finner de? Og hvorfor møter de andre mennesker der? I de påfølgende tre bøkene treffer vi flere forskjellige karakterer som har tilknytning til romskipet Atlas og en ideologisk gruppe som kaller seg The Circle. Hva er sammenhengen mellom ideologene og Atlas? Hva er gjemt i tidskapselen som skal åpnes førti år etter romskipet forlot jorden? Og hva vil menneskeheten gjøre nå når det nesten ikke er mulig å dyrke mat på moder jord? Gjøre opprør? Men hvordan og med hva?

Emma Newman
Bildekilde: fantasticfiction.com
I utgangspunktet høres kanskje dette ut som nok en sci-fi/dystopi i en voksende skog av dystopier, men  hvor action vanligvis driver handlingen videre så er det karakterene som bærer hele vekten her. Emma Newman har klart å bygge et særdeles troverdig og komplekst persongalleri, der det stadig dukker opp overraskelser. Ikke bare på personnivå, men også hvordan psykologien i grupper kan påvirke enkeltmennesket.

Selv om serien helt klart tilhører sci-fi sjangeren så er den ikke overøst med kompleks teknologi. Noe jeg forsåvidt er veldig glad i selv, men denne gang er det noe så lite håndfast som den menneskelige psyken som står i hovedfokus. Og det er her forfatteren har klart å gjøre det geniale. Som leser sitter man nemlig og tenker, hva ville jeg gjort om jeg ble utsatt for a) eller b)? Gått for c)? Her er det virkelig bare å la seg rive med i historien. Jeg vil ikke røpe noenting som helst, men advarer heller: du vil bli hektet! Sett av tid til fire bøker :-)

Bokserien er ennå ikke oversatt til norsk, jeg vet heller ikke om eller når den vil bli oversatt. Men engelsk versjon finnes, både i bokform og på Audible i lydbokvariant. Jeg har vekselvis lest bok og lyttet til serien. Audible har en svært god innleser, så den anbefaler jeg virkelig om du liker lydbokalternativet.

Emma Newman er en britisk forfatter som skriver mørke noveller, sci-fi og urban fantasy romaner. To andre serier jeg definitivt skal kikke nærmere på av forfatteren er Split Worlds og Industrial Magic. Informasjon om disse finner dere på Fantastic Fiction. Foruten å skrive er hun også vertinne for den Hugo-nominerte podcasten "Tea and Jeopardy" som jeg nok må sjekke ut.

 Kilde: egne bøker/lydbøker - Utgitt: 2015-2019 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads


Kaffe og vin på en søndag?
Jepp, det er lov!







.

lørdag 12. oktober 2019

"Dyrene i Afrika" av Erlend Loe

Hadde noen fortalt meg at jeg ville like en bok om sodomi, eller - på godt norsk - sex mellom mennesker og dyr, ja da ville jeg ristet kraftig på hodet og ledd både høyt og lenge av akkurat den påstanden. Vel, jeg har ledd. Høyt, om enn ikke så lenge om gangen. Nettopp av ei bok om skjending av dyr. Og den som fikk meg til det var vel kanskje ingen bombe, Erlend Loe. Jeg fatter ikke helt hvordan han a) kommer på idéene sine, b) klarer å skrive så distansert absurd om alt fra dyresex via runking på naboens kommode til mennesker som går av skaftet fordi de taper en runde krokket med sin bror og c) kommer unna med det i norske medier. Vel, noen runder med irriterte innlegg i aviser finnes jo, men noen større skandale har han ennå ikke klart å stelle istand. Ei heller med Dyrene i Afrika.

Så hva går denne boka i? Den handler om noe så enkelt og grunnleggende som følelsen av å ikke helt høre hjemme i det samfunnet man er født/havnet inn i og om dragninger og tilbøyeligheter som kanskje ikke kommer helt til overflaten hos hvermansen. Vi møter fem personer som ikke kjenner hverandre i utgangspunktet - en filmklipper, en svært suksessrik serieromanforfatter, en kvinnelig politietterforsker, tannlegen Vidkun (fra tv-serien Kampen for tilværelsen) og en homofil zoolog. Alle lever såkalte normale liv, til de nokså tilfeldig havner på det samme fordraget om dyrevelferd.

Men hvorfor skjende? Jo, for nettopp å sette fokus på hva menneskene gjør og i flere tiår har gjort mot planeten vår, moder jord. Med å skjende de ville dyrene i Afrika og dokumentere dette for verden å se vil denne gjengen gjøre som den norske miljøorganisasjonen Fuck-for-Forest gjorde under Quart-festivalen i 2004, nemlig skjende dyr offentlig for å få fokus på ...bevaringen av artsmangfoldet. Menneskene fucker med jordas flora og fauna, Vidkun & Co skal fucke ville dyr i Afrika.

Erlend Loe
Bildekilde: VG
Denne boka må bare leses. Det er nemlig helt umulig å forklare hvilken sinnsstemning den kommer til å sette akkurat deg i. Jeg lo høyt flere ganger, og HØRTE Loe selv lese boka inni hodet mitt underveis. Ikke fordi at jeg liker å lytte til lydbøkene til Loe der han selv har lest dem inn - det er en lidelse for meg - det går jo så aaaltfor treigt, men fordi jeg nettopp hørte ham på Kapittel-festivalen og har lydbildet av ham i hodet ennå.

Historien er definitivt best i perioden der disse vidt forskjellige menneskene møtes og begynner å planlegge denne famøse turen. Alt fra hvordan de trener seg opp til å skjende villdyrene (ved hjelp av bla. et tigerskinn) via hvem de skal benytte som lokalkjente i Afrika (de finner etterhvert firmaet Fauna Fuckers) til hvordan de skal klare å finansiere stuntet. Det er en absurd farse fra ende til annen. Etter ankomsten til Afrika skjer det også mangt og mye uten at jeg vil spoile det her, men førstedelen er altså morsomst. Sistedelen er faktisk og utrolig nok, mest realistisk - i den grad dette kan nærme seg realismen overhode. Mer kan jeg ikke si.

Det er Loe, det er sært, det er herlig og det er annerledes. Rynker du på nesa? Ikke lese boka, sier du? Vel, da går du definitivt glipp av noe veldig spesielt, for det er ingen fare her. Bare en forfatter som (nok engang) på genialt vis evner å sette fokus på hva som skjer i samfunnet rundt oss og hva vi nordmenn er/burde være opptatt av? :-)


Kilde: egen bok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2018 - Sider: 332 - Utfordring: GoodReads


Gepard jeg traff i Sør-Afrika
Nei, jeg skjendet IKKE denne ;-)






LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...